STERK OPPLEVELSE: Robinson og Fredag var svært fornøyd med besøket hos Delicatessen. Den største innvendingen var at noen av rettene var litt vel sterke. Foto: Christian Roth Christensen
STERK OPPLEVELSE: Robinson og Fredag var svært fornøyd med besøket hos Delicatessen. Den største innvendingen var at noen av rettene var litt vel sterke. Foto: Christian Roth ChristensenVis mer

Anmeldelse av Delicatessen

Pangmaten hylles: - Den var sterk på grensen til skummel

Tapas-klassikeren Delicatessen har fått en avlegger, 19 år etter at originalen skapte kø på Grünerløkka.

UHMPPFFF…!

Hva var det Fredag forsøkte å si? Hva skyldes det forpinte ansiktsuttrykket? Fektende armer, gutturale lyder. For få minutter siden hadde alt vært fryd og gammen. De satt i et romslig, industri-chict lokale vis-à-vis Latter på Aker Brygge. Rundt dem var stemningen riktig nok mer merkantil og turisttett enn da den opprinnelige Delicatessen åpnet dørene på Grünerløkka i 1999, med hippe horder i kø helt ut på gata. Men på tallerkenene lå en gjenkjennelig suksessoppskrift:

Tvers igjennom lekker tapas.

Pangmaten hylles: - Den var sterk på grensen til skummel

- Mmm. Pimientos de Padrón. Jeg får ikke nok av disse grønne, milde pepperfruktene, lett frest i olje med et dryss salt. Søte, med et snev av bitterhet, hadde Fredag gomlet fornøyd.

Helt til den siste piementoen, som pussig nok var rød, ble slukt i en jafs.

Kvelden startet sterkt: Med cocktailen Pisco Rosado, en blekrosa herlighet lagd på Perus nasjonalsprit og en reduksjon av rosépepper, samt limejuice, sukker og Angostura bitters, et urte- og krydderbrennevin fra Trinidad og Tobago.

- En forbløffende smak av spansk kolonitid, nippet Robinson.

Erfarne tapasspisere vet at maten blir kald før den treffer ganen hvis alle rettene ankommer samtidig. Robinson og Fredag valgte derfor å porsjonere ut måltidet. Servitøren anbefalte tre til fire småretter per person, og første servering kom fra den vegetariske og maritime delen av spisekartet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Friterte artisjokker med srirachakrem kombinerer det fete, det friske og det pikante i en vellykket høyere enhet, mente Robinson.

En annen umiddelbar favoritt ble sprellferske biter av blekksprut fra Galicia med confitert potet og chimichurri; irrgrønn salsa av koriander, persille og oregano. Stekte argentinske villreker med plommesaus smakte mer forglemmelig, som scampi fra nærmeste frysedisk.

LEKKER TAPAS: Anmelderne mener at Delicatessen leverer varene med lekre, smaksrike tapas-retter.
LEKKER TAPAS: Anmelderne mener at Delicatessen leverer varene med lekre, smaksrike tapas-retter. Vis mer

Mens Robinson stiftet bekjentskap med et glass Missenyora, en katalansk hvitvin lagd på druen som brukes til cava, kastet Fredag innpå den røde «piementoen» og ble sittende og gispe.

Etter … luft? Vann? San Miguel-øl?

- Hva som helst!

Fredag hadde mistolket den lille røde som en mild pepperfrukt. Var det isteden en habanero, denne djevelske chilien med styrke på opp mot 350 000 scoville-grader?

- Kanskje kokken gjemte den i bunnen av serveringen som en slags spansk mandel i grøten, klarte Fredag etter hvert å si.

Smaksløkene tok gudskjelov ikke varig skade. Det hadde jo vært forsmedelig, for nå kom kjøttrettene på bordet. En raus porsjon stekt chorizo var smakfull, men litt ensformig. Mer velkomponert var møre biter av grillet entrecôte liggende på asparges, drysset med paprikafrukten piquillo og igjen den grønne chimichurri--sausen.

PASS PÅ: Noen av rettene er skikkelig sterke!
PASS PÅ: Noen av rettene er skikkelig sterke! Vis mer

Lettkokte aspargesbønner i sitronolje, patatas bravas og brød med aioli var obligatoriske innslag i totalopplevelsen. Et glass rødt fra Jimenez-Landi Bajondillo viste at hovedstadsområdet rundt Madrid er et vin-distrikt med betydelig potensial.

- Hva skal man med pinot noir, når det fins så god garnacha? smattet Robinson.

Etter en fin avslutning med frisk appelsinsorbet og perfekt utflytende sjokoladefondant, gjorde de opp regninga på 1600 kroner.

- Vi ender vel et sted mellom fire og fem stjerner her? hvisket Robinson.

- Da blir det femmer. Det står respekt av at de holder koken, sa Fredag, som bare hadde ett ankepunkt:

Habaneroen, eller hva det nå var, som ble slukt i en overilt munnfull.

- Den var sterk på grensen til skummel, men samtidig litt gøy. Vi liker jo å bevege oss i det gastronomiske grense-land.