KOLESTEROL: Går du for lavkarbo, risikerer du sterk økning i det skadelige kolesterolet, konkluderer en ny, norsk studie. Foto: NTB Scanpix
KOLESTEROL: Går du for lavkarbo, risikerer du sterk økning i det skadelige kolesterolet, konkluderer en ny, norsk studie. Foto: NTB ScanpixVis mer

Fagfolk krangler om lavkarbo:

Professor: - Ligg unna lavkarbo

Lavkarbo er usunt, viser ny studie fra en av Norges fremste eksperter på blodfett. Legene Fedon Lindberg og Erik Hexeberg slakter studien.

- Det er grunn til å advare mot lavkarbo, mener Kjetil Retterstøl, professor i klinisk ernæring ved Universitetet i Oslo, institutt for medisinske basalfag. Retterstøl er regnet som en av Norges fremste eksperter på blodfett, og har vært overlege på Lipidklinikken på Rikshospitalet, hvor han har forsket på kolesterol i en årrekke.

RETTERSTØL: Usunt med lavkarbo til friske mennesker. Foto: UIO
RETTERSTØL: Usunt med lavkarbo til friske mennesker. Foto: UIO Vis mer

- De som tenker at lavkarbo er sunt eller moderne, har feil oppfatning, sier Retterstøl til Dagbladet.

Lege og indremedisiner Erik Hexeberg slakter studien. Hans kollega Fedon Lindberg er heller ikke imponert.

Markant økning i kolesterol
Retterstøls advarsel mot lavkarbodietter kommer på bakgrunn av en ny studie utført av ham og tre forskerkolleger ved Universitetet i Oslo (UiO).

Studien publiseres i disse dager i det medisinske tidsskriftet Atherosclerosis. Resultatene er tidligere omtalt i DN.

Studien har vurdert effekten av lavkarbodiett, altså et kosthold rikt på mettet fett og fattig på karbohydrater (LCHF), på friske, unge mennesker. Studien viser at det ugunstige kolesterolet (LDL-C) økte med 44 prosent da karbohydrater ble erstattet med fett.

SKREMSELSPROPAGANDA: Doktor Erik Hexeberg slakter forskningen til professor Kjetil Retterstøl og kolleger. Foto: NTB Scanpix
SKREMSELSPROPAGANDA: Doktor Erik Hexeberg slakter forskningen til professor Kjetil Retterstøl og kolleger. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Lege og spesialist i indremedisin Erik Hexeberg har gått gjennom studien og reagerer sterkt på Retterstøls advarsel mot lavkarbodietter.

- Studien gir inntrykk av at økningen er dramatisk og livsfarlig. Jeg kan ikke se at økningen er dramatisk i det hele tatt, sier han.

Økningen på 44 prosent er en økning av LDL-kolesterol på 0,9 mmol/L til et nivå på 3,1 mmol/L.

- Dette er helt normalt, sier Hexeberg.

EKSTREMT: Fedon Lindberg er skeptisk til ekstreme lavkarbodietter, slik man finner i den aktuelle studien, mener han.

Foto: Espen Røst
EKSTREMT: Fedon Lindberg er skeptisk til ekstreme lavkarbodietter, slik man finner i den aktuelle studien, mener han. Foto: Espen Røst Vis mer

Indremedisiner og kostholdsveileder Fedon Lindberg har ikke sett hele studien. Basert på artikkelen i DN er hans første reaksjon denne:

- Uff, har vi virkelig ikke kommet lenger? Å advare mot «lavkarbokost» generelt er feil, og ikke i tråd med hva denne studien handler om. Her har man testet en ekstrem lavkarbovariant og en variant med høy grad av mettet fett. Man kan ikke dermed advare mot alle varianter av karboredusert kosthold, sier han til Dagbladet.

30 personer deltok

I alt 30 friske, unge mennesker deltok i Retterstøl-studien, som gikk over tre uker. Halvparten ble satt på en lavkarbodiett (Atkins diett) mens den andre halvparten ble bedt om å spise som de pleide.

- 30 personer i tre uker, Retterstøl. Er det nok til å kunne felle dom over lavkarbo?

- Ja, vi hadde ikke oppnådd større beviskraft med et større antall forsøkspersoner. P-verdien (sannsynligheten) er meget sterk.

- Hva er viktigste funn i studien?

- At lavkarbo er uheldig, fordi det gir mye mettet fett i kosten.

Flere studier bekrefter

Retterstøls studie er ikke alene om å hevde dette. En rekke nyere studier viser at det skadelige kolesterolet LDL-C i blodet øker når karbohydrater erstattes med fett.

En metaanalyse fra 2016 som samler data fra 11 kliniske studier konkluderer med det samme.

- Vår nye studie bekrefter mye av det vi vet fra før, bare at det denne gangen gjaldt unge, friske personer som startet på Atkins diett, sier Retterstøl.

Kroppen trenger lengre tid

Erik Hexeberg mener måten studien er gjennomført på er uforsvarlig fordi testpersonene fikk altfor kort tid til å tilpasse seg et lavkarbokosthold. Man trenger minst en måned, anslår han. I egen praksis måler han tidligst etter tre måneder. Kroppen gjør ytterligere tilpasninger over lengre tid, ofte flere år.

«Denne studien er like verdifull som å undersøke hvordan det går med en bil med bensinmotor når en fyller diesel på tanken.» Erik Hexeberg, spesialist i indremedisin

Hexeberg mener studien har så mange svakheter at den er like verdifull «som å undersøke hvordan det går med en bil med bensinmotor når en fyller diesel på tanken».

- Dette har ingenting med forskning på et lavkarbokosthold å gjøre, sier han.

Ekstrem lavkarbo

Fedon Lindberg påpeker at det finnes flere undertyper av det ugunstige kolesterolet og at ikke alle er forbundet med økt hjerterisiko. Lindberg reagerer på at karbohydratinntaket ble redusert fra rundt 300 gram, som i vanlig kost, ned i under 20 gram daglig.

OVERVEKT: Forskerne er enige om at lavkarbo kan ha noe for seg for enkelte grupper, for eksempel sterkt øvervektige. Foto: NTB Scanpix
OVERVEKT: Forskerne er enige om at lavkarbo kan ha noe for seg for enkelte grupper, for eksempel sterkt øvervektige. Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Dette er ekstremt lite. Slike «ketogene dietter» er ikke noe som kan anbefales til folk flest uten medisinsk grunn og oppfølging, sier han.

Ketose skjer når kroppen ikke får nok karbohydrat og blir nødt til å bryte ned fett for å dekke sitt energibehov

Lindberg mener denne type dietter kan være effektive og trygge for folk med sterk overvekt og type 2 diabetes, og en del andre medisinske tilstander (herunder epilepsi), gjennomført under kyndig veiledning.

Hva slags mat?

Forsøkspersonene i studien til Retterstøl ble satt på en diett som inneholdt to til tre ganger mer mettet fett.

Lindberg mener at sammensetningen av maten er avgjørende.

- Det er stor forskjell på rødt kjøtt, meieriprodukter, nøtter og olivenolje. Alle disse matvarene inneholder mettet fett, sier han.

Lindberg selv anbefaler såkalt «lavglykemisk middelhavskost», hvor raffinerte karbohydrater (melbakst, fint brød, poteter, ris, pasta) reduseres og erstattes av mer belgfrukter, grønnsaker, olivenolje og nøtter.

Hans anbefaling er lite rødt kjøtt og mer fisk og sjømat. Han mener at 60-70 prosent av mengden mat man spiser bør komme fra plantekilder.

Lavkarbo feil for folk flest
Ifølge professor Retterstøl er tidligere studier hovedsakelig utført på overvektige eller diabetikere. Han mener resultatene fra slike studier ikke kan overføres til friske og slanke mennesker.

Retterstøl ønsker mer kunnskap om hvordan lavkarbodietter påvirker risiko for hjerte- og karsykdommer hos normalvektige.

- Dette er viktig fordi denne type dietter er populære og ikke bare er knyttet til vektreduksjon, sier han.

Også her møter han motbør: Andre faktorer har like stor betydning for hjertehelse, for eksempel blodsukkerstigning etter måltidene, mener Lindberg.

- En slik kort studie som fokuserer bare på en faktor, kan ikke brukes som bevis på at friske mennesker vil utvikle hjertesykdom seinere i livet.

Store forskjeller
Studien til Retterstøl og kollegene viser store individuelle variasjoner på hvor mye hver enkelt deltaker responderte. Enkelte kunne gå på lavkarbodietten uten uheldige utslag på forbrenningen, andre økte LDL kolesterol med over 100 prosent.

Den uforutsigbare individuelle responsen gjør at folk som går på lavkarbodiett bør sjekke det skadelige kolesterolet jevnlig, mener forskerne.

Lavkarbobølgen har lagt seg noe, men skepsis til karbohydrater er utbredt.

Ifølge «Norske Spisedata 2018» fra Ipsos er stadig flere opptatt av å kutte sukker og karbohydrater, mens færre legger vekt på å få i seg mindre fett.

- Mange mennesker rapporterer om betydelig vekttap og større livsglede etter å ha lagt om til lavkarbo. Hva er din kommentar, Retterstøl?

FETT: Det er flere i befolkningen som er skeptiske til karbohydrater og sukker enn til fett. Foto: NTB Scanpix
FETT: Det er flere i befolkningen som er skeptiske til karbohydrater og sukker enn til fett. Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Forskjellene er store fra individ til individ. Man kan være heldig å treffe med en form for lavkarbodiett. Hos veldig overvektige mennesker som har forsøkt mye, kan lavkarbodiett muligens være en løsning for noen.

-Skremselspropaganda

Hexeberg kaller studien «skremselspropaganda» og antyder en kobling mellom Retterstøl og Mills, en av finansieringsinstitusjonene.

- Hvis hensikten har vært markedsføring for Mills som har finansiert studien, så har vel forfatterne oppnådd det de ønsket, sier han.

Professor Retterstøl opplyser at studien ble godkjent av etisk komité på forskriftsmessig måte før noen som helst aktivitet i studien ble utført. Hver enkelt deltaker har dessuten gitt skriftlig samtykke om å følge Atkinsdietten slik den er beskrevet i boka.

- De anklagene Hexeberg framsetter kan motdokumenteres, sier han.

Prosjektet og dets endringer er godkjent av etisk komité, opplyser rådgiver Hege Cathrine Finhol i de regionale etiske komiteene for helse og medisin.

- Hadde det vært betenkeligheter, ville det ikke blitt godkjent.