OSLOS ELDSTE: Engebret er Oslos eldste restaurant og kan skilte med hele 160 år på baken. Selv om ikke anmelderne er overveldet, leveres det likevel stødig mat, men mener prisnivået er litt høyt. Foto: Nina Hansen
OSLOS ELDSTE: Engebret er Oslos eldste restaurant og kan skilte med hele 160 år på baken. Selv om ikke anmelderne er overveldet, leveres det likevel stødig mat, men mener prisnivået er litt høyt. Foto: Nina HansenVis mer

Anmeldelse av Engebret

Oslos eldste restaurant er perfekt for svigermor, mener anmelderne

Det blir ikke billig.

(Dagbladet:) Oslos eldste restaurant er for konvensjonell til at prisnivået tilhører vår tid.

Oslos eldste restaurant er perfekt for svigermor, mener anmelderne

På nabobordet raste en herre med bart og blåskjorte mot «unge folk» som syklet i skiløypene i Oslomarka. På bordet bortenfor der igjen, holdt en pater familias på å taste PIN-koden som totalbeløp på den hersens kortmaskinen. På veggen sto det i gullforgylt skrift: «Bjørnstjerne Bjørnsons bord».

Er du på Engebret og skulle på et eller annet tidspunkt glemme at du var på Oslos eldste restaurant, så kommer du nok på det igjen. Og når det er sagt: Omgivelsene er mektige. Det er få steder i hovedstaden, eller i Norge for den del, der det sitter så mye stemning i veggene.

BANKERS: Engebret serverer solid mat rett ved Bankplassen i Oslo sentrum.
BANKERS: Engebret serverer solid mat rett ved Bankplassen i Oslo sentrum. Vis mer

- Men maten da, spurte Robinson idet en liten smak kom på bordet.

Robinson hadde gått for «En smak av Nord-Norge», med hvalcarpaccio, gravet laks, kongekrabbe, gravet hjort, røkt torsk og rognkjekskaviar – og en hovedrett av timianstekt reinsdyrplomme med sopp- og kastanjeragu, sellerikrem, rosenkål, potetterte og solbærsaus. Fredag valgte hummersuppe, før piggvar med beurre blanc og kokte poteter.

- Dette var meget lovende, utbrøt Fredag idet de to smakte på den lille appetittvekkeren fra kjøkkenet: rødbetsuppe med rømme og jordskokkchips.

Rødbetene fra Nord-Norge hadde en dyp sødme nesten mot kirsebær, og var perfekt komplettert med luftig rømme og sprø chips.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jaggu, sa Robinson – nesten overrasket.

TRADISJONSRIKT: Det er tradisjoner på i veggene og på tallerkenene.
TRADISJONSRIKT: Det er tradisjoner på i veggene og på tallerkenene. Vis mer

Forrettene opprettholdt det gode inntrykket: Hvalcarpaccioen og kongekrabba skilte seg spesielt ut fra det nordnorske tapasfatet, mens Fredag lukket øynene og nøt den dype hummersmaken fra suppa.

- Men bitene av hummerkjøtt hadde ikke tålt å være hovedingrediens i en hovedrett. De er nok litt i tørreste laget, sa Fredag.

- Men suppa som sådan var flott.

Robinson påpekte:

- De har vel ikke hummer på menyen ellers heller?

En flott amerikansk Chardonnay var en perfekt match til hummersuppa, og vokste i glasset mens piggvaren ble fortært. Det trengtes, dog. For selve fisken var både litt mye varmebehandlet, og sausen manglet noe intensitet.

- Og de kokte potetene, sa Fredag.

- De blir litt … kjedelige? Det er et helt OK tilbehør, og de er ikke ihjelkokte, men kokte poteter kan ikke redde retten når de andre elementene hangler litt.

Robinsons reinsdyrplomme med sopp og kastanjeragu var presis, tradisjonell, og helt fri for fakter. Deilig, bevares, men litt vel tilbakelent.

Heldigvis skulle dessertene redde kvelden.

- Hovedrettene manglet det lille ekstra, sa Fredag.

- Men her var det på plass!

Robinson bestilte en mesterlig laget karamellpudding, der hasselnøttkrokan ga retten et flott løft. Fredag valgte multepiker med ostekrem – og karamellisert hvit sjokolade som på samme måte som krokanen brakte smakene til en høyere enhet.

- Det er så mange nye, hippe steder her i byen som ikke vet å lage god dessert, sa Fredag.

- Da kommer det godt med å ha drøyt 160 år på baken.

Men alt har sin pris. Det har ikke minst en rik historie. Og med det nivået maten holder i dag, tar Engebret rett og slett en for høy pris for det de serverer. Flere av hovedrettene koster nesten det samme som på flere av Oslos Michelin-restauranter, og på nyere brasserier får du tradisjonell, franskinspirert mat i samme gate – av høyere kvalitet, til en lavere pris.

- Jeg tror jeg vil si det sånn, sa Robinson:

- Dette er ikke stedet der du selv tar med vennene dine ut for å spise. Men om svigermor ber deg med på middag her, er det bare å kaste seg rundt.