Teatro Terrasse byr på heftige rånebiler og sjanglete service. Men også en av Oslos beste pizzaer.
Pizza vekker sterke følelser. Hvor langt kan man bevege seg fra de opprinnelige konseptene og fortsatt kalle det pizza?
Eventyrlysten er stor hos flere Oslo-kjøkken om dagen. Ett av de nyskapende pizzastedene er Teatro, som i flere år har laget noen av byens beste pizzaer. Nyåpningen Teatro Terrasse ligger med utsikt mot Aker Brygge og det nye Nasjonalmuseet.
Årgangsdisko trillet ut over anlegget, på et nivå som var ment å overdøve det som var av bilstøy fra veien rett på utsiden.
- Her er det både Lamborghinier og Porscher, sa Fredag og skuet utover den rette veistrekningen forbi Nasjonalmuseet.
- Er det vestkantens nye rånestripe?
Menyen er enkel: Et knippe salater, et godt utvalg pizzaer med hvit eller rød saus, samt et rikt utvalg av italiensk is – gelato – til dessert. Teatro Terrasse har også et svært anstendig utvalg av gode viner på glass, naturlig nok med overvekt av italienske varianter.
Utvalget av flate fristelser var så omfattende at Robinson og Fredag droppet noen av de mer generiske salatene, og heller delte en hvit løyrompizza til forrett.
En litt vimsete og uerfaren kelner kom med et glass Soave og et glass Chablis til forrettene, der begge vinene med fordel kunne vært kaldere.
Løyrompizzaen med blomkål og dill traff imidlertid blink. Nyskapende smakskombinasjoner, kombinert med solid pizzahåndverk – selv om, selvsagt, samme pizza har vært i salg på Teatros første restaurant lenge. Fredag foretrakk en skvis sitron over sine biter, Robinson spiste dem uten noe ekstra.
- Syre, raushet og en flott bunn, konkluderte Fredag.
Fredag fortsatte på det hvite løpet, og fikk en kantarellpizza med karamellisert løk på bordet. I glasset ble det plukket en hvit burgunder – en perfekt match. Fredag måtte imidlertid selv be om riktig glass til burgunderen, der var kelneren grønn.
- Men pizza og vin blir knapt bedre enn dette, sukket Fredag da alt var på stell.
Robinsons røde pizza med trøffelsalami, rucola og syltet tomat var en mer tradisjonell variant, men også her satt detaljene. Salamien hadde en dyp og integrert trøffelsmak, og glasset med Barbaresco passet ypperlig til.
Du har ikke annet valg enn is til dessert hos Teatro Terrasse, men utvalget er det ingenting å si på. En delevariant der man får prøve alle de åtte iskremsortene, fristet aller mest.
Men da Robinson og Fredag ba den unge kelneren om å anbefale drikke til isen, var svaret:
- Tja. Øl er jo alltid godt?
Ikke et vondt ord om øl, men noen god match til iskrem vil det aldri være. Det endte i stedet med italiensk kaffe.
- Dette er jo bare sju?
Robinson så ned på tallerkenen, og måtte huke tak i kelneren igjen. Og rett skal være rett – åtte lovede iskuler var blitt til sju et sted mellom kjøkken og bord. Da alle åtte iskulene omsider var på plass, spant de fra fruktige sorbeter til tunge sjokolade- og karamellvarianter. Sorbet på jordbær og champagne og fløteis med salt karamell fikk ekstra pluss i margen.
- En fin avslutning på et fint måltid, slo Fredag fast.
- Med åpent museum over gata, litt mer liv i gata og hakket mer stil over servicen, er dette et nydelig sted i sommersola.
