BROSTRØM: Den første Rema butikken på Bromstad i Trondheim førte 600 varer. Siden har det blitt noen flere. Foto: Rema 1000
BROSTRØM: Den første Rema butikken på Bromstad i Trondheim førte 600 varer. Siden har det blitt noen flere. Foto: Rema 1000Vis mer

Rema 1000 40 år:

Reitan og Rimi-Hagen ville lage Harem

Odd Reitan ville revolusjonere den norske dagligvarebransjen med Rema minipris-marked. I dag fyller Rema 40 år.

- Det ble et jævla styr!

Den 21. oktober 1993 var Odd Reitan og Stein Erik Hagen på Theatercaféen sammen med et par journalister. En fra den avisa som i dag heter Dagligvarehandelen, en fra Dagens Næringsliv.

Norgesgruppen hadde akkurat begynt å vise muskler og kjedene kunne samarbeide om innkjøp, noe både Rema-Reitan og Rimi-Hagens bedrifter følte på kroppen.

- Så ville vi finne på noe da, så vi kunne bli like store på innkjøp. Så over kaffekoppen på Theatercaféen laget vi vårt eget innkjøpslag med Hakon Gruppen og Rema.

Navnet ble drodlet fram på en serviett: Harem.

- Du kan jo gjette hva som var på førstesida av DN dagen etter!

- Vi flira godt av det der. Det ble itj no av det, men vi kunne godt ha gjort det.

Odd Reitan, Rema 1000-gründer, og Norges eneste, selvtitulerte kolonialmajor, flirer fortsatt. Høyt.

BLID: Latteren sitter løst når Odd Reitan prater om Rema 1000. - Det har vært jævla moro, rett og slett. Arkivfoto: Morten Rakke
BLID: Latteren sitter løst når Odd Reitan prater om Rema 1000. - Det har vært jævla moro, rett og slett. Arkivfoto: Morten Rakke Vis mer

Rema 600

Det var ikke tilfeldig at det skulle bli kjøpmann av Odd Reitan, men at Rema skulle bli så stort, og være starten på et konsern som skulle strekke seg utover landegrensene og inn i flere bransjer, det hadde han ikke trodd da han som barn hjalp faren i kolonialbutikken O. Reitan.

O. Reitan, kolonial og hermetikk i Trondheim, som Odd Reitans far drev. Arkivfoto: Reitan-gruppen
O. Reitan, kolonial og hermetikk i Trondheim, som Odd Reitans far drev. Arkivfoto: Reitan-gruppen Vis mer

Tidlig på 70-tallet åpnet han sin første egen matbutikk, AS Sjokkpris, som raskt ble en liten kjede. Men selv om navnet var et artig frampek om hvordan Rema en gang skulle røske opp i dagligvarebransjen, satt ikke konseptet helt, «det ble ikke noe sus over det.»

Reitan reiste til Tyskland, for å se hvordan de store lavpriskjedene der klarte å holde prisene nede, og tok med seg følgende lærdom hjem: Distribusjonen, logistikken - hele verdikjeden - måtte effektiviseres for å kunne tilby virkelig lave priser.

SJOKKPRIS: Forløperen til Rema 1000 var den lille billigkjeden Sjokkpris. Arkivfoto: Rema 1000
SJOKKPRIS: Forløperen til Rema 1000 var den lille billigkjeden Sjokkpris. Arkivfoto: Rema 1000 Vis mer

- Vi var med på den store revolusjonen i dagligvarebransjen. Vi og Stein Erik Hagen. Vi var i forkant med å snu tankesettet rundt verdikjeden og hvordan det skulle håndteres.

I tillegg ville Reitan at Rema-butikken skulle bli en franchise-kjede. Han hadde klokkertro på at en genuin egeninteresse hos kjøpmennene ville gi bedre resultater.

- Kombinert med den geniale måten å effektivisere distribusjon på, hadde vi det endelig. Et nytt konsept, et annerledes konsept.

- Ser du på hvor mye verdiskapning det betydde i form av lavere priser til forbrukerne, det er mange milliarder spart hvert år!

- Noe budsjett eller tanker om hvor stort det skulle bli, hadde jeg ikke. Det var bare om å gjøre å få det til!

Ole Robert var dørvakt

15. februar 1979 åpnet Odd Reitan dørene på den aller første Rema-butikken. Eldstesønn Ole Robert (8) sto i døra og passet på. Den første kunden, eller sjefen, som Reitan liker å kalle kundene sine, var Gunnar Nilsen, også kjent som Stabbur-Nilsen.

- Han kom inn og fortalte meg at dette kunne bli bra, og minnet meg om at jeg kunne komme til å trenge både stahet og tålmodighet, sier Reitan.

FAR OG SØNN: Odd og far Ole Reitan i en av familiebutikkene i 1988. Foto: Privat
FAR OG SØNN: Odd og far Ole Reitan i en av familiebutikkene i 1988. Foto: Privat Vis mer

Nilsen var en av de store navnene i norsk matbransje - og næringsliv på 70-tallet. En visjonær, en industribygger som hadde lyktes, og en mann Reitan så opp til.

Francis Kjeldsberg var også en av hans forbilder. Flere Rema-butikker er tidligere Kjeldsberg-butikker, og han leverte varer til Rema i mange år.

- Han betydde mye for meg - og har blant annet lært meg litt folkeskikk!

For det var ikke det at Reitan ikke visste hvordan man burde gjøre ting, men Kjeldsberg var alltid litt mer dannet, litt høfligere og viste litt mer respekt for andre mennesker enn noen andre han kjente.

- Han var på det tidspunktet den eneste jeg kjente som åpnet døra for damer!

Han hadde også en plettfri business-moral, og avtalene Reitan og Kjeldsberg imellom var muntlige.

- Det gikk jo an den gangen, når man stolte på hverandre.

Bestevenn-fadesen

Selv om Odd Reitan i dag har latt eldstemann Ole Robert Reitan ta over styringen i Rema 1000, er han fortsatt sterkt involvert og engasjert. Han er styreformann i Rema 1000, akkurat som han er for alle de andre selskapene sine.

Han skryter uhemmet av begge sønnene, yngstesønn Magnus Reitan er leder for Reitan Kapital etter å ha styrt Reitan Convenience i flere år. Dagligvaremarkedet sitter i ryggmargen, og er selvsagt tema både på jobb og privat.

- Mest av alt fordi det er moro!

Det er likevel ikke alltid sola skinner, selv ikke på den smørblide trønderen, som innrømmer at det har vært mørke dager, men aldri så mørke at han har vurdert å gi opp. Rema er gjenstand for mye kritikk, og kritikken blir personlig.

- Det er kanskje ikke så lett å forstå for alle, men vi lever så nær det, vi lever i det, og alt blir personlig.

Noen ganger oppleves kritikken urettferdig, andre ganger er den mer berettiget.

- Æ og Bestevenn - der var jo noe av kritikken litt rettferdig. Det hadde jo ingen sammenheng, men måten vi håndterte det på … det ble seende veldig gærent ut.

- Hva gjør dere da, når det smeller og stormer som verst?

Æ - der var det jo også litt rettferdig

- En setter seg ned og prater og gråter på hverandres skulder en stund. Og så må vi gjøre det eneste man kan gjøre når man har gjort et feilskjær: Gjøre noe. Prøve å rette opp.

- Det krever en kjapp håndtering. Noen ganger krever det kanskje kjappere håndtering, noen ganger vi ikke kjappe nok. Vi bruker for mye tid på å rette opp feil.

Heldige som har hard konkurranse

Kampen om kundene er sterk i dagligvarebransjen, og konkurransen knallhard, men Reitan ønsker ikke bare konkurransen velkommen, han gir den æren for at Rema 1000 har kommet så langt som de har.

- Mange ville tro at vi er uheldige som er i så hard konkurranse, men det er med på å gjøre oss dyktigere. Hadde ikke konkurransen vært så steinhard som den er, så ville vi ikke vært så dyktige som vi er i dag.

- Det er knapt noen bransje noen gang som har hatt så mange bikkjeslagsmål, men det har vært en fordel. Både for oss og for forbrukerne.

- Rema er og har vært en av våre argeste konkurrenter. Sterk konkurranse er bra for kundene. Vi håper jubilanten fortsatt er motivert for sterk konkurranse om mat-kundene, skriver Norgesgruppen i en hilsen til jubilanten.

Coop ønsker kolonialmajoren til lykke med jubileet, på vegne av sine 1,7 millioner medeiere.

Lavpriskjedenes tid

Selv om dagligvarebransjen er inne i en endringsfase, synes ikke Reitan det har blitt vanskeligere eller hardere. Det har alltid vært utfordringer, og hver tid, sine utfordringer.

- Bransjen har utviklet seg, slik jeg trodde. Det er lavpriskjedene som vinner. De tunge lavpriskjedene tar markedsandeler, ikke bare i Norge, men i hele Europa.

Mens supermarkedsprofilene har det litt tyngre, er det de andre, «identitetsløse», butikkene som faller litt mellom alle stoler, Reitan ikke spår ei lysende framtid.

- Discount og convenience, det er framtidas måte å drive mat- og dagligvarebutikker på. Her vil vi også se flere nye løsninger.

Reitan og Rema flørter med netthandel, og har en liten post i Kolonial, «for å følge med».

- Man må finne en måte å gjøre det på som vil gjøre det lønnsomt. Sånn som det er nå, kan det ikke forsette lenge. Man er nødt til å ta seg betalt for det ekstra det koster å gjøre den jobben.

Inntil videre, vil Reitan at Rema skal levere det de er gode på: God mat til lave priser.

- Det har vært jævla moro, rett og slett. Og det skal være moro i 40 år til. Minst!

- Et nasjonalt ikon

Trond Blindheim, sosiolog og dosent ved Høyskolen Kristiania, er ikke i tvil om hvorfor Rema 1000 har lyktes: Det enkle er ofte det beste.

Trond Blindheim. Foto: Høyskolen Kristiania
Trond Blindheim. Foto: Høyskolen Kristiania Vis mer

- De har det klart sterkeste merkenavnet i matbransjen, og et av de sterkeste norske merkenavnene, samtidig som de er blant de mest medieomtalte merkevarene, sier Blindheim til Dagbladet.

Konseptet er enkelt å fatte, her er det pris og ikke utvalg som gjelder, og i mange år vant de brorparten av de pristestene som VG hadde. Etter hvert som de ekspanderte fikk de også gode beliggenheter - over alt.

- Alt dette har bidratt til å gi Rema 1000 et veldig godt renommé.

- Og så er det personligheten til Odd Reitan, som er som en blanding av Derrick og Erik Bye, og har blitt et nasjonalt ikon. Han har blitt handelsstandens svar på Hjallis.

Konseptet er folkelig, Reitan er folkelig. En klar oppskrift på suksess.

- Så begynte de å tulle med dette for noen år siden, og da ble det ramaskrik. Hvorfor hoppet de av det konseptet de har hatt så fantastisk suksess med? Den bestevennstrategien og «Æ» ble et voldsomt komplisert opplegg i forhold til det enkle og folkelige de hadde.

Han roser selskapet for å ha tatt selvkritikk, og for å ha vendt tilbake til den originale ideen.

- Men først og fremst er det Odd Reitan sin personlighet og framtoning. Han har hatt mye å si for dette, i hvert fall de første 25 åra.

Det har vært jævla moro, rett og slett.

Skal være moro i 40 år til.