UPLØYD MARK: Metoden no-till får mye internasjonal oppmerksom om dagen. Det store poenget er at dersom jorda ikke pløyes, blir den istand til å ta opp mer Co2 enn den skaper. Foto: Samfoto
UPLØYD MARK: Metoden no-till får mye internasjonal oppmerksom om dagen. Det store poenget er at dersom jorda ikke pløyes, blir den istand til å ta opp mer Co2 enn den skaper. Foto: SamfotoVis mer

Klimakrisen skal reddes av jordbruket

Revolusjonerende jordbruksmetode fanger Co2 fra luften: - Spennende, sier ministeren, men forskeren er skeptisk

Internasjonal begeistring for ny type jordbruk, som kan bidra til å løse klimakrisen.

(Dagbladet): En ny, internasjonal bølge av miljøbevisste bønder har andre mål enn bare å maksimere utbyttet. Med nye metoder vil man også binde karbon (CO₂) fra atmosfæren i jordsmonnet - og samtidig øke egne avlinger. I USA har flere tatt til orde for at metodene kan løse klimakrisen.

Det karbonbindende landbruket, også kalt regenerativt jordbruk, omtales av enkelte som en ny jordbruksrevolusjon. Den viktigste komponenten er å ikke bruke plogen. Tatt i betraktning at jorda har vært dyrket ved bruk av plogen i over 7000 år, er det kanskje ingen overdrivelse, dersom metodene får fotfeste. Metodene kommer i kjølvannet av en stadig voksende kunnskap om mikrolivet i jorda og hvor viktig det er for produktivitet og karbonbinding:

UPLØYD MARK: I den nye boka om jord tar professor Dag Jørund Lønning til orde for å ta i bruk nye metoder for å dyrke maten vår. Foto: HLB
UPLØYD MARK: I den nye boka om jord tar professor Dag Jørund Lønning til orde for å ta i bruk nye metoder for å dyrke maten vår. Foto: HLB Vis mer

- Å pløye jorda er skadelig for produktiviteten, forteller Dag Jørund Lønning, professor ved Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling (HLB). I høst ga han ut Jordboka hvor de nye jordbruksmetodene forklares.

- Hvorfor er det skadelig å pløye jorda?

- Jeg har ennå ikke snakka med en eneste bonde som ikke rapporterer om bedre dyrkingsresultater etter å ha lagt om til mer eller mindre plogfri drift. De fleste rapporterer om store forskjeller, sier Lønning og fortsetter:

JORDBOKA: I Jordboka forteller Dag Jørund Lønning om mikrolivet i jorda - og hvordan det er en del av løsningen på klimakrisen.
JORDBOKA: I Jordboka forteller Dag Jørund Lønning om mikrolivet i jorda - og hvordan det er en del av løsningen på klimakrisen. Vis mer

- Det vi vet er at pløying stimulerer ugress og bakterier. Det ligger kolossale mengder ugressfrø i jorda og pløying er det beste de vet! Ugressets jobb i naturen er å dekke naken jord. Og etter at plogen har lagt bakken bar, er det jo fritt fram, sier Lønning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I Norge er det bare noen få bønder som prøver de nye metodene. I Telemark har Hellek Mathias Berge sluttet helt med kunstgjødsel, og målet er å kvitte seg med plogen:

LOVENDE: Hellek Mathis Berge er bonde i Telemark. Han har allerede satt metodene ut i praksis og mener at resultatene er svært lovende. Foto: Privat
LOVENDE: Hellek Mathis Berge er bonde i Telemark. Han har allerede satt metodene ut i praksis og mener at resultatene er svært lovende. Foto: Privat Vis mer

- Jeg bruker en vekstskifte-teknikk som gjør at plantene ernærer etterfølgende vekst. Det betyr at jeg sår gras og kløver sammen med kornet og disse «overtar» åkeren etter jeg har tresket. Da sørger de for fotosyntese utover hele høsten og tidlig vår. Når jeg har erter som hovedvekst så gir de masse næring til kornet året etter. Ettersom disse belgvekstene fanger nitrogen, helt gratis, fra lufta ved hjelp av solenergi, ferdig utspredd på jordene, så trenger jeg ikke å tilføre noe større av gjødsel, sier Berge.

- Hvordan har det gått så langt?

- Det er litt tidlig å skryte av resultatene mine ennå, men de er lovende. Det viktigste er at jeg nå produserer mye billigere. Etter at jeg reduserte bruk av kjøpenitrogen med over 90%, har fortjenesten min blitt mye, mye bedre, understreker han.

- Hva med plogfri drift?

- Målet er såkalt no-till, men jeg har en lang vei å gå ennå, men har ideer på blokka som skal testes ut framover, forsikrer han.

I USA finnes det langt flere eksempler. Og paret Elizabeth og Paul Keiser på Singing Frogs Farm har blitt som superstjerner å regne i det ennå lille miljøet. Mens en gjennomsnittlig bonde i California tjener 14 000 doller per acre i året, har deres gård en inntekt på hele 110 000 dollar per acre.

- Noe av det første vi gjorde da vi kjøpte gården var å selge plogen. Nå vender vi aldri jorda og bruker bare kompost. Vi bruker heller ikke pesticider eller kunstgjødsel. Nøkkelen er godt jordliv, da behøver du ikke noe annet, sa ekteparet fra scenen i Bryne under lanseringen av jordboka i høst.

Det dukker stadig opp flere suksesshistorier fra bønder som driver med no-till. Mange er flinke til å fortelle historiene på YouTube - se nederst i saken.

Ny forskning på jord

Professor Lønning forteller at jordforskningen er i veldig vekst og at kunnskapen vokser raskt.

- Det kommer mer og mer internasjonal forskning som viser plogens negative effekter på sopp og soppsporer. For ikke å snakka om mikro-rovdyra i jorda. Det er det totale, økologiske samspillet i jorda som er avgjørende for plantens næringsopptak. Og det er dette samspillet som tar mest skade av plogen, sier Lønning.

På engelsk har altså den moderne metoden fått betegnelsen no-till. Det innebærer at jorda aldri pløyes. Poenget er at mikrolivet i jorda ikke skal forstyrres unødig. Professoren peker på at bevisgrunnlaget for at de omtalte metodene både gir større avlinger, mindre bruk av sprøyting og enda viktigere: At jorda binder med karbon.

- Så plogen bør droppes helt?

- «Mer eller mindre» er viktige ord her. Jeg er på ingen måte fundamentalist. Av og til kan kanskje pløying være tvingende nødvendig. Men, man bør begrense aktiviteten så mye som mulig, sier professoren og legger til:

- For all del, med hjelp av de rette grepa, altså vedvarende plantedekke og bruk av kompost, kan en være med og legge til rette for at samspillet reetableres. Men, det tar definitivt tid. Livet i molda skjer i sjikt. Pløying vender opp ned på det meste. Og når pløying skjer ofte, skjer ikke denne reetableringa, sier Lønning.

- Hva blir gjort i Norge på dette feltet nå?

- Vi ved Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling (HLB) skal nå sette i gang et større forsknings- og utviklingsprogram for å sette den nye kunnskapen om jorda ut i konkrete dyrkingspraksiser her i Norge. Plogfri drift blir en naturlig del av dette arbeidet. Det blir veldig spennende!

Skeptisk

Erik Joner ved Nibio er skeptisk, men forsiktig optimist. Han forsker på jord og mikroliv ved Norsk institutt for bioøkonomi, Nibio. Når Dagbladet tar kontakt viser han til sin kronikk som ble trykket i Klassekampen tidligere i år. I kronikken peker han på at jorda i Norge er annerledes enn i USA. Mens norsk jordsmonn er preget av fine artikler (leire) er jorda grovere i sentrale deler av USA. Der har de det man kaller løss (silt):

SKEPTISK: Erik Joner er forsker ved Nibio. Han er skeptisk til at de nye metodene er anvendelige i Norge. Foto: Nibio
SKEPTISK: Erik Joner er forsker ved Nibio. Han er skeptisk til at de nye metodene er anvendelige i Norge. Foto: Nibio Vis mer

- Støvstormene som herjet USA på 1930-tallet viser hvor ille det kan gå når man pløyer slik jord, skriver han og viser til fenomenet som fikk navnet Dust Bowl. Jorda ble så tørr at det forårsaket enorme støvskyer som sveipte over digre områder.

- Plogfri jordarbeiding vil bidra minimalt i Norge, skriver han, men legger likevel til en oppfordring om at Norge bør slutte seg til «Fire promille initiativet» som ble tatt i forbindelse med klimaforhandlingene i Paris i 2015. Sverige og Danmark, sammen med en rekke andre land og organisasjoner, har allerede sluttet seg til initiativet som har som målsetting å øke opptaket av karbon i jordsmonnet.

- Det viktige for jord globalt sett er at så mange land som mulig slutter seg til dette initiativet.

- Flere muligheter, sier landbruksministeren

Da Solveig Skaugvoll Foss fra SV i desember spurte landbruks- og matminister Jon Georg Dale om hvorfor vi ikke vil være med, svarte han slik:

- Per nå er ikke Norge meldt inn i initiativet, men jeg vil foreta en nærme vurdering av om dette kan være hensiktsmessig.

- Vekker de nye dyrkingsmetodene ministerens interesse?

- Det er opplagt muligheter i å hente ut karbon fra atmosfæren som kan lagres i jord. Dette gjelder spesielt i områder med lavt karboninnhold i jorda. Et slikt tiltak for å øke karbonmengden vil også ha andre positive virkninger, som bedret jordstruktur og bedre vannlagringskapasitet.

MULIGHETER: Landbruks- og matminister Jon Georg Dale er positiv til de nye metodene og spent på hva det kan bety for framtidens jordbruk. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
MULIGHETER: Landbruks- og matminister Jon Georg Dale er positiv til de nye metodene og spent på hva det kan bety for framtidens jordbruk. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Vis mer

- Dersom det faktisk viser seg at karbon effektivt lagres i jorda, og dermed reduserer Co2-nivåene i lufta, hva kunne man se for seg av tiltak?

- Det er flere muligheter for økte tilførsler av karbon i jord i Norge. Vi kan for eksempel erstatte åker med gras, men Norge er et grasland med lite åker. Dyrkningspraksisen kan endres med plogfri jordarbeiding eller det kan tilføres biokull i jorda. Hvert enkelt tiltak kan ha både positive og negative utslag for miljøet. Hensikten må selvsagt være at de i sum må gi positive gevinster for miljøet. Dette forskes det mye på og jordbruket er beredt til å ta sitt ansvar med redusere klimagassutslipp knyttet til matproduksjon.

- Hvilke tiltak jobber regjeringen med når det kommer til karbonbinding i norsk landbruk?

- I mitt arbeid med å gjøre landbruket så klimavennlig som mulig, er det å øke karboninnholdet i jord et viktig tiltak. Per i dag er kunnskapen om karboninnholdet i norsk jordsmonn for liten, og derfor er dette et høyt prioritert forskningsområde innenfor jord- og skogbruk, sier Dale og fortsetter:

- Vi har også nedsatt et teknisk beregningsutvalg for jordbruket som skal se på metoder for hvordan jordbrukets samlede utslippsregnskap kan videreutvikles. Dette er et viktig nybrottsarbeid og karbonbinding i jord vil være et sentralt tema som utvalget skal se nærmere på, sier ministeren.