Garantert avskogingsfri:

Revolusjonerende kyllinggrep: - Alarmerende tempo

Norsk initiativ vil snu utviklingen 180 grader. Kyllingen kommer i butikk denne uka.

SOYAFRI: Lerstang har utviklet et fôr som ikke inkluderer soya som den første i Europa. Foto: Lerstang
SOYAFRI: Lerstang har utviklet et fôr som ikke inkluderer soya som den første i Europa. Foto: Lerstang Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

- Så vidt vi vet, er vi først ut i Europa med dette.

Det sier May Iren Varlid Aarvold som er markedsleder for Gårdsand. Selskapet har vært opptatt av avskoging og andre problemer som knyttes til soyaproduksjon i Brasil og andre deler av Sør-Amerika.

Denne uka lanserer de en kylling i Menys butikker som ikke har spist så mye som et nebb soya:

- Vi har i lengre tid villet skape et bærekraftig produkt, som ikke er basert på soya. Det har ikke vært enkelt, så derfor er vi veldig stolte av det vi nå presenterer.

STOLT AV «NY» KYLLING: May Iren Varlid Aarvold i Lerstang er fonøyd med å produsere den eneste kyllingen i Europa som ikke spiser soya. Foto: Lerstang
STOLT AV «NY» KYLLING: May Iren Varlid Aarvold i Lerstang er fonøyd med å produsere den eneste kyllingen i Europa som ikke spiser soya. Foto: Lerstang Vis mer

- Hvordan har dere gjort det ingen andre klarer - nemlig produsere «soyafri» kylling?

- Det er ganske sammensatt. For det første har vi, i samarbeid med Vestfoldmøllene, laget en fôrsammensetning med nok proteiner som gjør soyaen overflødig, forklarer Aarvold.

- I tillegg har vi tatt i bruk Ranger Gold, en kyllingrase som er saktevoksende sammenliknet med de vanligste kyllingene. Våre lever i nesten seksti dager – altså dobbelt så lenge som de fleste andre.

- Hva er sammenhengen med soya og at kyllingen vokser sakte?

- De første ukene er spesielt viktig med tanke på vekst. Alle kyllinger i Norge får soyabasert fôr i denne perioden - bortsett fra våre, nå da, sier en stolt Aarvold.

Støttes av Regnskogfondet

Ida Breckan Claudi i Regnskogfondet er strålende fornøyd med at norske produsenter nå har fått øynene opp for soya-problematikken og tar grep. Dagbladet har tidligere skrevet om de mange utfordringene som knyttes til produksjon og kjøp av soya fra Brasil og andre land.

- Det er kanskje ikke så godt kjent for den jevne forbruker, men faktisk er det slik at norsk landbruk importerer store mengder soya til bruk i dyrefôr. Mesteparten av dette kommer fra Brasil. Dette prosjektet viser at det er mulig å produsere kylling uten soya, sier Claudi.

ALARMERENDE: Ida Breckan Claudi sier at avskogingen i Sør-Amerika fortsetter i alarmerende tempo og mener at norske produsenter må se etter alternativer. Foro: Regnskogfondet
ALARMERENDE: Ida Breckan Claudi sier at avskogingen i Sør-Amerika fortsetter i alarmerende tempo og mener at norske produsenter må se etter alternativer. Foro: Regnskogfondet Vis mer

- Dette fôret gjør at Lerstangs kyllinger på ingen måte bidrar til tropisk avskoging slik annet kjøtt indirekte gjør gjennom sitt konsum av soya, sier hun, og legger til at nest etter kvegindustrien er det nettopp soyadyrking som er den sterkeste driveren av avskoging i Brasil.

- Hva vil du si til andre aktører i norsk kjøttbransje?

- Avskogingen i Brasil øker i alarmerende tempo, blant annet på grunn av etterspørsel etter soya. Ingen kjøttprodusenter som bruker soya i sin verdikjede kan slå seg til ro med å kjøpe sertifisert soya. Så lenge de kjøper fra selskaper som selger avskogingssoya til andre markeder, er vi like langt. Norsk laksenæring kjøper ikke lenger soya fra selskaper som selger avskogingssoya til andre kunder, men norsk landbruk stiller ikke samme krav. De kjøper soya fra et selskap som nekter å slutte å avskoge i Brasil. Så lenge selskapet nekter det, bør flere gjøre som Lerstang og slutte å bruke soyabasert fôr, framholder Claudi.

Coop: - Honnør!

Knut Lutnæs i Coop gir gjerne honnør for initiativet til Lerstang:

- Vi heier på alle initiativ som er med på å skape mer bærekraftige produkter. Og Lerstang skal ha honnør for dette arbeidet, sier Lutnæs.

- Dette er et felt vi følger tett. For å skape endringer, som også vil være positive for norsk landbruk, er det nødvendig å utvikle alternativer til soya i kraftfôr til dyr, først og fremst kylling og gris, og selvsagt oppdrettsfisk. Dette oppfordrer vi våre leverandører til å gjøre – samtidig som vi stiller krav om sertifisert soya. Og uten å røpe for mye, så skjer det mye spennende utvikling av alternative fôrkilder, basert på norske råvarer også på vår kant, sier Lutnæs.

HONNØR: Knut Lutnæs i Coop vil gi honnør til konkurrentens initiativ og røper at også Coop er på jakt etter liknende initiativ. Foto: Coop
HONNØR: Knut Lutnæs i Coop vil gi honnør til konkurrentens initiativ og røper at også Coop er på jakt etter liknende initiativ. Foto: Coop Vis mer

- Regnskogfondet mener at sertifiseringsordningen ikke er tilstrekkelig. Hva tenker dere om det?

- Coop har etablert en soyapolicy som sier at soya brukt som ingrediens i produkter eller brukt indirekte i fôr i Coops egne varer skal være sertifisert – det betyr at den skal være sporbar og produsert på en bærekraftig måte, sier Lutnæs. Det er for øvrig samme linje som Meny har lagt seg på.

- Ved å stille dette kravet bidrar vi til at sertifiseringsordningene forbedres og øker i omfang. Det mener vi er en fornuftig tilnærming.

- Soyaproduksjoner en av de viktigste årsakene til avskoging i Amazonas. Å kreve at soya som brukes er fra sertifisert produksjon er stadig et middel for å sikre at vi ikke bidrar til avskoging, framholder Lutnæs.

Ikke bare norsk fôr

Lerstangs kyllinger spiser altså ikke soya. Likevel er ikke alt i fôret norsk.

- Nei, men vi jobber med saken! Vi ligger i dag på omtrent 90 prosent. Uten å gå i detalj, så er det en proteinkomponent vi foreløpig må importere fra Europa. Nå som vi har knekt koden, gleder vi oss til å utfordre norske bønder for å se om vi kan bruke 100 prosent norskdyrkede ingredienser, sier Aarvold.

- Er dette veien å gå for andre produsenter også?

- Ja, vi håper at vi kan vise vei med dette, altså at vi kan gjøre Norge mest mulig uavhengig av å importere soya. Det er en krevende jobb og en lang vei å gå. I første omgang må vi sørge for å redusere så mye som mulig.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer