FARLIG DRIKKE: GHB er et svært farlig rusmiddel. Det er liten forskjell mellom rusdoser og doser som fører til bevisstløshet og død. (Foto: Monkey Business Images / Shutterstock / NTB scanpix)
FARLIG DRIKKE: GHB er et svært farlig rusmiddel. Det er liten forskjell mellom rusdoser og doser som fører til bevisstløshet og død. (Foto: Monkey Business Images / Shutterstock / NTB scanpix)Vis mer

Livsfarlig trend med rusdrikk blant ungdom

Oslo-ungdommens livsfarlige drikkelek: - En liten kork kan gi overdose

Russisk rulett med det narkotiske stoffet GHB.

(Dagbladet): - De er ikke bare litt beruset, de kan knapt gå på beina. Ofte er de bevisstløse.

Det førsteamanuensis Odd Martin Vallersnes snakker om, er det høye antallet rusforgiftninger som behandles ved Legevakten i Oslo. Forgiftningene skyldes i all hovedsak alkohol, amfetamin og GHB.

Livsfarlig rusmiddel

Sistnevnte er et syntetisk stoff som fremstilles blant annet ved å blande kaustisk soda og industrikjemikaliet gammabutyrolakton.

- Effekten kan være vanskelig å beregne, da konsentrasjonen av stoffet ofte ikke er kjent, og det ikke er alt for stor forskjell mellom en ønsket rusdose og en overdose. ​Det finnes heller ingen motgift, sier Sturla K. Naas Johansen, seksjonsleder ved Rustelefonen.

GHB gir en alkohol-liknende rus. Ved normal dose begynner rusen etter 15-30 minutter.

- Den gir en følelse av oppstemthet, velvære og selvsikkerhet. Rusen når maksimal effekt etter cirka én time, og vil normalt vare i få timer, sier Johansen.

En liten økning i dosen kan føre til en sterk intensivsering av rusen, og resultere i svimmelhet, snøvling, kvalme og brekninger, samt tap av koordinasjon.

- Da kan man oppleve en ukontrollerbar tretthet og falle raskt i søvn. Stoffet kan påvises i blodet noen få timer etter inntak, og i urinen i opptil 12 timer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ingen motgift

I 2010 var det en kraftig økning av GHB-forgiftninger, ifølge Vallernes. Siden da har det vært noe økning, men heldigvis ingen eksplosjon. Graden av alvorlighet er derimot stor.

- Når man får i seg for mye GHB kan man bli veldig syk. Siden det ikke finnes motgift, er det derfor viktig å gjøre seg bevisst hva dette stoffet er, sier han.

Ifølge Vallersnes er det to hovedproblemer med GHB:

- Det ene er at man blir forvirret og urolig, og da må ofte beroligende medisiner til, sier han, og fortsetter:

- En overdose kan være farlig om man mister bevisstheten. Da kan også pustesenteret i hjernen rammes slik at pusten blir for dårlig. I verste fall kan dette føre til død.

Det er rapportert GHB-dødsfall i Norge, opplyser Forbundet mot rusgift (FMR) på sine hjemmesider.

Ingen sikker dose

- Finnes det en sikker dose GHB?

- Nei, det gjør det ikke. Dosen som trengs for å oppnå ønsket effekt varierer fra person til person, og konsentrasjonen på stoffet kan variere fra gang til gang, sier Johansen.

GHB kan være svært farlig å innta fordi det er liten forskjell mellom en vanlig rusdose og en dose som fører til bevisstløshet, pustestans og død.

- I tillegg varierer styrken på GHB-løsningene. Alkohol og andre dempende stoffer forsterker effekten, og dermed også overdosefaren, sier han.

Fordi GHB ofte er fremstilt av en hobbykjemiker, kan man være uheldig og få en blanding av lut og GHB, som har en etsende effekt i munn og hals.

- Drikker man rett fra flasken kan man dermed få store etseskader. Inntak av GHB kan også føre til svimmelhet, hodepine, oppkast, muskelsvakhet, forvirring, kritikkløshet og trøtthet. I mer alvorlige tilfeller kan det inntre vrangforestillinger, kramper, hemmet pust og bevisstløshet, sier Johansen.

Bekymringsfullt

- Det som er mest bekymringsfullt, er at mange ofte ikke vet hvordan rusmidlene påvirker dem. Det kan få alvorlige konsekvenser, sier Vallersnes.

De som havner på legevakten med rusforgiftning blir overvåket helt til de er bevisste igjen.

- Vi sørger for at de får frie luftveier ved å legge dem i stabilt sideleie. Det viktigste er å sørge for at de ikke får pusteproblemer og dermed kveles, sier han.

Nødhjelp

Det er viktig å ikke være alene når man er ruspåvirket, mener Vallernes.

- Sørg for at alle kommer seg trygt hjem fra festen eller byen. Er du bekymret for en venn har fått i seg for mye av et rusmiddel så ikke nøl med å kontakte legevakten, råder han.

Johansen understreker viktigheten av å ikke nøle med å ringe etter hjelp.

- Om noen kollapser, ring 113! Sjekk puls og pust. Dersom personen puster, legg vedkommende i stabilt sideleie. Hvis ikke, utfør førstehjelp. Om du er usikker på førstehjelp, ta kontakt med noen som kan det eller få veiledning fra nødtelefonen. Ikke forsøk å gi drikke til en som er bevisstløs, sier han.

- Når ambulansen kommer, fortell hva slags stoff vedkommende har tatt. Ikke forlat personen selv om du er redd for å bli innblandet i noe. Ambulansepersonellet har taushetsplikt.