Ny klimarapport fra FN med hastetiltak

Raser mot klimautspill: - Hun tar ikke rapporten alvorlig

MDGs talsmann mener at Bondelaget gir jo inntrykk av at vi har løsningen på klimaproblemene: - Det blir veldig feil.

OPPRØRT: Miljøpartiet De Grønnes landbrukspolitiske talsmann Harald Moskvil mener Norsk Bondelags generalsekretær gjør alle bønder en bjørnetjeneste ved å si at vi ikke trenger å gjøre endringer i norsk landbruk.
OPPRØRT: Miljøpartiet De Grønnes landbrukspolitiske talsmann Harald Moskvil mener Norsk Bondelags generalsekretær gjør alle bønder en bjørnetjeneste ved å si at vi ikke trenger å gjøre endringer i norsk landbruk.Vis mer

FNs klimapanel sier i en omfattende rapport som ble lagt fram på torsdag at vi trenger en radikal endring i hvordan vi produserer mat.

Under Miljødirektoratets arrangement i forbindelse med slippet av rapporten fikk Norges Bondelags generalsekretær Sigrid Hjørnegård drøyt fire minutter taletid til å kommentere rapporten.

Den tiden brukte hun på å si at bønder i Norge allerede har løsningen på klimarapporten, mener MDGs landbrukspolitiske talsmann Harald Moskvil.

- Det er jo helt feil. Hun tar jo ikke dette alvorlig, er mitt inntrykk, sier han til Dagbladet.

- Rapporten er så tydelig - og så står Bondelaget der og gir inntrykk av vi ikke trenger å gjøre endringer. Det er bare trist, sier Moskvil, som selv er økobonde, og medlem av Bondelaget.

Hovedpunktene i rapporten sier blant annet at vi må legge om verdens landbruksproduksjon, kutte kjøttforbruk, redusere matavfall og spise mer plantebasert.

- Er bærekraftig

Hjørnegård uttalte torsdag at bøndene kjenner klimakrisen på kroppen mer enn de fleste andre, og nevner fjorårets tørkesommer som den største klimakrisen vi har opplevd til nå i norsk landbruk.

Hun understreker samtidig at norske bønder «vet inderlig godt at våre klimautfordringer er småtterier i forhold til hva matprodusenter i andre deler av verden vil oppleve framover.»

SMART: Norges Bondelags generalsekretær Sigrid Hjørnegård mener norske bønder har en smart måte å fordele matproduksjonen på.
SMART: Norges Bondelags generalsekretær Sigrid Hjørnegård mener norske bønder har en smart måte å fordele matproduksjonen på. Vis mer

- Vi har tross alt en bærekraftig matproduksjon, ikke minst fordi vi har fordelt matproduksjonen på relativt små gårder over hele landet her oppe i nord, uttalte Hjørnegård.

- Det viktigste vi kan gjøre for klimaet og for å sikre matproduksjon framover, er å ta vare på de gode jordressursene vi har.

Hjørnegård har i et intervju med Nationen tidligere i år uttalt at hun ikke synes vi skal kutte ned på kjøttproduksjon i Norge som et klimatiltak.

- En smart måte

Generalsekretæren fortsatte sitt innlegg med å fortelle om at vi har lite dyrket mark i Norge, bare tre prosent, hevder hun.

- Og bare én prosent er egnet for kornproduksjon. Fordi vi produserer så lite, har vi valgt å produsere korn og grønt der det er mulig, og gras der det er mulig. En veldig smart måte å fordele matproduksjonen på ved å bruke de ressursene vi har på en best mulig måte, sa Hjørnegård.

Moskvil mener Bondelagslederen her bevisst utelater å si at 90 prosent av den dyrkede marken går til fôrproduksjon. Han sier at bare åtte prosent i dag går til matkorn, én prosent går til grønnsaker og én prosent går til frukt og bær.

- Hun gir jo inntrykk av at vi har løsningen på rapporten, hun sier jo til og med at «vi er så smarte». Det blir jo veldig feil når vi bruker så store andeler dyrket mark på kjøttproduksjon og i tillegg importerer landbruksprodukter fra utsatte områder i verden.

- Store deler av det som i dag brukes til fôrproduksjon kunne vært brukt til noe annet.

Soya fra Brasil

Moskvil reagerer også på Hjørnegårds uttalelse om at vi ikke legger press på arealer i utsatte områder i verden.

- Dette er jo helt feil. Vi importerer soya fra 700-800.000 mål dyrket mark i Brasil, som er med på den verste avskogingen av regnskogen, sier han.

- Vår agenda i MDG er at vi ønsker å flytte noen av arealene som blir brukt til kjøttproduksjon over til korn, frukt og bær. Samtidig ønsker vi en utfasing av soya innen 2030.

Han mener at løsningen ligger i å erstatte soyaproteinet med norsk produksjon av raps, erter og åkerbønner, i tillegg til nye produksjoner som alger og insekter.

- Norsk landbruk kan ikke lenger baseres på soya fra regnskogen. I tillegg hevdes det at soyaen vi bruker i Norge er sertifisert. Men bare ved sin eksistens er den en trussel mot regnskogen, fordi andre produsenter rydder regnskog.

Endring avgjørende for klimamål

Utslipp fra landbruk og arealendringer står i dag for 23 prosent av de globale utslippene av klimagasser.

Klimarapporten tydeliggjør at bærekraftig bruk av landarealer er helt avgjørende for verdens mulighet til å nå klimamålene, og for å ta vare på økosystemer og sikre mat og vann til jordas befolkning.

Tidligere i år presenterte organisasjonen Eat, sammen med det medisinske tidsskriftet Lancet, en rapport som viser at vi må halvere det globale forbruket av rødt kjøtt og sukker. Samtidig må forbruket av nøtter, grønnsaker og belgfrukter dobles.

Også den nye FN-rapporten peker på at vi må endre dietten vår til mer plantebasert mat som korn, bønner, frukt og grønnsaker. At mat fra bærekraftig dyrehold vil gi lavere utslipp av klimagasser, samt at vi må begrense matsvinnet.

Norske bønder har de siste åra hatt en overproduksjon, spesielt av svin og sau. Derfor mener Moskvil at Hjørnegård gjør bøndene en bjørnetjeneste ved å si at vi bare skal fortsette som før.

- Det er helt nødvendig at vi omstiller oss. Vi må jo kunne tilby det forbrukerne ønsker slik at vi unngår overproduksjon. Vi har det jo allerede i dag.

- Og det forbrukerne absolutt i hvert fall ikke vil ha er soya fra Brasil, avslutter han.