Oppmerksomheten omkring plastforurensning har ført til at vi stadig ser flere tiltak for å redusere plastbruk.
I Frankrike vil de nå stramme inn bruken av plast, særlig nyplast - altså produkter som ikke er laget av resirkulert plast.
Brune Poirson i det franske miljøverndepartementet signaliserer at myndighetene vil innføre strengere reguleringer for plastbruk. Blant annet vil de senke avgifter på resirkulert plast og tilsvarende øke avgiftene på nyplast. For ytterligere å presse fram gjenbruk økes avgiftene på søppelavfall.
President Emmanuel Macron har tidligere satt som mål at 100 prosent av plasten skal resirkuleres innen 2025. Hittil har regjeringen belaget seg på industriens medgjørlighet, men på spørsmål om dette er tilstrekkelig svarer Poirson ifølge Reuters:
- Dersom vi ikke ser noen framgang på to år, vil vi innføre reguleringer, sier Poirson.
Ifølge NRK er det over 80 000 tonn plast fra industri og husholdninger som ikke blir gjenvunnet til nye produkter i Norge.
Norges Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V), sier i en kommentar til Dagbladet at den norske regjeringen også vurderer nye tiltak:
- Det er viktig å ta hånd om plastavfall, og vi gjør allerede mye for å øke materialgjenvinningen. For plastflasker og bokser har vi et pante- og retursystem som er svært effektivt. Over 90 prosent av plastflaskene går til gjenvinning.
- For annen emballasje, inkludert plast, har vi en forskrift om produsentansvar som blant annet stiller krav til innsamling og gjenvinning av plast og andre emballasjeslag, sier Elvestuen.
Heier på Frankrike
- Bør Norge løse plast-problematikken med statlig regulering eller legge opp til at næringen bestemmer?
- Næringslivet kan på eget initiativ gjøre mye for å redusere den unødvendige bruken av engangsartikler av plast. Jeg har hatt flere møter med næringslivet om et mer forpliktende samarbeid for å redusere slik bruk og vil følge opp dette samarbeidet. Samtidig har jeg bedt Miljødirektoratet utrede hvordan vi kan redusere miljøkonsekvenser av engangsplast.
EU er hvilepute for Elvestuen
Arild Hermstad (MDG) mener Elvestuen er for passiv:
Norsk professor advarer mot trenddiett. Får selv slakt
- Han vrir seg unna. EU har blitt en hvilepute for Elvestuen. Enten det gjelder utfasing av plastsøppel, klimautslipp eller miljøgifter er svaret «vent på EU». Vel, miljøet har ikke tid til å vente. Hvis man ikke straks gjør noe med plastindustrien, vil det være mer plast enn fisk i sjøen i 2050, sier Hermstad til Dagbladet.
- De Grønne og Oslo-byrådet skal forby unødvendig plast i kommunen allerede til neste år. Hvorfor i all verden somler Elvestuen sånn for staten? Når ikke engang etater som Stortinget eller NSB klarer å kutte i plastforbruket blir det vanskelig å få folk med på plastdugnaden, mener Hermstad.
- Mye av oljen Norge selger går til plastproduksjon. Norge må gå fra å være olje- og plastprofitører til å lede an i kampen mot plast. I tillegg til å forby bruk av plast på kunstgressbaner og i engangsprodukter som q-tips, småposer, sugerør og engangskopper, bør Elvestuen innføre en plastavgift for næringslivet og utvide ordningen med å betale fiskerne for å sanke plast.
Hermstad får langt på vei støtte av Anja Bakken, leder av Framtiden i våre hender. Hun etterlyser flere forpliktende tiltak:
- Vi heier på Frankrikes grep her og vi vil veldig gjerne se noe liknende i Norge. I budsjettforhandlingene har vi spilt inn at vi ønsker en høy avgift på ny plast og på plast som ikke kan resirkuleres.
- Elvestuen sier at næringslivet selv kan gjøre mer for å redusere den unødvendige bruken av engangsartikler av plast. Det er vi enige i. Samtidig kan ikke politikerne bare lene seg på de frivillige initiativene – de må vise lederskap!, sier hun med klar adresse.
EU med nye regler
Om engangsplast sier Elvestuen følgende:
- I EU har Kommisjonen lagt fram forslag til tiltak for å redusere miljøkonsekvensene av engangsplast og fiskeriutstyr, og tiltak for å utnytte ressursene bedre. De reglene EU innfører vil også få betydning for Norge. Norge har gitt skriftlige innspill til både Kommisjonen, Rådet og Parlamentet, med flere konkrete forslag til forbedringer i de foreslåtte tiltakene. Vi har ikke nå noen konkrete planer om å utrede avgifter mot plast.
Den nye Coop-posen skjuler en hemmelighet: Spar penger på det nye trikset
- Elvestuen sier at de ikke har noen konkrete planer om å utrede avgifter mot plast. Det er en defensiv tilnærming til en svært alvorlig miljøutfordring som det haster å få gjort noe med. Vi håper han endrer standpunkt, repliserer Bakken.
- Vi trenger ikke vente på reglene som EU skal innføre når det gjelder plast. Vi kan handle nå, sier Bakken til Dagbladet.
Norge foran Europa
Kommunikasjonssjef Kari-Lill Ljøstad i Grøntpunkt Norge har følgende kommentar til de nye initiativene i Frankrike:
- I Norge etablerte vi gode produsentansvarsordninger for all emballasje allerede for 25 år siden, vi har et velfungerende pantesystem og har dermed tatt mange av de grepene som nå innføres i store deler av Europa. Med dette sagt skal vi likevel fortsette med ambisiøse miljømål.
- I nye mål satt av EU så skal all emballasje være gjenvinnbar innen 2030 og dette forbereder norske bedrifter seg på. Det skjer mye spennende innovasjon og endringer med bedret design for materialgjenvinning av emballasjen for øyet, sier hun.
- Grønt Punkt Norges medlemmer betaler et gebyr som sikrer at den emballasjen de sender ut på markedet blir samlet inn og forsvarlig gjenvunnet. I dag ser vi på alternativer hvor dette gebyret kan rabatteres i tråd med emballasjens gjenvinnbarhet. Vi mener dette vil gi langt mer målrettede incentiver enn eventuelle statlige avgifter, sier Ljøstad.
Vurderer likevel flere virkemidler
Statsekretær Sveinung Rotevatn (V) har antydet overfor NRK tidligere i november at regjeringen likevel vurderer flere virkemidler for få fart i prosessen:
- Markedet for gjenvunnet plast er ikke godt nok Norge i dag, og heller ikke i Europa. Men, vi tror at det å ha økte krav og økt materialgjenvinning av plast gradvis vil bidra til nye markeder for resirkulert plast. Det vil ta litt tid og det kan hende vi skal ha flere virkemidler i verktøykasse for å framskynde det, men målet er likevel å gjenvinne mest mulig, Rotevatn.
