Litt bakpå

Oslosnobb betaler i dyre dommer for noe som er gratis

Jeg velger å se lyst på det. Særlig nå på våren.

SKOGSDRYSS: Et lite dryss av granbar gjør susen - og det har gode restauranter for lengst funnet ut. Foto: Mette Møller
SKOGSDRYSS: Et lite dryss av granbar gjør susen - og det har gode restauranter for lengst funnet ut. Foto: Mette MøllerVis mer
Oslosnobb betaler i dyre dommer for noe som er gratis

Jeg leste nettopp ut boka «Liten kokebok» av Agnar Lirhus. Forfatteren var et ubeskrevet blad for meg, men til gjengjeld har han beskrevet 128 blad til meg, mellom to permer.

Som tittelen lover, er boka liten og kapitlene korte. Ofte ikke mer enn en side. Knappheten i ord kompenseres av vekten i innholdet mellom linjene. Så boka vokser til en lang roman inne i hodet til leseren.

Det nakne språket bærer en stram beretning om skilsmissens begredelighet. Den skal vi ikke dvele ved her. Ei heller skal vi pakke oss inn i det dystre bakteppet hvor man fornemmer et miljømessig ragnarok.

I likhet med andre som har lest den lavmælt boka, er det nemlig alt hovedpersonen foretar seg av bærplukking, hummerfiske, sylting, safting og sanking som virkelig inspirerer. At hovedpersonens matauk foregår i en urolig stemning hindrer ikke at forfatteren makter å formidle gleden over å få jord under neglene, rense solbær og dra teiner.

Så godt er mataukens mange aktiviteter beskrevet at jeg nå lengter etter å ta meg gode sko og traske til skogs. Og der skal jeg kanskje finne spiselige og yndige fioler, ramsløk og hylleblomst. Jeg er vanligvis elendig på å finne saker og ting, men en ting har jeg temmelig god magefølelse på at jeg finner. Nemlig gran.

Gran?

Oslosnobb betaler i dyre dommer for noe som er gratis

Ja, for mens jeg leser denne boka fikk jeg en liten, magisk boks i gave. Den var fylt med fjorårets sanking av granskudd. Jepp! Du vet, de lyse skuddene som straks springer ut ytterst på grenene.

Det gjorde inntrykk. De var lagt ned i en lake med sukker, eddik og vann. Og det var helt nydelig - og nå kan jeg, som ved et trylleslag, piffe opp hverdagslaks, pastaretter, omeletter, fiskekaker, en yoghurt og potetsalaten. Litt rart å tenke på at oslosnobb betaler i dyre dommer for å få disse skuddene plassert som dryss over sin restaurant-tallerken.

Ah... Det handler om plukke fra øverste hylle, dette livet.