«Nå er det skikkelig krise her! Vi er tre pensjonister som siden 2011 har tatt en skitur, en trugetur eller en fottur en gang i uka. I sekken har vi nesten bestandig Snurring. Vi har nå passert 380 turer på disse åra og satt til livs 346 bokser som tilsvarer 130 kg med Snurring. Men nå er butikkene tomme! Hva skjer? Du erstatter ikke Snurring med trøndersodd eller lapskaus! Med hjertesukk og Snurring-hilsen.»
Slutt for Trondhjems Turistproviant
Snurring fra Terina. De små boksene med grovmalt kjøtt, flesk, erter, ris og krydder «til lekre småretter» har vært i norske butikker i drøye 70 år.
I fjor byttet Terina-eier Nortura produksjonssted, og i den forbindelse fikk de et litt lenger opphold i produksjonen enn ventet.
På seinsommeren forsvant den lille boksen gradvis fra butikkene, og hyllene ble stående tomme. Det gikk ikke upåaktet hen.
«Jeg har vært på sju butikker, og finner Snurring ingen plass. Nå er det krise her!! Jeg ønsker meg så gjerne, så har dere noe til overs tar jeg imot! Hilsen en snurring-elsker, sommer som vinter!! Har dere prøvd snurring i taco? Anbefales!»
Nå forsvinner boksene fra butikkene: - Kommer aldri tilbake
- Overraskende mange har savnet den folkekjære hermetikkboksen i butikkhyllene. Nå har vi en gladnyhet: Snurringen er tilbake!, sier Cornelia Koppang Henriksen, kommunikasjonsrådgiver i Nortura, til Dagbladet.
Snurring
Forbruksforsker og matsosiolog Annechen Bahr Bugge kjenner ikke til Snurring privat, men er ikke overrasket over at den folkekjære boksen ble savnet i hyllene.
- Våre studier viser at folk er veldig konservative i matveien, og matvanene endrer seg sakte. Når gamle tradisjonsprodukter blir borte, er det mange som reagerer, sier Bahr Bugge til Dagbladet.
Hvert år blir flere tusen nye produkter introdusert i dagligvarebutikkene. Etter få år er bare et par hundre igjen.
- Det er vanskelig å få nye produkter inn på markedet, og de fleste forsvinner rett ut uten at noen merker det. Det blir mye mer bruduljer når man fjerner folkekjære produkter, sier Bahr Bugge.
«Har vært en ivrig Snurring-spiser de siste 30 år. Begynte da min far tok meg med på fisketur fra jeg var ti år. Har i voksen alder fortsatt å spise Snurring cirka én gang i uka, spiser som regel snurring på brødskive med tomat, rødbeter eller egg. Det er utrolig, men er fortsatt ikke gått lei. Har aldri skrevet inn til noen på nett før, men er nødt å gjøre det nå. Er det noe informasjon angående Snurring-situasjonen i Tromsø?»
- Fast dagen derpå-mat
En av dem som jevnlig har hatt Snurring på menyen, er næringsminister Torbjørn Røe Isaksen. Snurring er hans guilty pleasure:
Første gang han smakte Snurring var som 16-17-åring, på tur med en kamerat fra speideren. Siden har det blitt mer, og ikke bare på tur i skogen.
Siddisfavoritten: «hallthorn-ostogskinkapiffivarmt»
- Da jeg var yngre var Snurring fast dagen derpå-mat. Nå er det langt færre slike dager, sier Røe Isaksen til Dagbladet.
Nå koser han seg helst med Snurring når han er alene hjemme, et par-tre ganger i halvåret. Han inntar det alltid på samme måte: Godt stekt og med ketsjup. Og kanskje et egg til.
Noen «lekre småretter» blir det imidlertid ikke, ifølge ministeren, «hvis ikke det å steke og ha på ketsjup regnes som lekkert».
Pensjonister tømte butikkene
Turkameratene Jørn W. Holthe, Odd Karsrud og Bjørn H. Karlsen puster nå lettet ut over at Snurring er tilbake på plass i butikk.
- Vi gikk jo på en skikkelig smell i høst da det viste seg at Snurringen ble borte fra butikkene. Men vi besøkte butikker i en stor omkrets og sammen med at vi tærte på lagrene våre, slapp vi unna med bare noen få turer uten Snurring, sier Bjørn H. Karlsen.
Det tre pensjonistene har gått tur hver uke i litt over åtte år.
- Det er ingenting som egner seg bedre som turmat, og dette er jo noe som vi stiftet bekjentskap med i barndommen.
- Vi ante uråd da Nortura kunngjorde at sortimentet skulle halveres, men heldigvis skal Snurringen leve videre!
