GLEMMER ALDRI: - Gleden over å lykkes blir desto størrer når man har en brokete fortid som barn, sier Erlend Eliassen - her som 13-åring og i dag. Foto: Privat
GLEMMER ALDRI: - Gleden over å lykkes blir desto størrer når man har en brokete fortid som barn, sier Erlend Eliassen - her som 13-åring og i dag. Foto: PrivatVis mer

Sykehjemskokken som ble de eldres redning

På skolen fikk kokken Erlend høre at han ikke dugde til noe. Da et filmteam dukket opp, skjedde noe uventet

- Jeg er ufattelig glad for hvordan livet endte opp - tross alt, sier Erlend Eliassen.

(Dagbladet): Noen mennesker trenger ikke å bruke utestemme inne for å vise at de bør lyttes til. Skallen er blank, skjeggveksten på plass, men det er det store, hjertelige smilet du fester deg mest til i møtet med Erlend Eliassen (45).

Hos helseminister Bent Høie og en rekke samfunnstopper har kokken for lengst blitt hyllet med alfabetets fineste dessertord.

De siste to årene har nemlig Erlend bedret mattilbudet til hundrevis av eldre på sykehjem landet rundt, og stått fremst i kampen mot underernæring.

- Han er en inspirator og et forbilde for hele kjøkkenbransjen, konstaterer leder Arnt Steffensen i Kost- og ernæringsforbundet i Delta.

Men det var en tid, ja ganske lenge faktisk, at Erlend hverken var inspirert eller visste hva et forbilde var. Larvik-mannen tenkte imidlertid tidlig i livet at det var kokk han ville bli - for middagen og desserten var bestandig dagens høydepunkt hjemme.

- Men jeg hadde en tøff oppvekst som innebar mye mobbing, medgir Erlend liketil når Dagbladet møter ham.

Slet med elendig selvtillit

Han fortsetter:

«Flere på skolen var «veldig flinke» til å si jeg var et null, og at jeg ikke kunne noe.» Erlend Eliassen

- Jeg speilvendte alle ord, og lærte å skrive sent. Jeg måtte derfor ha spesialundervisning. Flere på skolen var «veldig flinke» til å si jeg var et null, og at jeg ikke kunne noe. Så jeg gikk ut av ungdomsskolen og følte at jeg ikke dugde. Først da jeg begynte på kokkeskolen, og kunne jobbe med det jeg elsket i verden, blomstret jeg for første gang. Plutselig klarte jeg også norsk og matte, erindrer Erlend Eliassen.

ET FORSIKTIG SMIL: Erlend som barn. Vis mer

Men selv om smilet oftere var fremme, var det kronglete å finne de rette ingrediensene for å lykkes med sitt eget liv.

- Jeg var kokk i Marinen, men slet med dårlig selvtillit og ditto prestasjonsangst. Har du tidligere i livet hørt nok ganger at du ikke duger, setter det seg.

Etter militærtjenesten tok Erlend fatt på læretiden for å bli kokk ved et lite sykehjem i Stavern. Der traff den forsiktige, litt unnselige unge mannen et av sine største forbilder i kjøkkensjefen som hver morgen inviterte til fisketur - slik at de kunne lage all maten til de eldre fra bunnen av.

Kanskje du tenker at det er nå Erlend Eliassen gjøre seg klar til å motta diplom og heder for hva han senere klarte? Du må tro om igjen - for med fagbrevet som nyutdannet kokk i lomma, trådte vår mann inn i restaurant-verdenen i Vestfold. Det gikk ikke helt som ønsket:

- Jeg var knapt fylt 20 år, var nyansatt som kjøkkenansvarlig og langt fra forberedt på verdenen som ventet meg. I halvannet år besto nesten hver eneste dag av masse jobb og alkohol og fest etter at restauranten i Larvik var stengt. Etter å ha levd med 10-15 timers arbeidsdag syv dager i uka, gikk jeg til slutt på en skikkelig smell.

Utbrent - og reddet av legens kommentar

Erlend var knapt halvveis i tyveårene og utbrent. Brått var en av Larviks humørspredere borte fra bybildet, for gutten holdt seg helst inne i leiligheten han leide. Så sluttet han å ta telefonen.

- Jeg hadde låst meg inne i meg selv, reflekterer Erlend mange år senere.

Så retter han ryggen, og forteller om vendepunktet:

- Da jeg omsider kom jeg til legen og fikk fortalt min historie, husker jeg det mannen i den hvite frakken sa: «Hva skal vi gjøre med dette her, da? Kanskje det er best at jeg uføretrygder deg og at du går til NAV?» Først da var det som om noe våknet inne i meg. Jeg sa til meg selv: «Erlend, dette er ikke deg. Dette må du gjøre noe med; uansett er du en jæskelig god kokk!»

Omsider fant han tilbake til yrket han elsket mer enn noe annet: Samtidig som Erlend fullførte kostøkonomstudiet, fikk han jobb som kokk og ernæringsveileder på Radiumhospitalet i Oslo.

- Det var da jeg for første gang traff menneskene som maten betydde noe helt spesielt for: Her var det snakk om liv eller død. Spesielt gjorde det inntrykk å treffe unge mennesker som hadde forholdsvis kort tid igjen å leve.

I en slik sammenheng er det å kunne lage en middag pasienten faktisk vil ha, veldig meningsfylt. Og det var da det gikk opp for meg hvor viktig det var å sette sykehjemsmaten i system - med utgangspunkt i hva beboerne selv ønsker seg!

PRISDRYSS: Erlend Eliassen har mottatt mye heder for sin gode innsats på de eldres vegne. - Jeg er stolt av å ha så mange flotte folk rundt meg. Vis mer

I over ti år har Erlend Elisassen ivret for å sette sammen næringsrik kost de eldre på sykehjemmene faktisk spiser og drikker, og på tidspunkter og i et miljø beboerne selv foretrekker. Derfor var Erlend - som i en årrekke har vært avdelingsleder ved Nygård bo- og behandlingssenter i Sandefjord - så glad da han fikk tilbud om å bistå Helsedirektoratet med kostholdsboka - som er en veileder for all mat i helseinstitusjoner i Norge.

- Vi på Nygård jobber aktivt for å løfte mennesker som ønsker endring i livet sitt. Vi samarbeider tett med kriminalomsorgen, NAV og attføringsbedrifter. Uten disse menneskene ville vi ikke ha vært det samme. Fagleder Kjell Severinsen og jeg jobber veldig målbevisst på dette området, da vi vet at det er en enorm mengde kompetanse der ute blant de som har havnet på utsiden Dette er noe alle arbeidsgivere burde satse på, sier Erlend engasjert.

Filmen som endret så mye

Virkeligheten har ofte uventede kort på hånden, skrev Ingvar Ambjørnsen. I 2014 ble Erlends arbeidsplass kåret til årets matgledebedrift. Året etterpå ventet æresdiplom fra regjeringen for «Gylne måltidsøyeblikk». Men den store overgangen i den sympatiske tobarnspappaens liv, skjedde da et filmteam dukket opp og ville være flue på veggen på sykehjemmet.

Resultatet ble undervisningsfilmen «Måltidets muligheter», der men man møter både eldre og deres pårørende.

I starten av filmen sukker en voksen datter over at mammaen på over 80 år nekter å spise noe som helst, i slutten griper hun til tårene fordi damen hun er så glad i gafler i seg middag så det står etter.

- Jeg er så glad for både personalet og beboerne som åpent bød på seg selv i filmen og fortalte om utfordringene rundt det å spise på et sykehjem. Personlig har den bidratt til åpne dører for meg, og som gjør at jeg nå kan påvirker i en helt annen grad enn før. Derfor er jeg veldig glad for at jeg takket ja til filmteamets spørsmål! reflekterer Erlend som nå også jobber som konsulent i Tines eldremat-satsing «Mat for livet».

At mange andre også setter pris på engasjementet rundt sykehjemsmat, er tydelig:

- Erlend Eliassen har i stor grad bidratt til å øke forståelsen for hvor viktig det er med samspill mellom kjøkkenet og alle avdelingene på et sykehjem. Han gjør en svært viktig jobb, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie til Dagbladet.

Du kan se filmen «Måltidets muligheter» her

HONNØR: - Vi er veldig glade for det gode engasjementet til Erlend Eliassen, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie. Foto: Privat Vis mer

- På hvilken måte har du bidratt til å endre tanken på hvordan vi lager mat til eldre på sykehjem, Erlend?

- Vi lykkes når vi slutter å se på sykepleierne og kjøkkenet som hver sin avdeling og i stedet tenker på tvers. Hva skal til for at Gerd på 93 år spiser litt mer i dag enn hun gjorde i går? Kanskje Reidar aller helst vil spise kveldsmaten i godstolen sin i stedet for ved langbordet? Når en person blir lagt inn på et sykehjem, vil jeg at de pårørende skal bli spurt om hvilken type mat mammaen eller pappaen vanligvis liker å spise. De skal også kunne spørre om forelderen er blitt veid, for vi må til livs med underernæringen! Alt handler om å sette gjestens behov først. Med filmen som utgangspunkt diskuterer vi med sykehjem etter sykehjem hvordan de kan få enda mer glede inn i beboernes liv, via ganen.

- Hva er ditt neste mål?

- Drømmen er å bidra i en instans som samordner sykehjemsmat til hele landet vårt, gjerne gjennom en upolitisk stiftelse. Jeg er ekstremt stolt av folka mine på Nygård sykehjem, for dette dreier seg ikke om meg - men hva vi sammen kan få til, så lenge vi evner å se hver eneste beboer på hvert eneste sykehjem, oppsummerer Erlend Eliassen.