MILLIONBOT: Fem soyaselskaper får svi for å ha kjøpt soya plantet på ulovlig, avskoget land i Brasil. Et av selskapene er Bunge, hvor både DB, Nordea og Oljefondet har eierandeler. Foto: Jim Wickens
MILLIONBOT: Fem soyaselskaper får svi for å ha kjøpt soya plantet på ulovlig, avskoget land i Brasil. Et av selskapene er Bunge, hvor både DB, Nordea og Oljefondet har eierandeler. Foto: Jim WickensVis mer

Avslørt av brasilianske myndigheter:

Oljefondet medeier: Nå får soyaversting millionbøter for avskoging

Selskapene får svi for å ha kjøpt soya plantet på ulovlig, avskoget land. Brasilianske myndigheter ilegger millionbøter.

Dagbladet avslørte nylig at Oljefondet og flere norske banker har eierinteresser i omstridte soyaselskaper. Et av disse selskapene, amerikanske Bunge, er nå bøtlagt av brasilianske myndigheter for å ha bidratt til avskoging i Brasil.

BEKYMRET: DNB har framskyndet et planlagt møte etter at Bunge ble bøtlagt. DNB har eierandeler i amerikanske Bunge. Foto: DNB.
BEKYMRET: DNB har framskyndet et planlagt møte etter at Bunge ble bøtlagt. DNB har eierandeler i amerikanske Bunge. Foto: DNB. Vis mer

DNB følger situasjonen nøye og har framskyndet et møte med den amerikanske soyagiganten.

Oljefondet medeier: Nå får soyaversting millionbøter for avskoging

Saftige bøter

I alt fem selskaper og en rekke bønder må ifølge Reuters ut med til sammen 29 millioner dollar, nesten en kvart milliard norske kroner.

Det er store penger i soya. Soyabønner er en av verdens viktigste proteinkilder for både mennesker og dyr. Hvert år produseres rundt 320 millioner tonn på verdensbasis. Det krever enorme arealer i land med varmere vær. Norge har ikke klima til å dyrke soya.

Ifølge brasilianske myndigheter skal enkelte selskaper ha betalt for soyaen på forhånd. På den måten fikk bøndene midler til å hugge ned skogen - og deretter dyrke bønnene.

- Mer direkte involvert går det knapt an å bli, sier policyrådgiver Anne Leifsdatter Grønlund i Regnskogfondet.

IKKE OVERRASKET: - Soyaselskapen har ikke kontroll, sier policyrådgiver Anne Leifsdatter Grønlund i Regnskogfondet.
IKKE OVERRASKET: - Soyaselskapen har ikke kontroll, sier policyrådgiver Anne Leifsdatter Grønlund i Regnskogfondet. Vis mer

Ifølge brasilianske myndigheter er situasjonen særlig alvorlig i regionen Matopiba, der ulovlig avskoging skjer langt raskere enn i andre regioner innenfor den såkalte Cerradoen, savannen.

Brasiliansk lov forbyr planting på ulovlig avskoget jord. Lovverket spesifiserer også at all handel og investeringer relatert til slike arealer er ulovlig og straffbart.

Artikkelen fortsetter under annonsen

3000 tonn

Det brasilianske miljødirektoratet IBAMA gjennomfører av og til målrettede kontroller av hele produksjonskjeden. Det var under en slik kontroll at de fem soyaselskapene kom i søkelyset.

Ifølge IBAMA skal selskapene ha kjøpt nesten 3000 tonn soya produsert på ulovlig avskoget jord.

BETALTE PÅ FORHÅND: Soyaselskapene vedkjenner seg ikke avskogingen. Samtidig skjer den med rekordfart. Foto: Jim Wickens
BETALTE PÅ FORHÅND: Soyaselskapene vedkjenner seg ikke avskogingen. Samtidig skjer den med rekordfart. Foto: Jim Wickens Vis mer

Regnskogfondet er ikke overrasket.

- Nei, dessverre. Enorme områder avskoges i Brasil hvert år, og vi vet at de store soyaforhandlerne ikke har kontroll på forsyningskjedene sine. Dette vises tydelig når bøndene de kjøper fra bevisst går inn i områder hvor myndighetene har forbudt all produksjon, kjøp og salg. Det er alarmerende, sier Grønlund

«Operasjon soyasaus»

Den brasilianske storkontrollen med det klingende navnet «Operasjon soyasaus», har skapt røre - nasjonalt og internasjonalt. Myndighetene varsler nå opptrapping av kontrollene.

- Vi er nødt til å få utryddet alle illegale punkter i forsyningskjeden, sier Renê Luiz de Oliveira, leder for håndhevelse av miljøkriminalitet i IBAMA, til Reuters.

Både DNB, Nordea og Oljefondet er medeiere i Bunge.

DNB hadde møte med Bunge senest i februar i år. Selskapet oppga da en sporbarhet på 80-90 prosent av sine soyabønner. Målet er 100 prosent sporbarhet innen 2025.

De tre norske investorene sa nylig til Dagbladet at de synes «Bunge er på god vei» og at de heller vil bruke sin eiermakt til å påvirke selskapet innenfra.

Bunge nekter

Bunge skriver til Dagbladet at selskapet respekterer mennesker og miljø og følger internasjonale bestemmelser. Selskapet vedkjenner seg ikke et kjøp på 225 tonn ulovlig dyrket soya og vil ikke vedta boten.

- Vi vil forfølge saken i alle tilgjengelige kanaler, skriver Susan Burns, direktør for Global Media Relations & Agribusiness Communications til Dagbladet.

DNB framskynder møte

Bøtleggingen får DNB til å reagere.

- Vi vil ikke ta dialogen med Bunge via media, men har avtalt et nytt møte med dem. Møtet er fremskyndet på bakgrunn av denne situasjonen, skriver Jannicke Scheele, leder for ansvarlige og bærekraftige investeringer i DNB.

DNB har satt felles mål med selskapet for å utvikle seg i en mer ansvarlig og bærekraftig retning. Etablerte prosesser følges for å oppnå ønskede resultater.

ORDKNAPP: Thomas Sevang i Oljefondet. Foto: NBIM
ORDKNAPP: Thomas Sevang i Oljefondet. Foto: NBIM Vis mer

Oljefondet er kjent med bøtene, men vil ikke uttale seg om enkeltsaker.

- Avskoging er et tema fondet har fulgt opp over mange år. Vi startet dialog med selskaper om avskoging i leverandørkjeden i fjor, skriver kommunikasjonssjef Thomas Sevang.

SER AN: Synne Ekrem i Nordea. Foto: Nordea
SER AN: Synne Ekrem i Nordea. Foto: Nordea Vis mer

Har tro på Bunge

Nordea har etter avsløringene fortsatt tro på å påvirke innenfra istedenfor å selge seg ut.

Banken understreker at Bunge arbeider i en høyrisikoindustri, og derfor blir holdt ekstra øye med.

- Vi har tett dialog og har vært i diskusjon rundt de nevnte bøtene, opplyser kommunikasjonssjef Synne Ekrem.

Nordea opplever at Bunge ønsker å finne frem til bærekraftige løsninger.

- Men ser vi ikke konkrete resultater over tid, er det et alternativ å selge seg ut.

Brasil kan ikke friskmeldes

Det som skjer bekymrer Regnskogfondet.

- Dette viser at vi ikke kan friskmelde Brasil når det kommer til soyaproduksjon og ulovlig avskoging. Kontrollene er for få. Bare en brøkdel av den avskogingen som faktisk skjer blitt etterforsket. Det meste foregår fortsatt i det stille. Slik spises skogen opp bit for bit, sier Grønlund.