Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

Rapport: - De tømmer havet

En fersk rapport forteller om svært lite bærekraftig produksjon av fôr til internasjonal oppdrettsnæring.

IKKE BÆREKRAFTIG: En ny rapport som legges fram i disse dager hevder at produksjon av fiskefôr på verdensmarkedet ikke er bærekraftig. Bildet er fra Ullal i Karnataka, India og viser ungfisk som skal brukes til å produsere fiskefôr. Foto: Changing Markets Foundation/Framtiden i våre hender
IKKE BÆREKRAFTIG: En ny rapport som legges fram i disse dager hevder at produksjon av fiskefôr på verdensmarkedet ikke er bærekraftig. Bildet er fra Ullal i Karnataka, India og viser ungfisk som skal brukes til å produsere fiskefôr. Foto: Changing Markets Foundation/Framtiden i våre hender Vis mer

I en fersk rapport får internasjonalt fiskeoppdrett sterk medfart. Kritikken handler særlig om hvordan villfanget fisk lages om til mel og oljer som brukes til fiskefôr.

Det er den Nederland-baserte organisasjonen Changing Markets Foundation som står bak den omfattende rapporten som lanseres gjennom Framtiden i våre hender i Norge.

Rapporten tar spesielt for seg produksjonen i India, Vietnam og Gambia. Her tegnes det et bilde av et produksjonssystem som er alt annet enn bærekraftig:

  • Fisket fører til ulovlig overfiske og bidrar til kollaps av fiskebestander
  • Det truer inntekten og livsgrunnlaget til lokale fiskere og arbeidere
  • Fiske går ut over lokal matsikkerhet i land der underernæring og tilgang på næringsstoffer som finnes i fisken som brukes til fiskemel og fiskeolje, er et stort problem
  • Produksjonen fører til forurensing av luft og vann i lokalmiljøene rundt produksjonen

Rapporten forteller også om hvordan overfiske, klimaendringer og forurensning gjør situasjonen ekstra prekær.

IKKE BÆREKRAFTIG: Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender mener fiskebransjen må se på alternative fôrråvarer. Foto: FIVH
IKKE BÆREKRAFTIG: Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender mener fiskebransjen må se på alternative fôrråvarer. Foto: FIVH Vis mer

Alle ledd i produksjonskjedene er belyst - fra fiskeriene til middagstallerkenen. Organisasjonen peker spesielt på at Kinas voksende marked er en kraftig driver som fører til økt press på de globale fiskeressursene.

Kjernen i rapporten handler om at det økte presset og etterspørselen etter ville fiskeressurser og småfisk til fôrproduksjon utarmer bestander som kunne vært brukt til menneskemat, spesielt i Asia og Afrika.

Norge, Skottland og rekefarmene i Asia trekkes fram som de viktigste kjøperne av fiskefôr. Sjømat Norge og fiskefôrprodusentene er klare på at de ikke importerer fra landene som omtales spesielt i rapporten (se nedenfor), men lederen for Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise, mener likevel vi må se saken i internasjonal sammenheng:

- Vi burde kunne kjøpe laks på butikken uten å være bekymret for at den kommer med en skyggeside av enorme konsekvenser for mennesker og miljø. Det er avgjørende at fôrprodusentene er åpne om hvor de importerer fiskeolje og fiskemel fra, og at de reduserer avhengigheten av denne svært problematiske råvaren, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.

- Norsk oppdrettslaks blir ikke bærekraftig før vi får på plass en skikkelig satsing på alternative fôrråvarer. Dette kan ikke være råvarer som legger press på matsikkerhet eller økosystemene våre, sier Bakken Riise og peker på mulighetene som ligger i å oppskalere og videreutvikle alternativer, som for eksempel mikroalger.

- Her må både myndighetene og næringa på banen!

- Tømmer verdenshavene

Bakken Riise mener også at den voldsomme økningen i oppdrettsanlegg som er på trappene på verdensbasis kan føre til en uholdbar situasjon:

- Det er uakseptabelt at enorme mengder fisk som kunne blitt spist av en fattig befolkning istedenfor blir brukt til å fôre oppdrettsfisk. Politikere og næringa kan ikke tillate at veksten i norsk oppdrettsnæring går på bekostning av mennesker i fattigere land.

- Selv om ikke Norge kjøper direkte fra de omtalte landene bidrar veksten i norsk oppdrettsnæring til å legge press på knappe fiskeressurser, noe som går på bekostning av mennesker i fattigere land, mener Bakken Riise og trekker fram et eksempel:

- Norge kjøper fiskeolje som er basert på anchoveta fra Peru. En av de mest kjente kokkene i Peru, Gaston Acurio, har for eksempel promotert anchoveta som menneskemat i hjemlandet, sier Bakken Riise og viser til en kampanje hvor anchoveta ble promotert som menneskemat.

Natasha Hurley i Changing Markets peker også på at den store veksten er svært problematisk:

DESTABILISERER: Natasha Hurley i Changing Markets peker på at klimaendringene destabiliserer matsystemet vårt. Foto: Changing Markets
DESTABILISERER: Natasha Hurley i Changing Markets peker på at klimaendringene destabiliserer matsystemet vårt. Foto: Changing Markets Vis mer

- Den eksplosive veksten i produksjon av premium sjømatprodukter, som laks, bidrar til ulovlige og lite bærekraftige fiskemetoder som tømmer verdenshavene for fisk, sier hun.

- Klimaendringene destabiliserer allerede matsystemet vårt, og dette forverres av fiskemel- og fiskeoljeindustrien, som tar alt de kan ut av havet for å imøtekomme etterspørselen fra den voksende oppdrettsnæringen globalt.

Sjømat Norge: Kjøper ikke fôr herfra

Sjømat Norge er raskt ute med å understreke at Norge ikke importerer fiskefôr fra landene som omtales i rapporten, med ett lite unntak:

BEKYMRET: Øyvind A. Haram i Sjømat Norge er bekymret for den internasjonale utviklingen. Foto: Sjømat Norge
BEKYMRET: Øyvind A. Haram i Sjømat Norge er bekymret for den internasjonale utviklingen. Foto: Sjømat Norge Vis mer

- Først og fremst, vi er alvorlig bekymret over den praksisen som kommer frem i rapporten. Det er bra at en setter søkelys på dette markedet internasjonalt, det har et stort forbedringspotensial. I Norge er det ingenting som importeres fra Gambia eller Vietnam. Bare en liten andel fiskeolje fra India brukes av én aktør. Dette er som en del av et bærekraftsprosjekt, der en jobber for å få fiskeriet mer bærekraftig, sier Øyvind A. Haram, kommunikasjonssjef i Sjømat Norge.

- Hvor kommer norsk fiskefôr fra?

- Omlag 70 prosent av fôret lages av vegatabilske ingredienser, blant annet soya, solsikke, raps, mais, hvete og fababønner. Mye kommer fra sertifiserte produsenter i Brasil, men stadig mer fra Europa. 30 prosent er fra marine råvarer som mel og olje. I all hovedsak lages marine oljer av fisken anchoveta, som er fisket i Peru. Fiskemel lages av fiskehoder og fiskerygger som ikke brukes til menneskemat.

- Er norske fôrprodusentene åpne om hvor de importerer fiskeolje og fiskemel fra?

- I aller høyeste grad. Alle har åpne rapporter og statistikken av import er tilgjengelig hos SSB. Det som brukes som fôrråstoff er avskjær fra fisk som ikke går til menneskemat, som for eksempel avskjær, innmat i fisk og fiskesorter som ikke er brukbare som menneskemat.

- Hva er status på utvikling av alternative fôrråvarer, slik som FIVH peker på?

- Alternative fôrråvarer satses det svært mye på. For eksempel bruk av marine alger, krill, innsekter og dessuten andre arter som i dag ikke fiskes på, sier Haram og peker på at det er pågår mange spennende forsøk i bransjen.

- Er det bærekraftig å doble lakseproduksjonen dersom man fortsetter med samme fôrproduksjon som i dag?

- I Sjømat Norges visjon «Et Blått takttskifte» pekes det tydelig på at en trenger alternative råvarer i fremtiden. Vi må være klar over risikoen som pekes på i denne rapporten. I dag bruker bransjen bare sertifisert fôr. Dette blir årlig revidert av tredjeparts aktører, for å sikre at alle ledd i verdikjeden er bærekraftige.

- Hva med at anchoveta kan brukes til menneskemat?

- Det viser seg at en liten fisk med masse bein har vært svært vanskelig å benytte som human konsum. En har gjort masse forsøk på dette. Dersom ny teknologi viser nye muligheter er jo det kjempespennende. Da må vi i stede bruke andre råvarer, sier Haram til Dagbladet.

- Mye kunne vært bedre

- Det er absolutt mye som kunne vært bedre på det globale markedet. Vi som aktør er svært opptatt av denne problematikken, sier Trygve Berg Lea som er sustainability manager i fôrselskapet Skretting.

VEGETARTREND: Trygve Berg Lea i Skretting forteller at trenden for fiskefôr er at man bruker stadig mer vegetabilske råvarer. Foto: Skretting
VEGETARTREND: Trygve Berg Lea i Skretting forteller at trenden for fiskefôr er at man bruker stadig mer vegetabilske råvarer. Foto: Skretting Vis mer

- Trenden er at det blir mer og mer vegetabilske ingredienser i fiskefôr. I dag kan man teoretisk sett unngå å bruke animalske marine produkter i det hele tatt, men det har også en økonomisk side samt tilgjengelighet av alternative råvarer.

- Når det gjelder problemstillingen med at mer fisk burde gått til direkte til menneskemat, så er det slik at mange steder mangler det infrastruktur for å gjøre det mulig. Det handler for eksempel om prosessering og frysekapasitet, forklarer Berg Lea.

Også fôrproduksjonsselskapet Cargill har forelagt informasjon som viser at heller ikke de importerer ingredienser fra India, Gambia og Vietnam til bruk i norske produkter.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media