SKOLEFROKOST: Inez (5,5) er et av barna som innimellom spiser frokost på skolen. I dag hoppet hun over både brødskive og pålegg, - Grønnsaker er best, sier Inez.
SKOLEFROKOST: Inez (5,5) er et av barna som innimellom spiser frokost på skolen. I dag hoppet hun over både brødskive og pålegg, - Grønnsaker er best, sier Inez.Vis mer

Budsjettlekkasje avslører storstilt plan:

Prøver nytt grep for å få barna i Oslo til å konsentrere seg: - Et fenomenalt tiltak!

Byrådet kommer med matpakke til 15 millioner som skal bidra til å utjevne forskjellene mellom øst og vest.

Klokka er kvart på åtte om morgenen, og det er allerede fullt liv på Nordpolen Skole i Sagene bydel i Oslo. På et bord står en klassisk enkel buffetfrokost; brød og knekkebrød, skivet ost, makrell i tomat, skåler med kornblandinger og syltetøy - og fat med oppskåret frukt og grønnsaker.

Alle skolene i bydelen tilbyr skolefrokost til elevene, på initiativ fra bydelen.

- Vi så at det kom barn som ikke hadde spist før skolen, og at de ble fort slitne, forteller rektor Silje Nilsen.

- Mette barn lærer bedre, og vi vil gjerne sørge for et likere utgangspunkt for oslobarna, sier Tone Tellevik Dahl (Ap) , byråd for eldre, helse og arbeid, til Dagbladet.

Sammen med Inga Marte Thorkildsen (SV), byråd for oppvekst og kunnskap, har hun forankret to nye poster i kommunebudsjettet for Oslo som legges fram onsdag 26. september.

Skolefrukten gjeninnføres på ungdomsskoletrinnet. Dette er et toårig prosjekt, og kommunen har satt av fem millioner kroner til dette.

Kommunen har også satt av ti millioner kroner til et skolematprosjekt. Her skal tre-fire Oslo-skoler teste ut ulike modeller i samarbeid med kommune, bydel og helseetaten.

Flere budsjett-lekkasjer fra Oslo: Ti millioner til eldremat.

Utjevne sosiale forskjeller

Rektor Nilsen var ikke rektor på Nordpolen da ordningen ble innført, men viser til at både kollegaer og hennes forgjenger har rapportert om merkbar bedring i elevenes konsentrasjon og atferd, og mer opplagte barn.

- Vi har mange kommunale gårder i vår krets, og ikke alle har tid, råd eller anledning til å lage frokost, forteller hun.

REGELMESSIG: Det viktigste for barn er å sikre regelmessige måltider, forteller Knut-Inge Klepp i Folkehelseinstituttet. Foto: FHI
REGELMESSIG: Det viktigste for barn er å sikre regelmessige måltider, forteller Knut-Inge Klepp i Folkehelseinstituttet. Foto: FHI Vis mer

Utjevning av sosiale forskjeller mellom øst og vest er viktig motivasjon for byrådene. Forskjellene innad i Oslo er store.

- Vi vet at det er store forskjeller i inntekt og utdanning mellom ulike bydeler i Oslo, noe som blant annet gir seg utslag i ulik sykdomsbyrde og store forskjeller i gjennomsnittlig forventet levealder, sier Knut-Inge Klepp, direktør for psykisk og fysisk helse i folkehelseinstituttet.

Han viser til sosiale forskjeller i kosthold og ernæring, hvor de med høyere inntekt og lengre utdanning har et sunnere kosthold enn grupper med lavere inntekt og kortere utdanning.

- Disse forskjellene ser vi allerede i barne- og ungdomsårene, og det å bidra til å fremme et sunt kosthold i grupper med lavere sosioøkonomisk status er viktig, sier han til Dagbladet.

Mette barn lærer mer

Rektor Nilsen er opptatt av et tett samarbeid mellom hjem, skole og bydel, og at det i mange tilfeller er viktig at skolen trår til litt ekstra.

- Vi vet at barn som har foreldre med lav utdanning og lav inntekt dessverre også får dette - og det er målet vårt å klare å bryte dette mønsteret, ikke bare reprodusere.

For skolebyråden er det viktig å se ernæring og kosthold sammen med læring.

- Mette barn konsentrerer seg bedre. Mette mennesker konsentrerer seg bedre. Det vet voksne, som sørger for gode kantiner og fruktordninger på jobb.

Hun viser til Bjøråsen skole på Romsås der en rektor tok grep etter et skoleår med mye bråk. Det var dopsalg, trusler og stort frafall på ungdomsskolen. Nå er flere elever på plass en time før skolestart, for frivillig trening og frokost på skolen.

- Mat har vært veldig viktig for dem, sier Thorkildsen, og presiserer hvor viktig det er med riktig ernæring til barn i læringssituasjoner.

FrP: - Foreldrenes ansvar

Ifølge eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen (FrP) dropper 40 prosent av norske 15-åringer frokosten.

HEIER PÅ MATPAKKA: Det er foreldrenes ansvar å sende med barna mat, sier folkehelseminister Åse Michaelsen. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
HEIER PÅ MATPAKKA: Det er foreldrenes ansvar å sende med barna mat, sier folkehelseminister Åse Michaelsen. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

- Dette er urovekkende tall, sier hun til Dagbladet.

- Hvis barna skal være rustet for læring, må de ha riktig næring.

Hun ønsker å sette inn støtet til frokost.

- Det er foreldrenes ansvar at barna spiser riktig, vi er et matpakkeland, la oss holde på matpakka til lunch.

Ifølge Knut-Inge Klepp i Folkehelseinstituttet er det viktigste, spesielt for de yngste barna, å sikre regelmessige måltider.

- Frokost har vist seg å være viktig, og det er en god del forskning som viser positive effekter av at barn og unge tilbys frokost ved skolestart. Men lunsjen er også viktig – spesielt for dem som har en lengre skoledag.

Skolefrokosten på Nordpolen er åpen for alle, og rektor forteller om en svært variert gruppe elever som benytter seg av tilbudet.

- Det varierer litt hvor mange som kommer, alt fra 20 til 50. De yngste kommer ofte tidlig og setter seg gjerne ned og spiser, mens de litt eldre barna bare kommer innom og tar med seg et knekkebrød på vei inn i første time, forteller Nilsen.

I støpeskjeen

Tellevik Dahl og Thorkildsen er på Nordpolen skole denne morgenen for å prate med rektor og elever, og høre hva de synes om skolefrokosten.

Hvordan byrådets skolematprosjektet vil se ut, er fortsatt uklart. Blir det frokost som på Nordpolen, lunsj - eller et lite mellommåltid på slutten av dagen?

OPPLAGT: Tone Tellevik Dahl og Inga Marte Thorkildsen i samtale med elever og rektpr på Nordpolen skole torsdag morgen.
OPPLAGT: Tone Tellevik Dahl og Inga Marte Thorkildsen i samtale med elever og rektpr på Nordpolen skole torsdag morgen. Vis mer

Først skal skolene velges. Byrådene ønsker både barne- og ungdomsskoler, som ikke har faste skolematordninger per i dag. Det er heller ikke gitt at de fire skolene vil tilby samme type skolemat.

- Helseetaten vil gå i dialog med skolene vi velger for å jobbe fram løsninger som passer for dem. Jeg heier på ulike løsninger og varianter, så vi får testet ut flere alternativer, sier Tellevik Dahl.

Initiativet til ordningene er forankret i byrådserklæringen fra 2015.

- Nå kan vi utkvittere de punktene, ler en morgenblid helsebyråd.

Dette er det sittende byrådets siste budsjett før neste valg.

Skolen i hjertet av nærmiljøet

Linus (7) smører en skive og drysser rosiner over, en spesialitet han har lært av en kompis han har møtt på skolefrokosten. Søster Iben (6) tar brunost på sin, og forsyner seg med en skive vannmelon.

- Hjemme lager jeg frokost til dem, men her får de bestemme selv, sier far Severin Zinocker.

SKOLEFROKOST: Iben og Linus spiser frokost på skolen en gang i uka. Da får de velge selv hva de skal spise.
SKOLEFROKOST: Iben og Linus spiser frokost på skolen en gang i uka. Da får de velge selv hva de skal spise. Vis mer

Barna er nye på skolen, og skolefrokosten har vært en fin måte for både barn og voksne å bli kjent med andre barn, foreldre - og skolen. De spiser frokost på skolen en gang i uka, forteller han.

- Jeg synes det er et fenomenalt tiltak!

Tar skolefrukten tilbake

I 2007 ble det innført allmenn skolefruktordning for elever på ungdomsskoletrinnet. Denne ble fjernet i 2013.

- Skolefrukten ble fjernet av Høie, og man så raskt den negative utviklingen av inntak av frukt og grønt gjennom dagen, forteller Tellevik Dahl.

Enkelte skoler fortsatte ordningen, frivillig, men ikke alle har kunnet prioritere dette. Oslo kommune gjeninnfører nå skolefrukt for alle ungdomsskoleelever, og det vil nå ut til 18 000 barn.

Da skolefruktordningen ble lagt ned, mistet rundt 200 000 barn dette tilbudet.

- Det er fint at Oslo nå velger å gi elevene frukt. Regjeringen tar fortsatt store deler av kostnadene til skolefrukt, men det er kommunene som har ansvar for tilbudet til elevene. Da er det naturlig at de også prioriterer dette over egne budsjetter, sier eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen.

Kommunikasjonsrådgiver Cathrine Slaaen i Helse- og omsorgsdepartementet presiserer at det ikke var Høie som endret ordningen med skolefrukt.

- Dette var forankret i Opplæringsloven, som sorterer under kunnskapsdepartementet, skriver hun i en e-post til Dagbladet.

En Norstat-undersøkelse i grunnskolen mai 2018 viser at norske barn spiser lite frukt og grønt i skoletiden. Dette gjelder spesielt ungdomstrinnet, der 51 prosent av guttene og 38 prosent av jentene ikke har med frukt eller grønt på skolen.

GULLET: Hver dag serverer Guluzar Kok frokost til et titalls elever på Nordpolen. Foreldre som kommer innom med barna tar gjerne en kaffekopp.
GULLET: Hver dag serverer Guluzar Kok frokost til et titalls elever på Nordpolen. Foreldre som kommer innom med barna tar gjerne en kaffekopp. Vis mer

I Helsedirektoratets Nasjonale retningslinjer for mat og måltider i skolen anbefales det at alle ungdomsskoler bør tilby ordninger som gir elevene mulighet til å få en grønnsak, frukt eller bær på skolen hver dag. De fleste barn og unge spiser mindre frukt og grønt enn anbefalt.

På Nordpolen skole er fatet med vannmelon tomt, og Guluzar Kok - eller Gullet som hun blir kalt her, fyller opp.

Gullet har ansvar for skolefrokosten, og får hjelp av foreldre som stiller opp.

- De synes det er koselig å hjelpe til. De kan ta en kaffe, spise litt, og prate med barna, sier hun.