PLAST TIL MYE: Hele 80 000 tonn plast fra industri og husholdninger blir ikke til nye produkter. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen kritiseres når for å være for tilbakelent i plastkampen. Foto: NTB/Scanpix
PLAST TIL MYE: Hele 80 000 tonn plast fra industri og husholdninger blir ikke til nye produkter. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen kritiseres når for å være for tilbakelent i plastkampen. Foto: NTB/ScanpixVis mer

Øker avgiftene på plast som ikke er resirkulert:

President Macron vet hvordan Norge skal bli kvitt 80 000 tonn plast: - Elvestuen vrir seg unna

Statsråd Ola Elvestuen har ingen planer om avgifter på plast. - Defensivt, sier Framtiden i våre hender.

Oppmerksomheten omkring plastforurensning har ført til at vi stadig ser flere tiltak for å redusere plastbruk.

STRAMMER INN: Brune Poirson i det franske miljøverndepartementet signaliserer en stramme plastpolitikk. Foto: Alfonso Jimenez /Shutterstock
STRAMMER INN: Brune Poirson i det franske miljøverndepartementet signaliserer en stramme plastpolitikk. Foto: Alfonso Jimenez /Shutterstock Vis mer

I Frankrike vil de nå stramme inn bruken av plast, særlig nyplast - altså produkter som ikke er laget av resirkulert plast.

Brune Poirson i det franske miljøverndepartementet signaliserer at myndighetene vil innføre strengere reguleringer for plastbruk. Blant annet vil de senke avgifter på resirkulert plast og tilsvarende øke avgiftene på nyplast. For ytterligere å presse fram gjenbruk økes avgiftene på søppelavfall.

President Emmanuel Macron har tidligere satt som mål at 100 prosent av plasten skal resirkuleres innen 2025. Hittil har regjeringen belaget seg på industriens medgjørlighet, men på spørsmål om dette er tilstrekkelig svarer Poirson ifølge Reuters:

- Dersom vi ikke ser noen framgang på to år, vil vi innføre reguleringer, sier Poirson.

STOLER PÅ NÆRINGSLIVET: Miljøvernminister Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
STOLER PÅ NÆRINGSLIVET: Miljøvernminister Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer

Ifølge NRK er det over 80 000 tonn plast fra industri og husholdninger som ikke blir gjenvunnet til nye produkter i Norge.

Norges Klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V), sier i en kommentar til Dagbladet at den norske regjeringen også vurderer nye tiltak:

- Det er viktig å ta hånd om plastavfall, og vi gjør allerede mye for å øke materialgjenvinningen. For plastflasker og bokser har vi et pante- og retursystem som er svært effektivt. Over 90 prosent av plastflaskene går til gjenvinning.

- For annen emballasje, inkludert plast, har vi en forskrift om produsentansvar som blant annet stiller krav til innsamling og gjenvinning av plast og andre emballasjeslag, sier Elvestuen.

Heier på Frankrike

- Bør Norge løse plast-problematikken med statlig regulering eller legge opp til at næringen bestemmer?

- Næringslivet kan på eget initiativ gjøre mye for å redusere den unødvendige bruken av engangsartikler av plast. Jeg har hatt flere møter med næringslivet om et mer forpliktende samarbeid for å redusere slik bruk og vil følge opp dette samarbeidet. Samtidig har jeg bedt Miljødirektoratet utrede hvordan vi kan redusere miljøkonsekvenser av engangsplast.

EU er hvilepute for Elvestuen

Arild Hermstad (MDG) mener Elvestuen er for passiv:

- Han vrir seg unna. EU har blitt en hvilepute for Elvestuen. Enten det gjelder utfasing av plastsøppel, klimautslipp eller miljøgifter er svaret «vent på EU». Vel, miljøet har ikke tid til å vente. Hvis man ikke straks gjør noe med plastindustrien, vil det være mer plast enn fisk i sjøen i 2050, sier Hermstad til Dagbladet.

- De Grønne og Oslo-byrådet skal forby unødvendig plast i kommunen allerede til neste år. Hvorfor i all verden somler Elvestuen sånn for staten? Når ikke engang etater som Stortinget eller NSB klarer å kutte i plastforbruket blir det vanskelig å få folk med på plastdugnaden, mener Hermstad.

EU SOM HVILEPUTE: Arild Hermstad i MDG mener Elvestuen bruker EU-regler som hvilepute. Foto: framtiden.no
EU SOM HVILEPUTE: Arild Hermstad i MDG mener Elvestuen bruker EU-regler som hvilepute. Foto: framtiden.no Vis mer

- Mye av oljen Norge selger går til plastproduksjon. Norge må gå fra å være olje- og plastprofitører til å lede an i kampen mot plast. I tillegg til å forby bruk av plast på kunstgressbaner og i engangsprodukter som q-tips, småposer, sugerør og engangskopper, bør Elvestuen innføre en plastavgift for næringslivet og utvide ordningen med å betale fiskerne for å sanke plast.

Hermstad får langt på vei støtte av Anja Bakken, leder av Framtiden i våre hender. Hun etterlyser flere forpliktende tiltak:

- Vi heier på Frankrikes grep her og vi vil veldig gjerne se noe liknende i Norge. I budsjettforhandlingene har vi spilt inn at vi ønsker en høy avgift på ny plast og på plast som ikke kan resirkuleres.

Oslo  20170919.
Ny leder av Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise.
Foto: Mariam Butt / NTB scanpix
Oslo 20170919. Ny leder av Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix Vis mer

- Elvestuen sier at næringslivet selv kan gjøre mer for å redusere den unødvendige bruken av engangsartikler av plast. Det er vi enige i. Samtidig kan ikke politikerne bare lene seg på de frivillige initiativene – de må vise lederskap!, sier hun med klar adresse.

EU med nye regler

Om engangsplast sier Elvestuen følgende:

- I EU har Kommisjonen lagt fram forslag til tiltak for å redusere miljøkonsekvensene av engangsplast og fiskeriutstyr, og tiltak for å utnytte ressursene bedre. De reglene EU innfører vil også få betydning for Norge. Norge har gitt skriftlige innspill til både Kommisjonen, Rådet og Parlamentet, med flere konkrete forslag til forbedringer i de foreslåtte tiltakene. Vi har ikke nå noen konkrete planer om å utrede avgifter mot plast.

- Elvestuen sier at de ikke har noen konkrete planer om å utrede avgifter mot plast. Det er en defensiv tilnærming til en svært alvorlig miljøutfordring som det haster å få gjort noe med. Vi håper han endrer standpunkt, repliserer Bakken.

- Vi trenger ikke vente på reglene som EU skal innføre når det gjelder plast. Vi kan handle nå, sier Bakken til Dagbladet.

Norge foran Europa

Kommunikasjonssjef Kari-Lill Ljøstad i Grøntpunkt Norge har følgende kommentar til de nye initiativene i Frankrike:

BEGYNTE FOR 25 ÅR SIDEN: Kari-Lill Ljøstad i Grøntpunkt Norge mener Europa henger etter når det gjelder gjenvinning. Foto: Grøntpunkt Norge
BEGYNTE FOR 25 ÅR SIDEN: Kari-Lill Ljøstad i Grøntpunkt Norge mener Europa henger etter når det gjelder gjenvinning. Foto: Grøntpunkt Norge Vis mer

- I Norge etablerte vi gode produsentansvarsordninger for all emballasje allerede for 25 år siden, vi har et velfungerende pantesystem og har dermed tatt mange av de grepene som nå innføres i store deler av Europa. Med dette sagt skal vi likevel fortsette med ambisiøse miljømål.

- I nye mål satt av EU så skal all emballasje være gjenvinnbar innen 2030 og dette forbereder norske bedrifter seg på. Det skjer mye spennende innovasjon og endringer med bedret design for materialgjenvinning av emballasjen for øyet, sier hun.

- Grønt Punkt Norges medlemmer betaler et gebyr som sikrer at den emballasjen de sender ut på markedet blir samlet inn og forsvarlig gjenvunnet. I dag ser vi på alternativer hvor dette gebyret kan rabatteres i tråd med emballasjens gjenvinnbarhet. Vi mener dette vil gi langt mer målrettede incentiver enn eventuelle statlige avgifter, sier Ljøstad.

Vurderer likevel flere virkemidler

VURDERER VIRKEMIDLER: Statssektretær Sveinung Rotevatn (V) sier de skal vurdere flere virkemidler i plast-kampen. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
VURDERER VIRKEMIDLER: Statssektretær Sveinung Rotevatn (V) sier de skal vurdere flere virkemidler i plast-kampen. Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix Vis mer

Statsekretær Sveinung Rotevatn (V) har antydet overfor NRK tidligere i november at regjeringen likevel vurderer flere virkemidler for få fart i prosessen:

- Markedet for gjenvunnet plast er ikke godt nok Norge i dag, og heller ikke i Europa. Men, vi tror at det å ha økte krav og økt materialgjenvinning av plast gradvis vil bidra til nye markeder for resirkulert plast. Det vil ta litt tid og det kan hende vi skal ha flere virkemidler i verktøykasse for å framskynde det, men målet er likevel å gjenvinne mest mulig, Rotevatn.