ARTE PAZZA PÅ ST. HANSHAUGEN: Anmelderne mener at tiden har løpt fra stedet. Nå finnes det en drøss med steder som serverer bedre pizza og enkel, italiensk mat. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
ARTE PAZZA PÅ ST. HANSHAUGEN: Anmelderne mener at tiden har løpt fra stedet. Nå finnes det en drøss med steder som serverer bedre pizza og enkel, italiensk mat. Foto: Christian Roth Christensen / DagbladetVis mer

Robinson og Fredag:

Pizza-stedet skuffer: - De må heve nivået på absolutt alt

Tiden har løpt fra den tidligere pizza-favoritten på St. Hanshaugen.

(Dagbladet): Det jeg sitter igjen med, sa Robinson da de gikk ut døra, er følelsen av å ha spist på en italiensk restaurant i et eller annet tettsted ute i distriktene, som bare overlever fordi det er den eneste restauranten i området.

DEN ENESTE: Robinson og Fredag mener at Arte Pazza overlever bare fordi de er den eneste pizzarestauranten i området. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
DEN ENESTE: Robinson og Fredag mener at Arte Pazza overlever bare fordi de er den eneste pizzarestauranten i området. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

Fredag var tilsvarende skuffet. Arte Pazza på St. Hanshaugen har holdt åpent i en årrekke, og var et av de tidlige stedene i hovedstaden der du fikk autentisk, og ikke minst god, italiensk pizza. Menyen byr imidlertid på mer enn ­pizza, og vitnet om ambisjoner om å hevde seg blant de andre italienske trattoriaene som med tiden har ­kommet til i Oslo.

Allerede ved forretten, et trøstesløst fat med anti­pasti, ble det klart at de ikke engang er i nærheten.

- Kapersen virker å være nøyaktig den samme du får på glass i butikken, og artisjokkene har en metallisk ettersmak, sa Fredag.

Pizza-stedet skuffer: - De må heve nivået på absolutt alt

Også parmaskinken, som var tørr, skivene med salami picante, og mortadella-pølsa, hadde det umiskjennelige preget av å være av den ferdig oppskårne varianten du får kjøpt i et hvilket som helst supermarked.

Det var imidlertid vanskelig å slå fast, da servitøren, under hele måltidet, aldri sa et eneste ord om hva som ble servert. En lett­drikkelig, men generisk Prosecco av typen Massotina extra dry, servert i småflasker med skrukork, bidro ikke til å heve opplevelsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Til hovedrett valgte Robinson den enkle og klassiske ­italienske biffretten tagliata, men ba om å få den med grati­nerte poteter i stedet for søtpotet-fries.

- Alle skal plutselig servere søtpotetfries til alt mulig nå for tida, kommenterte Robinson surt.

Da retten kom på bordet var det likevel med søt­potetfries. Servitørens overraskende forklaring var at de hadde gått tom for poteter.

- Hittil i historien er Irland de eneste jeg har hørt om som har gått tom for potet, sa Robinson.

- Og hvis de virkelig var tomme for potet, hvorfor kunne de ikke sagt fra da de tok bestillingen?

Det hjalp heller ikke at kjøttet, som skulle være «medium rare», var for lite stekt, og uinspirert anrettet på et lag av rucola med balsamico-vinaigrette.

- Kjøttet smaker helt greit, men søtpotetfries er skivebom til denne retten. Dette er på ingen måte verdt 300 kroner, sa Robinson.

- Det er rett og slett for dårlig.

Rødvinen, som var en alicante fra Sicilia, var lite kompleks og i overkant søt.

Fredag var mer heldig med å velge pizza – som i rettferdighetens navn er hva de aller fleste går til Arte Pazza for. I et innfall av eventyrlyst valgte Fredag varianten «Arte Pazza», som i menyen var beskrevet som «Husets kunst pizza laget av hva som faller «dello chef» i smak».

IKKE DÅRLIG: Pizzaen er ikke dårlig, men smakene konkurrerer litt om oppmerksomheten. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
IKKE DÅRLIG: Pizzaen er ikke dårlig, men smakene konkurrerer litt om oppmerksomheten. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

Det som hadde falt «dello chef» i smak denne dagen, var tomatsaus, kokt skinke, salami picante, pancetta, artisjokker, tomat, løk, rucola og grønn pesto.

- God bunn og den smaker helt greit, men de kunne med fordel droppet halvparten av ingrediensene. Det blir veldig mange smaker og forskjellige typer kjøtt, sa Fredag.

- Det kan hende det holdt for ti år siden, men nå er det enkelt å nevne flere håndfuller i hovedstaden som holder høyere kvalitet enn dette.

Robinson og Fredag hadde et lite håp om at Arte Pazza kunne rette opp noe av inntrykket med dessertene, men den gang ei. Robinsons tiramisu virket å ha stått lenge i kjøleskapet slik at ladyfinger-kjeksene var blitt for soggy og mascarponekremen stiv på overflaten. Fredag fikk tre kuler hjemmelaget gelati-iskrem med vanilje, melon og sjokolade. Sjokoladekulen var god, men helheten ble ødelagt av melon-kulen som var full av iskrystaller og manglet den silkemyke teksturen gelato er kjent for.

- Hvis dette er representativt kan jeg ikke finne andre grunner for å gå hit enn at det er sommer og du bestiller takeaway pizza for å ta den med opp i parken på St. Hanshaugen, sa Fredag.

Robinson var enig.

- De redder seg kanskje ved å være en populær nabo­lagsrestaurant, men med så mange steder å velge mellom, er de nødt til å heve nivået på absolutt alt.