TURMAT: Omelett med pinnebrød og salat av ville vekster fra Magnus Slagsvold Støre og Kristin Helene Randulff Nielsens nye bok, Håndplukk. Foto: Siren Lauvdal
TURMAT: Omelett med pinnebrød og salat av ville vekster fra Magnus Slagsvold Støre og Kristin Helene Randulff Nielsens nye bok, Håndplukk. Foto: Siren LauvdalVis mer

Midt i psykologistudiene gjorde Magnus Slagsvold Støre sitt livsvalg:

- Pendelen er i ferd med å snu

Som nesten ferdig nevropsykolog hoppet Magnus Slagsvold Støre av studiene for å leve et liv nærmere naturen. Nå underviser han i kunsten å puste riktig, og priser ugresset i ny bok sammen med Kristin Helene Randulff Nielsen.

- Lidenskapen for ville vekster kom da jeg hoppet av psykologistudiene, og begynte å jobbe med mat. Jeg har alltid vært glad i naturen, og nå ble jeg alvorlig opptatt av råvarene jeg brukte, forteller den selvlærte kokken Magnus Slagsvold Støre.

HELÅRSPLUKK: De synes snyltesopp og ugress er det vakreste i verden. Nå har håndplukkentusiastene Kristin Helene Randulff Nielsen og Magnus Slagsvold Støre gitt ut bok. Foto: Paul Paiewonsky
HELÅRSPLUKK: De synes snyltesopp og ugress er det vakreste i verden. Nå har håndplukkentusiastene Kristin Helene Randulff Nielsen og Magnus Slagsvold Støre gitt ut bok. Foto: Paul Paiewonsky Vis mer

Sammen med den proffe «sankeren», Kristin Helene Randulff Nielsen, gir han i disse dager ut boka Håndplukk. I boka beskriver de to et sekstitall ulike, spiselige planter, og tipser om egenskaper og bruk.

Magnus har bidratt med oppskriftene i boka, en meny som spenner over alt fra bjørkesirup og tangbuljong, til fritert reinlav og kamskjell med maur.

Respekt for maten

Sønnen til arbeiderpartileder Jonas Gahr Støre har vært opptatt av gode smaker helt siden han var liten. En familiehistorie som fortelles igjen og igjen, er den om sju år gamle Magnus som satt i en bakgård i Roma og gråt fordi han ikke hadde fått hummer under kveldens restaurantmåltid.

Fra besøk hos farmor og farfar, som i perioder bodde i Frankrike, har han skjellsettende minner om snegler, østers og andre mystiske ting.

Oppvekstens søndagsmiddager med familien hjemme i Oslo står for ham som en litt høytidelig affære. Da skulle det stå ekstra fin mat på bordet, og man skulle bruke god tid på måltidet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Disse minnene tok jeg med meg da jeg for noen år siden startet egen pop-up-restaurant. Jeg ville gjenskape opplevelsen av måltidet som en nesten forhøyet opplevelse i hverdagen. Det har å gjøre med respekt for maten, og den gode atmosfæren som kan oppstå rundt et bord.

Bjørkesirup og tangbuljong

- Din far sa i et intervju med Dagbladet at han taklet stress ved å puste med magen og å drikke et glass melk. Hvordan takler du stress selv?

- Jeg ville vel heller spist noe som er litt «jordende» og beroligende, som brød og rotgrønnsaker. Kumelk har jeg erstattet med havremelk, og jeg kan godt ta meg et glass av den, svarer Magnus.

MAUR: Rått kamskjell med olivenolje, gjøksyre, granskudd, salt - og 2 ts maur. Fra boka Håndplukk. Foto: Siren Lauvdal
MAUR: Rått kamskjell med olivenolje, gjøksyre, granskudd, salt - og 2 ts maur. Fra boka Håndplukk. Foto: Siren Lauvdal Vis mer

Gjennom flere år drev han pop-up-restauranten og konsulentselskapet Svinepels, der selvplukkede vekster var et viktig element i matprofilen.

Nå har han lagt ned selskapet, og er i ferd med å bygge opp et nytt, og fremdeles litt hemmelig, konsept.

- Jeg har beveget meg tilbake i retningen av psykologien igjen, og jobber mye med workshops innen pustveiledning, musikk, yoga, terapi og selvutvikling, forteller han.

Mat skal være et framtredende element i den nye virksomheten hans, men denne gangen mer vinklet på helse enn på gastronomi og nytelse.

Drives av kjærligheten til naturen

- Jeg drives av en sterk kjærlighet til naturen, og vil hjelpe andre til å finne fram til denne kjærligheten. Mange er ikke i stand til å koble på impulsene som skal til for å oppleve denne dimensjonen, sier Magnus.

- Hva hadde stått øverst på agendaen hvis du hadde vært helseminister, slik din far en gang var?

I SITT RETTE ELEMENT: - En fjøl, en kniv, litt salt og en klatt smør er alt du trenger når maten skal lages over åpen ild, sier Magnus. Foto: Kristin Helene Randulff Nielsen
I SITT RETTE ELEMENT: - En fjøl, en kniv, litt salt og en klatt smør er alt du trenger når maten skal lages over åpen ild, sier Magnus. Foto: Kristin Helene Randulff Nielsen Vis mer

- Jeg hadde fokusert på at barn og unge skulle lære å puste. Å forstå pusten som verktøy i tilværelsen, spesielt for å mestre emosjoner og stress, er enormt viktig. Ellers er jeg glad for at jeg slipper å være statsråd, sier han, og ler.

Magnus forteller at han aldri glemmer noe Thorvald Stoltenberg en gang sa til ham:

- Han sa at det finnes to typer mennesker. «Opinionmakers» og «decisionmakers». Jeg føler meg veldig ofte som en «opinionmaker», og er glad for at jeg slipper å ta store beslutninger som vil påvirke mange menneskers liv.

Drømmer om småbruk

- Drømmer du om et liv på landet?

- Jeg ønsker meg ut av byen, ja. Jeg drømmer om et liv i et litt roligere tempo, med litt større nærhet til tilværelsen. Det hadde vært fint å leve med frisk luft, skog, planter og dyr litt tettere inn på livet, svarer ettbarnsfaren.

Målet er å finne et småbruk, der han og familien kan leve fullstendig i pakt med naturen.

- Jeg trenger ikke mer enn en grønnsakshage, en kompost og et kjøkken. Et enkelt mikrokretsløp basert på biodynamisk tankegang, utdyper han.

Foreløpig må han klare seg med håndplukk i parken i nærheten av leiligheten i Oslo sentrum, ispedd en tur i marka så ofte han har tid.

- Håndplukkeren på sitt mest raffinerte tar med seg fem løvetannblader til middag inn døra med bæreposer og barn i armene på vei inn etter jobb. Selv klarte jeg å plukke med meg en variert salat under en tre minutters ekspedisjon til bilen for å hente mobilen her om dagen. Vanskeligere er det ikke, sier Magnus.

VILLE BÆR: Ikke-reist dessert med ville bringebær under sanketuren på Træna. Foto: Siren Lauvdal
VILLE BÆR: Ikke-reist dessert med ville bringebær under sanketuren på Træna. Foto: Siren Lauvdal Vis mer

Ville vekster til Maaemo

Arbeidet med boka tok Magnus og Kristin til forblåste strender på Træna, til klassisk fjellandskap på Hardangervidda og til deres lokale park på St. Hanshaugen i Oslo.

At naturen er den viktigste bidragsyteren i boka, er de to skjønt enige om. Gå på skattejakt i naturen eller nærområdet, og bli kjent med noen av vekstene som vokser der, oppfordrer de. Plukk med deg litt brennesle til fredagstacoen!

- Det følger så mye glede med en slik tur i skogen. Mye mer enn selve plukkingen, sier Kristin.

Gjennom flere år plukket hun hundrevis av fioler, litervis med almefrø og kilolass med ville urter og vekster blant annet til hovedstadens trestjernersrestaurant, Maaemo.

- Det å plukke og levere til restauranter er en fin erfaring, men å få tid og plass til å snakke om smak og egenskaper hos plantene, veilede og samarbeide med kokker er virkelig inspirerende for videre skattejakt!

Under en busk i Oslo

Akkurat nå er det helt vilt der ute i naturen, ifølge de to.

SUKKERTARE: - Plukk den fra mars til juni og spis den rå, kokt eller tørket, anbefaler Kristin H. R. Nielsen. Foto: Siren Lauvdal
SUKKERTARE: - Plukk den fra mars til juni og spis den rå, kokt eller tørket, anbefaler Kristin H. R. Nielsen. Foto: Siren Lauvdal Vis mer

- Mai er høysesong for spirende, ville vekster. Nå er de på sitt spedeste, nyeste og kanskje mest smakfulle. Brennesle er et godt utgangspunkt for nybegynnere, mener Magnus, og ramser opp noe av det den sviende veksten kan brukes til:

- Suppe, stuing, pannekaker, olje, pulver, salt, eddik og te.

- Andre viktige maivekster er skvallerkålspirer, hundekjeksblad, løkurt, marikåpe, løvetann og gullstjerne, supplerer Kristin.

Lidenskapen for ville vekster har ført begge opp i spesielle situasjoner:

- Man føler seg unektelig litt rar når man en sommerkveld ligger halvveis inn under en busk langs en gate midt i Oslo sentrum. Jeg har vurdert å skaffe meg et skilt, der det står at «Alt er i orden. Jeg plukker ville vekster!», forteller Kristin.

Magnus har på sin side holdt på å kollidere fordi han var mer opptatt av trærne langs veien, enn å holde bilen på veien.

ALMEFRØ: Lysegrønne almefrø med mild, agurklignende smak er en av Kristins favoritter. Foto: Siren Lauvdal
ALMEFRØ: Lysegrønne almefrø med mild, agurklignende smak er en av Kristins favoritter. Foto: Siren Lauvdal Vis mer

- Jeg har det med å kikke etter chaga på trærne, og dette har ført til farlige situasjoner.

- Chaga?

- En snyltesopp, en såkalt kjuke, som vokser på bjørketrær, og som er veldig sunn. Jeg lager min egen sprit-ekstraherte tinktur av den, og tar 20 dråper hver dag for helsa.

Jappetida preget matfatet

Kristin vokste opp med biologfar i Sandnes midt under oljeeventyrets mest gylne periode på 1980-tallet. Hun mener jappetida har en del av skylda for at mye god, gammeldags kunnskap om høsting og videreforedling på kjøkkenbenken gikk tapt.

- Det ble plutselig litt gammeldags å bake brød og lage eget syltetøy. Alle fikk mye penger mellom hendene og kjøpte det de ville ha.

VÅRMAT: Kristin med dagens fangst. Foto: Siren Lauvdal
VÅRMAT: Kristin med dagens fangst. Foto: Siren Lauvdal Vis mer

Nå går det den andre veien, tror Magnus:

- Mitt inntrykk er at pendelen er i ferd med å snu. Etter en periode der vårt forhold til mat har vært sterilt og industrielt, søker folk seg tilbake til ærlig og naturlig mat. Mange unge mennesker i dag er opptatte av gamle teknikker som konservering, sylting og fermentering.

Boka er dedikert til to som har hatt stor betydning for resultatet. Den ene er skogen. Den andre er avdøde Karla Linhave Siverts, kjøkkensjefen på spisestedet Smalhans i Oslo. Hun var en av dem som oppmuntret og inspirerte Kristin til å gå videre med sin interesse for ville vekster.

- Karla var ekstremt leken og åpen for å prøve nye ting. Jeg kunne komme med hva som helst fra skogen, og hun tok det imot med åpne armer.

NATURENS SPISKAMMER: Magnus og Kristin setter en personlig spiss på maten med selvplukk i form av urter, sopp, lav, frø og blomster både i nyplukket og foredlet tilstand. Foto: Siren Lauvdal
NATURENS SPISKAMMER: Magnus og Kristin setter en personlig spiss på maten med selvplukk i form av urter, sopp, lav, frø og blomster både i nyplukket og foredlet tilstand. Foto: Siren Lauvdal Vis mer

«To teskjeer maur» står det i en kamskjelloppskrift i boka.

- Alle burde spise en maur en gang iblant, bedyrer de to.

- Hvorfor?

- Den er næringsrik, god og et insekt det er ukomplisert å spise. Legg en pinne på ei maurtue, og rist maurene på pinnen ned i en pose. Legg posen i fryseren, for da tror mauren at det er vinter, går i dvale og dør. Spis mauren som den er, gjerne strødd over en salat eller dessert.