I en fersk rapport fra Riksrevisjonen får Mattilsynet sterk kritikk for sitt arbeid med dyrevelferd.
Kritikken går på manglende systemer og verktøy, oppfølging - og at tilsynet bruker for lang tid til å slå ned på brudd på dyrevelferdsloven. Riksrevisjonen påpeker også at Mattilsynet heller ikke slår hardt nok ned på dokumenterte brudd.
- Helt hårreisende!
Live Kleveland, kommunikasjonsleder i Dyrevernalliansen, er rystet.
- Dette er helt hårreisende! Dyr må lide i sju år før Mattilsynet griper inn. Og da kan man bare forestille seg hva slags lidelser det her er snakk om.
Hun forteller om kyr, sauer og griser som står i egen avføring, som ikke får mat, ikke noe sted å skjule seg eller noe sted å hvile seg.
- En gris lever i mindre enn ett år – og da betyr det i praksis at det er flere generasjoner som må gjennom denne behandlingen, sier en oppbrakt Kleveland til Dagbladet.
Riksrevisjonens rapport har avdekket at Mattilsynet langt ifra har et godt nok system for å registrere og følge opp dyremishandling.
- Det sier seg selv når det tar sju år å få avviklet dyrehold som ikke kan kalles annet enn dyremishandling, mener Kleveland.
Et eksempel på en sak som tok lang tid er saken som Dagbladet fulgte gjennom hele vinteren og fram til i høst. I denne saken påviste Mattilsynet en lang rekke svært kritikkverdige forhold, blant annet at dyr ble stående i masse møkk, døde griseskrotter som ble liggende og spist på av andre griser samt manglende kontroll og merking. Mattilsynet hadde i lang tid hatt oppsyn med denne gården, men først i høst ble det tatt affære.
Undersøkte dyresex i Norge. Dette fant hun
Dagbladet PlussRydder opp på eget initiativ
Torunn Knævelsrud, seksjonssjef for dyrevelferd i Mattilsynet forteller Dagbladet at de er klar over situasjonen, og at tiltak allerede er igangsatt.
- Vi tok selv tak i dette før riksrevisjonen kom på banen. Vi har selv sett gjennom klagesaksbehandlingen at disse sakene ofte har en for lang historikk når de endelig blir avviklet, sier Knævelsrud.
Knævelsrud peker flere årsaker. Det kan være utskifting av personell, nye arbeidsoppgaver eller omorganiseringer, og mangel på et verktøy som kan minne dem på oppfølging og gi et godt bilde av historikken.
Mattilsynet jobber nå for å få på plass et styringsverktøy for å opprette tidslinjer for å forhindre at dette skjer igjen, forteller Knævelsrud.
- Regionene har utformet sine egne løsninger, og dette skal nå sammenfattes for å danne grunnlag for et eget IKT-verktøy.
Holdningsendring
- Det har skjedd flere endringer i holdningene til både dyrevelferd - og Mattilsynets inngripen de siste åra, forklarer Knævelsrud. Det er lavere terskel for hva som skal gripes inn i, høyere forventninger til inngripen, og økte forventninger til hvilke konsekvenser dette skal få.
Så enkelt kuttet de ut alt kjøtt
Dagbladet PlussKnævelsrud forklarer også at slike saker ikke bare er enkle å behandle. For eksempel defineres «Kronisk dårlig dyrehold» som dyrehold der Mattilsynet har vært involvert over flere år og dyreholdet ikke blir merkbart bedre.
- Det blir kanskje litt bedre i perioder, men så faller det ned igjen, men det er likevel ikke så kritisk at vi har grunnlag til å avvikle dyreholdet. Derfor kan det ta litt tid før vi kan definere dyreholdet som kronisk dårlig, sier Knævelsrud.
- Manglende systemer
Riksrevisjonen har også pekt på Mattilsynet ikke tar i bruk såkalte opptrappende virkemidler, men fatter mange av de samme vedtakene om igjen.
- Noe kan skyldes manglende systemer, men inntil 2014 hadde vi heller ikke mulighet til å bruke overtredelsesgebyr, forteller Knævelsrud.
- Skal vi bruke såpass sterke virkemidler som avvikling og aktivitetsforbud, må det ta tid. Vi vil gjerne gi dyreholderne en sjanse til å rette opp gjennom mindre inngripende vedtak.
- Hva er viktigst? Gi dem en sjanse, eller gi dyrene ordentlige levevilkår?
- Det siste er viktigst, men det er et krav til god forvaltningsskikk å ikke bruke de strengeste virkemidlene uten ordentlig grunn.
- Dyrevernalliansen forteller om tilfeller der Mattilsynet har vært involvert i sju år før de har avviklet dyreholdet. Skal det ta så lang tid?
- Sju år er for lenge. Men det kan fort gå to-tre år. Det må man regne med, særlig hvis forholdene ikke er for dårlige, og dyreholderen viser en viss evne til forbedringer.
Knævelsrud understreker at de sakene som tar lengst tid, ikke omfatter de verste tilfellene.
- I dyretragedier, der dyr er døde eller må avlives av Mattilsynet, går vi inn med en gang vi får kjennskap til saken og avvikler dyreholdet. Når saker tar tid, er det gjerne en samling faktorer som ikke hver for seg oppleves som kritiske, mens summen av dem gjør det. Alle slike saker må bygges opp på en holdbar og måte faglig og juridisk.
- For slepphendte
Dyrevernalliansen på sin side mener at Mattilsynet gjennomgående har blitt slepphendte. Det baserer de på innsyn i hundrevis av saker som Mattilsynet hvert år er involvert i:
- Vårt inntrykk gjennom dette arbeidet har vært at Mattilsynet er altfor slepphendte. Denne rapporten bekrefter dessverre våre mistanker. Vi har håpet til det siste at vårt inntrykk ikke har avspeilet virkeligheten, men nå viser Riksrevisjonens rapport det motsatte.
- Det er sjokkerende, rett og slett. Dette beviser at Mattilsynet ikke klarer å stille opp for de dyrene som trenger dem aller mest.
Hun synes likevel det ikke er rettferdig at Mattilsynet må ta all skylden alene.
Mattilsynets ansatte hetses etter avsløringer
- Vi tror at Mattilsynet trenger både midler og kompetanse. Men, kanskje viktigst er det at de må få bedre politisk backing. Tidligere i vår beskyldte pelsdyrbønder Mattilsynet for å forfølge norske bønder, men dette gir oss et ganske annet bilde, avslutter Kleveland.
Knævelsrud avviser på det sterkeste at de er slepphendte og at det er mangel på kompetanse som er årsaken til at en del kronisk dårlige dyrehold har fått fortsette for lenge, utover den ovennevnte IKT-løsningen.
- Vi har kompetente folk, og det er en vanskelig jobb de balanserer. Vi får jo ganske mye kritikk når vi fatter inngripende vedtak og avvikler dyrehold, sier hun.
Mattilsynet driver jevnlig tilsyn med dyrebønder, men har ikke midler til å drive rutinemessig tilsyn hos alle.
- Vi er avhengige av tips og annen kunnskap for at dyreholdet dukker opp på vår radar, forteller Knævelsrud.
