- Hva med en «Gyudon»? Eller en «Korroke»? undret Robinson.
- Beklager, men her kommer jeg til kort, svarte Fredag, som også studerte den kortfattede, men noe kryptiske menyen.
De hadde tatt plass ved et av bordene i annen etasje på Night Pig, off-Torggata, området som for få år siden i hovedsak besto av kebabsjapper, men som nå er et av de hippeste strøkene i Oslo. Night Pig har en walk-in bar i første etasje, og en restaurantavdeling i andre hvor man kan reservere bord. De kaller seg en izakaya, i Japan et skjenkested som også serverer småretter til inntaket av flytende føde, i hovedsak sake og øl. Foruten Japan har innehaverne av Night Pig hentet inspirasjon fra Taiwan og Kina.
- Etter alt å dømme går det allerede så det suser her, sa Fredag og tittet rundt seg i det rustikke lokalet som denne vinterkvelden var fullt av unge, urbane spisegjester.
- Vi anbefaler tre retter per person, sa en engelskspråklig kelner med bred australsk aksent. Han var heldigvis av det tålmodige slaget, og forklarte tydelig og sakte spørsmål om alle «låneordene» i menyen. «Gyudon» er en rett bestående av ris og kjøtt. Og «Korokke» er rett og slett den japanske omskrivningen av krokett. Og så videre.
- Men det er pussig at menyen, som i tillegg til engelsk fordrer en viss kjennskap til japansk. Hipt og kult og alt det der, helt sikkert, men vi er tross alt i Oslo, bemerket Robinson. Hvorpå Fredag skyndte seg å bestille sake og japansk øl til dem begge – for å dempe følelsen av at de stadig befant seg i Oslo.
«Pig Skin and Roe», en tallerken sprøstekt svineskinn i lette og luftige flak, servert på en lekker dippsaus av majones, chili og rogn, var den første av sju retter. Alle egnet seg ypperlig til å dele, ifølge servitøren, som langt på vei hadde rett. En liten tallerken med sashimi av hamachi fulgte. De rå fiskefiletene var spenstige og delikate, her dandert med litt chili og appelsin, foruten wasabi og ponzusaus.
- Aldri feil med rå fisk, sa Robinson og hevet sake-glasset.
«Pollock Fritters» var den neste retten som kom på bordet.
- Dere kjenner kanskje til takoyaki, spurte kelneren, men ventet ikke på svar.
- Disse små runde blekksprutbollene som er veldig populære i Japan. Dette er en variant laget på sei, forklarte han.
Robinson og Fredag forsynte seg med hver sin bolle, som kom med tonkatsusaus og majones, overdrysset med løvtynne bonitoflak.
- Bollene er kanskje litt løse i fisken, kommenterte Fredag. - Men her er det mye smak og høy umamifaktor.
- Vil du spise god, rustikk mat uten å tømme lommeboka er dette stedet
Et fat med tre gyoza med tilhørende dippsaus var neste rett.
- Dumplingene er gode, dampet, og så sprøstekte på en side. Men siden konseptet er at alt skal kunne deles, hadde det vært smartere å servere fire i stedet for tre, mente Robinson og ga galant bort den tredje til makker Fredag.
Night Pig tilbyr også fem forskjellige varianter av «bao», fylte, dampede hveteboller, også kalt taiwanske hamburgere. Robinson og Fredag sto over torsk og tofu, og valgte heller sideflesk og and. Kombinasjonen av saftig svin, hoisinsaus, peanøtter og koriander, var søtt og godt. Det samme gjaldt andefyllet som hadde fått følge av syltet rødkål og vårløk. Bollene var i minste laget, så bestillingen ble doblet, noe verken Robinson eller Fredag angret på.
- Klar for dessert? Vi må ikke glemme at vi er på en izakaya, hvor flytende føde er vel så viktig som fast, sa Fredag og gikk for «Sorbet and Sake». Robinson slo følge. En frisk hjemmelaget eplesorbet, akkompagnert av nok et glass risvin fikk derfor avslutte et hyggelig og eksotisk måltid.
- Men jeg lurer på om ikke maten kler bardisken vel så bra som et bord i andre etasje, mente Fredag.
Noe Robinson sa seg enig i.
- Neste gang slår vi oss ned i baren. Ja, for det frister til gjenbesøk?
Fredag nikket entusiastisk og benyttet sjansen til å briljere med sine språkferdigheter:
- Hai!
