Bærekraft:

Regjeringens plastfadese: - For komplisert med gjenbruk

En samlet plastbransje ønsker å pålegge seg selv en ny avgift for å få fortgang i gjenbruken. Men, regjeringen setter seg på bakbena.

PANT: Coca-Cola og de andre drikkevareprodusenter vil øke andelen av gjenbruksplast, men møter motstand i regjeringen. I fjor gikk 564 millioner flasker gjennom norske panteautomater og omtrent like mange bokser. Foto: Scanpix
PANT: Coca-Cola og de andre drikkevareprodusenter vil øke andelen av gjenbruksplast, men møter motstand i regjeringen. I fjor gikk 564 millioner flasker gjennom norske panteautomater og omtrent like mange bokser. Foto: ScanpixVis mer

I en bemerkelsesverdig og historisk lobbykampanje har store bryggerier som Coca-Cola, Hansa, Mack, Carlsberg, Grans og en samlet plastbransje trygla om å få på plass en avgift på plast - etter modell fra dagens miljøavgift.

Initiativet ble tatt for å gjøre det lønnsomt å gjenbruke plast i Norge, men ble av uforklarlige årsaker stoppet i Finansdepartementet.

- Vi har jobbet i fem år for å til denne avgiften, sier Kjell Olav Maldum, som er administrerende direktør i bedriften Infinitum som eier og driver pantesystemet for drikkevarer i Norge.

- Det er ganske enestående at en samlet bransje ber norske myndigheter om en avgift som gjør produksjonen dyrere, men det er altså tilfelle i denne saken.

Maldum forklarer at såkalt jomfruplast (ny plast) i utgangspunktet er billigere enn gjenvunnet plast. Det betyr at dersom markedet får bestemme, vil det ikke lønne seg å kjøpe og bruke gjenvunnet plast.

FEM ÅR: Kjell Olav Maldum har jobbet i fem år for å få plass en avgift som alle ønsker. Men, det har stoppet opp i Finansdepartementet. Foto: Infinitum
FEM ÅR: Kjell Olav Maldum har jobbet i fem år for å få plass en avgift som alle ønsker. Men, det har stoppet opp i Finansdepartementet. Foto: Infinitum Vis mer

- Coca-Cola bruker i dag om lag 25 prosent gjenvunnet plast i sine flasker. Det er bra, men de ønsker faktisk å øke denne andelen. Men, ettersom gjenvunnet plast er dyrere, får de det ikke til å svare seg økonomisk. Slik er det også for resten av bransjen, sier Maldum og utdyper:

- Om vi ikke skaper et marked for gjenvunnet plast, vil vi aldri trigge systemet. Her er det faktisk en samlet bransje som ligger foran det politiske systemet, mener Maldum og viser til at Norge har forpliktet seg overfor EU til en materialgjenvinning på 50 prosent innen 2025. I en rapport som ble offentliggjort under Arendalsuka heter det at om lag 30 prosent av norsk plast gjenvinnes - på anlegg Tyskland.

- Infinitum kan levere 80 % resirkulert materiale allerede i dag, men markedet trenger økonomisk incentiv. Miljøbesparelsen ved å bruke resirkulert materiale er enorm.

- Det underlige er at vi har gått to runder via Stortinget. Når vi legger fram vår sak møter vi sjelden politisk motvilje. Tvert imot så møter vi politisk velvilje fra nær sagt alle hold. Dette er noe alle ønsker. Når vi også får støtte fra fagetatene i Miljødirektoratet og Skattedirektoratet, så må man spørre seg om byråkratene i Finansdepartementet har misforstått, sier Maldum til Dagbladet.

(Dagbladet presiserer at Miljødirektoratet ligger under Klima- og miljødepartementet.)

I en e-post fra Finansdepartementet forklarer kommunikasjonsrådgiver Helene Megaard at avgiftene «er vurdert flere ganger»

I e-posten heter det:

«...en gradert avgift vil medføre økte administrative kostnader, begrensede incentiver, samtidig som det er tvilsomt om en omlegging vil ha klima- eller miljøeffekter av betydning».

E-posten henviser til at saken er behandlet i budsjettene for 2016 og 2018.

Megaard legger også til følgende:

«For øvrig ville en endring i tråd med bransjens forslag hvor grunnavgiften reduseres basert på andelen gjenvunnet og/eller fornybart materiale i emballasjen, gitt et betydelig inntektstap til staten».

Ikke skjønt poenget

- Svaret viser igjen at de fortsatt ikke har skjønt poenget, sier Maldum og reagerer på at departementet overprøver egen fagetat:

- Finansdepartementet skriver at effekten er «tvilsom», mens Miljødirektoratet sier svart på hvitt at å bruke gjenvunnet plast vil ha «store positive effekter for klimagassutslipp og energibruk», argumenterer Maldum.

- Det som gjør det ekstra underlig er at regjeringen selv har et uttalt mål om å styrke markedet for «sekundær råvare», som de selv skriver.

- Uansett hvor mye vi krangler, så er faktum at jomfruplast er billigere enn gjenvinnbar plast. Dermed kommer vi ikke videre - på tross av at alle vil ha det annerledes.

Maldum mener at det vil kreve en betydelig innsats å øke andelen av plast som gjenvinnes i Norge - og han mener at løsningen ligger i det politiske systemet.

- Gjennom å gjøre det dyrere med jomfruplast, blir det billigere å bruke gjenvunnet plast. Så enkelt er det. Først da vil vi se store og raske endringer. Og det trenger vi.

- Norge er verdensledende

LEDENDE: Norge kan eksportere plastkompetanse til resten av verden om vi får igang egen industri, mener Øyvind Brevik i KS Bedrift.
LEDENDE: Norge kan eksportere plastkompetanse til resten av verden om vi får igang egen industri, mener Øyvind Brevik i KS Bedrift. Vis mer

Øyvind Brevik er administrerende direktør i KS Bedrift som er en arbeidsgiver- og interesseorganisasjon for samfunnsbedrifter.

- Kunne en slik avgift bidratt til å styrke norsk gjenvinning?

- Ja, jeg har god tro på at vi kunne fått til noe på dette området. Norge er faktisk allerede verdensledende på dette gjennom Tomra sine systemer, sier Brevik.

- Det ligger store muligheter for Norge her til å utvikle attraktive systemer som kan vaske, gjenkjenne og sortere ulike plasttyper. Dette er teknologi som Europa og verden for øvrig vil etterspørre framover, forteller han til Dagbladet.

- I min forrige jobb i Romerike Avfallsforedling IKS på Skedsmokorset, klarer de å skape salgbar kvalitet som var basert på innsamla plast fra husholdninger, forteller han og understreker at det er en hel bransje som nå presser på:

- Det er ønske fra hele bransjen nå om å få på plass incentiver for å øke bruken av gjenbruksplast, altså resirkulert plast. Det ville også skape lokale arbeidsplasser, legger han til.

Elvestuen: - Komplisert

Elvestuen forklarer at han selv har engasjert seg for gjenbruksplast:

- Jeg har foreslått avgift på fossil plast da jeg var på Stortinget. Gjennomføringen viste seg å være mer komplisert enn antatt, sier Klima- og miljøminister Ola Elvestuen til Dagbladet.

JOBBER MED STRATEGI: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen vil ha en mer sirkulær økonomi, men peker på at en avgift på jomfruplast ble for komplisert. Foto: Scanpix
JOBBER MED STRATEGI: Klima- og miljøminister Ola Elvestuen vil ha en mer sirkulær økonomi, men peker på at en avgift på jomfruplast ble for komplisert. Foto: Scanpix Vis mer

- Nå jobber jeg for at vi må få ned bruken av plast. Vi må håndtere plastavfallet bedre, og vi må finne gode alternativer til plast. Regjeringen gjør mye på dette området, mener han.

- Gjennom produsentansvar er bransjene pålagt å sørge for innsamling og materialgjenvinning av store deler av emballasjeplasten. Vi vil forby en del typer engangsplast før neste sommer, sier han og legger til:

- Jeg har også satt ned en arbeidsgruppe med næringslivet, arbeidstaker- og miljøorganisasjoner som skal se på hvordan vi kan begrense bruken av andre typer engangsplast.

Elvestuen har også døra på gløtt for å innføre avgifter:

- Vi jobber også med en strategi for sirkulær økonomi, og vi vil i den sammenheng også vurdere hvilke avgifter som er nødvendig for å nå målene.