SKÅRET FRA TOPPEN: Årets nye pølsebrød har en smart ny detalj. Foto: Elisabeth Dalseg
SKÅRET FRA TOPPEN: Årets nye pølsebrød har en smart ny detalj. Foto: Elisabeth DalsegVis mer

Nye dagligvarer 2019:

Pølsebrød: Den lille detaljen som gjør hele forskjellen

Endelig gjør butikkene som pølsemakeren: Kutter brødet fra toppen.

Neste uke er det tid for årets første og største dagligvareslipp, og mer enn tusen nye matvarer er på vei til butikk. Noen store og grensesprengende nyheter, noen små, og noen finjusteringer på produkter vi allerede kjenner.

KUTTER FRA TOPPEN: Pølse fra Annis Pølsemakeri, servert i et toppskåret pretzel-pølsebrød på Øyafestivalen 2017. Foto: Nicolai Aagaard
KUTTER FRA TOPPEN: Pølse fra Annis Pølsemakeri, servert i et toppskåret pretzel-pølsebrød på Øyafestivalen 2017. Foto: Nicolai Aagaard Vis mer

Den første kategorien får gjerne mest oppmerksomhet (hei, sjokoladepizza) men det er ofte de produktene som faller inn i den siste som treffer markedet og får lov til å bli.

Sju av ti matnyheter flopper og blir fjernet fra hyllene etter kort tid.

I år lanserer Coop pølsebrød under sin egen merkevare Coop; «Nam» er de aller enkleste og rimeligste brødene, mens «Prime Time» er litt mer forseggjort og med sesamfrø på.

Begge har imidlertid en fiffig ny detalj vi ikke har sett i butikk før: De er skåret fra toppen - ikke fra siden.

PØLSETEST: Pølsemaker Daniel Byskov (til venstre) og Edvard Gran, daglig leder ved Würst pølsebar i Oslo, har tidligere testet pølser for Dagbladet. Foto: Nina Hansen
PØLSETEST: Pølsemaker Daniel Byskov (til venstre) og Edvard Gran, daglig leder ved Würst pølsebar i Oslo, har tidligere testet pølser for Dagbladet. Foto: Nina Hansen Vis mer

Årsaken er enkel: Når man skal servere pølser med topping, står brødet mye stødigere om man deler det fra toppen.

Et pølsebrød som er skåret inn fra siden, vil vippe om man ikke holder på det.

Det er ikke bare Coop som har tatt grep. Hatting har også snudd på pølsebrødene før de har skåret i dem, og lanserer toppskårne pølsebrød.

Hattings «Høvding» fine pølsebrød, for enklere servering, fås bare hos Rema 1000.

- Skjærer alltid fra toppen!

Pølsemaker og daglig leder i Annis Pølsemakeri i Mathallen, Daniel Byskov, hilser nyvinningen velkommen:

- Jeg skjærer alltid pølsebrød fra toppen selv. Det sier seg vel selv egentlig at de skal det?

Selv om de industrielle bakeriene endelig følger med i timen i utforming, er det likevel ikke det som teller mest.

- Smak og konsistens er det aller viktigste, synes jeg, sier Byskov til Dagbladet.

Selv baker han helst pølsebrød selv, men sier det finnes greie brioche-brød i butikk.

- Hvis jeg skal ha mange, så får jeg det bakt hos et bakeri. Både brioche- og pretzelbrød fra Godt Brød syns jeg blir bra, eller surdeigspølsebrød fra Handwerk er det jeg bruker. De synes jeg er topp!

Edvard Gran, daglig leder ved Würst pølsebar, er ikke like entusiastisk.

- Det er praktisk om du skal ha på mye topping og gratinering, men for vanlig servering vil det ikke ha så mye å si.

Han synes også at åpningen blir litt mindre når man kutter fra toppen.

- Om de først skal gjøre noe nytt, hadde det vært mer spennende med de «sovepose»-pølsebrødene de har i Danmark, der man dytter pølsa inn i brødet.

INNOVASJON: Små variasjoner er en fin måte for produsenter å holde seg relevante på, mener Runar Døving. Foto: Høyskolen Kristiania
INNOVASJON: Små variasjoner er en fin måte for produsenter å holde seg relevante på, mener Runar Døving. Foto: Høyskolen Kristiania Vis mer

Han etterlyser også større pølsebrød, som passer pølsene bedre, og litt mer forseggjorte brød, for eksempel med sesamfrø på.

- Holder seg relevante

Runar Døving, professor i forbrukersosiologi ved Høyskolen Kristiania, tror ikke en 90-graders endring i vinkelen pølsebrødet blir skåret i vil utgjøre den aller største forskjellen.

- Men - det er viktig for produsentene å holde seg relevante. Bare én av ti nyheter blir værende, og uten innovasjon vil produktet bli gammelt.

Han viser til Grandiosa, som ved stadig nye lanseringer holder den originale pizzaen varm.