Østers i Oslofjorden:

Østersproblemet: - Har løsningen

Et nytt initiativ vil gjøre storindustri av østersproblemet. - Ideen kom fra kongekrabbefiske.

STADIG FLERE: Stillehavsøstersen brer seg stadig utover i Oslofjorden og store deler av kysten i sør. Nå øyner man mulighetene til å gjøre østersen til storindustri. Foto: NTB/scanpix
STADIG FLERE: Stillehavsøstersen brer seg stadig utover i Oslofjorden og store deler av kysten i sør. Nå øyner man mulighetene til å gjøre østersen til storindustri. Foto: NTB/scanpix Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Ideen kom fordi jeg selv har fisket etter kongekrabbe i Finnmark, forteller Kjell Olav Rugseth. Han er med i prosjektet som vil utnytte østersoverfloden i Oslofjorden.

- Det handler egentlig om å få nok østers, sier gründeren som driver selskapet MS Donna. Selskapet er oppkalt etter fiskebåten han brukte i Finnmark.

Rugseth forteller at problematikken med kongekrabbe og østers er påfallende lik:

- I begge tilfeller handler det om fremmede arter som etablerer seg i norsk farvann og som kan utfordre den økologiske balansen.

Rugseth forteller om sine erfaringer med kongekrabba:

- Vi så at skallet ikke ble utnyttet. Ikke den såkalte «halen» heller. Vi begynte å undersøke hvordan vi kunne utnytte hele dyret bedre. Halen var det relativt enkelt å selge til restaurantene. Skallet krevde litt mer.

TIDLIGERE KONGEKRABBEFISKER: Kjell Olav Rugseth er tidligere kongekrabbefisker. Nå ser han mulighetene for å utnytte den plagsomme østersen. Foto: NO17
TIDLIGERE KONGEKRABBEFISKER: Kjell Olav Rugseth er tidligere kongekrabbefisker. Nå ser han mulighetene for å utnytte den plagsomme østersen. Foto: NO17 Vis mer

- Hva gjorde det med skallet?

- Vi begynte å koke en kraft som vi kunne selge. Og nå klarer vi faktisk å gjøre butikk av det, forteller den entusiastiske gründeren til Dagbladet.

Nå har han gått i partnerskap med hele 22 bedrifter og offentlige instanser. Organisasjonen går under navnet og No17. Et av prosjektene er å se på hvordan østersen kan utnyttes som en ressurs. Han mener at erfaringene fra kongekrabbe-fiske er gull verdt i møte med østersen i Oslofjorden.

RETT ØST: Maria (20) og Elias (23) + blind date + østers for første gang = en veldig klein opplevelse. Video: Dplay. Vis mer

Analyserer østersen

- Det første vi gjør nå er å analysere østersen. Selv om vi langt på vei vet hva østersen består av, gjør vi nå grundige analyser av skall, kjøtt og vann for å være sikre på at det ikke er noe vi overser. Kanskje vil vi se muligheter vi ennå ikke har oppdaget.

I arbeidet med kongekrabba var det nettopp slik de oppdaget en ny ressurs.

- Gjennom å alliere oss med forskere, så vi at det var masse verdifull næring i kongekrabbeskallet selv etter at kraften var kokt. Vi fant en mange aminosyrer som i prinsippet kan gjøres til smakfulle, næringsrike buljongterninger. Nå ser vi muligheten for at dette kan komme til nytte, først og fremst med tanke på deler av verden med mindre ressurser enn Norge.

ANALYSERES: Østersen skal nå analyseres grundig for å se hvilke kommersielle muligheter den kan by på. Foto: Tore Meek / NTB
ANALYSERES: Østersen skal nå analyseres grundig for å se hvilke kommersielle muligheter den kan by på. Foto: Tore Meek / NTB Vis mer

- Nå tilnærmer vi oss østersen med samme blikk. Det som er helt sikkert, er at vi ikke kan spise oss ut av problemet. Mengdene er så enorme at det er helt urealistisk.

- Vi må se på dette med industriell øyne. Vi øyner allerede nå flere muligheter til å omgjøre østersen til ulike produkter, forteller Rugseth.

Mange muligheter for utnytting

- Hvilke produkter er aktuelle?

- Vi utforsker flere, lovende ideer. Noen er enkle å gjennomføre, mens andre krever mer langsiktighet.

En av ideene som nå utforskes er å gjøre østersen til en bestand i såkalt jordforbedrende produkter:

- Mye av det som skader Oslofjorden kommer fra jordbruket gjennom avrenning av næringsstoffer - særlig nitrogen. Om østers kan inngå som en ingrediens til jordforbedring, som kanskje kan holde bedre på næringsstoffene, er det veldig attraktivt, forteller Rugseth og understreker at de er opptatt av å bidra til en mer sirkulær økonomi.

- Dette er bare en av mange muligheter. Finmalte østers selges allerede som «skjellsand» på plantesentre. Vi er også på jakt etter aktører som kan bidra til å gjøre østersene til bindemiddel i maling og til produksjon av betong, fortsetter han.

- En annen spennende idé er produksjon av gipsplater. Vi er helt i startgropa her, men dette er meget spennende. Får vi til det, kan gipsproduksjon i seg selv være så volumdrivende at det virkelig kan gjøre en forskjell. Vi er i samtaler med en kjemiingeniør i Noah her i Norge, og ser hvordan dette kan utarte.

- I bunn og grunn handler det om å strømlinjeforme oppsamlingen. Da kan vi faktisk realisere drømmen om å skape en positiv, sirkulær industri.

Anne Jorunn Ravndal er daglig leder og medgründer i bedriftsklyngen No17. Hun forteller at dagens oppsamling stort sett foregår gjennom frivillig arbeid.

MANGE MULIGHETER: Kjell Olav Rugseth og Anne Jorunn Ravndal mener at østersen må sees på som en ressurs. Foto: NO17
MANGE MULIGHETER: Kjell Olav Rugseth og Anne Jorunn Ravndal mener at østersen må sees på som en ressurs. Foto: NO17 Vis mer

- Idrettslag i Nesodden, Asker og Bærum får tilskudd fra kommunene til å plukke bukter og strender rene for østers. Gjennom dette arbeidet ble det plukket 20 tonn østers i 2021.

Trenger mer østers

Selv om det er mye østers, innrømmer Ravndal at dette ikke er tilstrekkelig.

- Om det skal monne i industriell skala, må vi strømlinjeforme oppsamlingsjobben. Vi må finne teknologiske løsninger som er varsomme og effektive nok. Klarer vi å få til det, er Tofte, ytterst på Hurumlandet et perfekt sted for videreforedling.

- Lykkes vi med å effektiv oppsamling og etablering av mottak, kan østersprosjektet bli en grønn næring som forener miljø, økonomi og nye arbeidsplasser.

OPPSAMLING: I dag ryddes strender gjennom lokale initiativ og manuell plukking - som her i Åsgårdstrand. For å utnytte østersen på industriell skala må nye metoder utvikles. Foto: Trond Reidar Teigen / NTB
OPPSAMLING: I dag ryddes strender gjennom lokale initiativ og manuell plukking - som her i Åsgårdstrand. For å utnytte østersen på industriell skala må nye metoder utvikles. Foto: Trond Reidar Teigen / NTB Vis mer

- Miljøavdelingen i Oslo kommune har tatt kontakt med oss. De har foreløpig ikke et system for rydding av strender i Oslo, men, de vil se og lære av hvordan Asker og Bærum utfører dette arbeidet. Oslo kan tidligst gå i gang i med levering inn i prosjektet i 2023.

Nå håper de at flere kommuner langs Oslofjorden vil være med i prosjektet.

Plukking har «ingen effekt»

Stein Mortensen jobbed ved Havforskningsinstituttet med østers som spesialfelt.

- Hva er status for Stillehavsøstersen nå?

- Kort fortalt, så har stillehavsøstersen kommet for å bli i Norge. Den har etablert seg i Oslofjorden, langs hele Sørlandet og i Rogaland.

- Vi har kartlagt utbredelsen, men har ikke detaljerte data på bestandene i alle områder. Vi har et prosjekt gående hvor vi ser på hvordan østersen etablerer seg i utkanten av utbredelsesområdet i hele Norden, sier Mortensen.

- Selv om det plukkes tonnevis av østers, vil det overhodet ikke ha noen effekt på den videre spredningen av arten. Selv i et tenkt tilfelle hvor vi plukket alle østersene, ville østerslarver uansett komme drivende sørfra Danmark og andre steder. Folk liker kanskje ikke å høre dette, men sannheten er at vi ikke kan utrydde en slik invasiv art, slår Mortensen fast.

INGEN EFFEKT: Stein Mestad i Havforskningsinstituttet mener østersen har kommer for å bli og at plukking av østers ikke har effekt på etableringen av østersen langs kysten. Foto: HI/ K Mestad
INGEN EFFEKT: Stein Mestad i Havforskningsinstituttet mener østersen har kommer for å bli og at plukking av østers ikke har effekt på etableringen av østersen langs kysten. Foto: HI/ K Mestad Vis mer

- Hva tenker du om å utnytte østersen?

- Vi må tenke på det som en ressurs som må forvaltes riktig. Andre steder i Europa brukes nettopp denne østersen i oppdrett. I Norge sliter vi foreløpig med at kontrollen med algegifter, bakterier og virus er dyrt og at oppsamlingen er manuell og kostbar, sier Mortensen og fortsetter:

- Det er mange måter denne ressursen kan utnyttes på. Først og fremst er dette en matressurs, men vi håper at det også kan bli en fôrressurs, og at skallene kan brukes til jordforbedring, kalk til mørtel eller annet, og stiller seg positiv til prosjektet.

- Hvor stort vil du si at østersproblemet er?

- Utover at østersen er brysom for alle som vil bade, har vi ikke avdekket negative effekter på økosystemet. Vi frykter riktignok at østersen i noen områder kan konkurrere ut vår egen flatøsters, men det vet vi for lite om ennå, sier Mortensen og peker på at østersen også kan ha en positiv effekt:

- Det er lettere å se de positive effektene, faktisk. Svensk forskning har vist man ofte finner større biologisk mangfold i områder med store østersrev. I tillegg til høy biodiversitet, må vi også huske på at østers faktisk binder karbon i skallet, så høstingen kan også sees på som karbonfangst.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer