Klimakrisen skal reddes av jordbruket

Revolusjonerende jordbruksmetode fanger Co2 fra luften: - Spennende, sier ministeren, men forskeren er skeptisk

Internasjonal begeistring for ny type jordbruk, som kan bidra til å løse klimakrisen.

UPLØYD MARK: Metoden no-till får mye internasjonal oppmerksom om dagen. Det store poenget er at dersom jorda ikke pløyes, blir den istand til å ta opp mer Co2 enn den skaper. Foto: Samfoto
UPLØYD MARK: Metoden no-till får mye internasjonal oppmerksom om dagen. Det store poenget er at dersom jorda ikke pløyes, blir den istand til å ta opp mer Co2 enn den skaper. Foto: Samfoto Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

(Dagbladet): En ny, internasjonal bølge av miljøbevisste bønder har andre mål enn bare å maksimere utbyttet. Med nye metoder vil man også binde karbon (CO₂) fra atmosfæren i jordsmonnet - og samtidig øke egne avlinger. I USA har flere tatt til orde for at metodene kan løse klimakrisen.

Det karbonbindende landbruket, også kalt regenerativt jordbruk, omtales av enkelte som en ny jordbruksrevolusjon. Den viktigste komponenten er å ikke bruke plogen. Tatt i betraktning at jorda har vært dyrket ved bruk av plogen i over 7000 år, er det kanskje ingen overdrivelse, dersom metodene får fotfeste. Metodene kommer i kjølvannet av en stadig voksende kunnskap om mikrolivet i jorda og hvor viktig det er for produktivitet og karbonbinding:

- Å pløye jorda er skadelig for produktiviteten, forteller Dag Jørund Lønning, professor ved Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling (HLB). I høst ga han ut Jordboka hvor de nye jordbruksmetodene forklares.

- Hvorfor er det skadelig å pløye jorda?

- Jeg har ennå ikke snakka med en eneste bonde som ikke rapporterer om bedre dyrkingsresultater etter å ha lagt om til mer eller mindre plogfri drift. De fleste rapporterer om store forskjeller, sier Lønning og fortsetter:

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer