TIL TOPPS: Utsikten er det få restauranter som kan matche. Men du får bedre asiatisk andre steder. 
TIL TOPPS: Utsikten er det få restauranter som kan matche. Men du får bedre asiatisk andre steder. Vis mer

Restaurantanmeldelse, Nodee sky

Robinson og Fredag: Få kan matche utsikten på Nodee sky, men du får bedre asiatisk andre steder

Det er ikke gull alt som glimrer. 

- Oiiii!

Robinson og Fredag hadde sjekket inn på gateplan i et av DNBs tre bygg i Barcode.

Et trappetrinnsformet glasspalass der en Fløibaneaktig skråheis med en vinkel på 28,402 grader tok dem lukt til himmels.

Nærmere bestemt til 13. etasje. En siste etasje opp ble besteget per trapp.

FUNICULAR: En Fløibane-inspirert heis tar deg på skrått opp, nesten til topps.
FUNICULAR: En Fløibane-inspirert heis tar deg på skrått opp, nesten til topps. Vis mer

Og der – ohlala – bredte en spektakulær utsikt over Bjørvika og Sørenga seg ut foran dem idet de tok plass i en fasjonabel, mørk og myk lounge.

Men man begir seg ikke ut på fine dining uten å vaske hendene først. Og det var fra toalettet, med utsikt i motsatt retning, at Fredag gispet.

- Hjelpes! Jeg må holde meg fast i vasken. Det kiler i magen og føles som om jeg når som helst kan ramle ut i de nitten sporene. Oslo S har aldri sett kulere ut enn herfra.

Spiselige smykker

Robinson kremtet. De måtte ikke framstå som gale trainspottere heller.

STRAMT OG STILIG: Interiøret er moderne, med mer enn et lite nikk mot øst, noe som er tydelig allerede ved inngangen.
STRAMT OG STILIG: Interiøret er moderne, med mer enn et lite nikk mot øst, noe som er tydelig allerede ved inngangen. Vis mer

Med en obligatorisk åtteretters middagsmeny på 995 kroner per snute retter Nodee Sky seg mot et bemidlet klientell.

- Kanskje helst med firmakort som skal flashes og businessforbindelser som skal imponeres? hvisket Fredag, mens blikket gled over de eksklusive råvarene i menyen; Waguy-biff, svart kaviar, trøfler og bladgull.

- Beliggenheten er høy. Prisen er høy. Nå gjenstår det å finne ut om kokken også leverer i toppsjiktet, nikket Robinson.

Artikkelen fortsetter under annonsen

SMÅ SMYKKER: Presentasjonen er gjennomgående imponerende, men smaken mer varierende.
SMÅ SMYKKER: Presentasjonen er gjennomgående imponerende, men smaken mer varierende. Vis mer

Servitøren – som gjennom hele kvelden skulle imponere med sitt vennlige, kunnskapsrike nærvær – startet med å servere tre spiselige smykker: Fet O-toro-tunfisk med en eksplosivt smaksrik kaviar på. En mer anonym dumpling av spinat i søt fiskekraft. Fulgt av lakse-tataki i ponzusaus med hvit trøffel.

- Den jordlige smaken av trøffel fungerer overraskende bra i møte med havets salt og syren fra sitrusfrukten, mente Fredag.

- Wow. Denne ser jo ut som noe man kan få antatt på Høstutstillingen, mente Robinson.

En frityrstekt squashblomst var dandert i et slags stativ, bundet opp med spiselig hyssing av tørket gresskar. Og i bollen under: En grønn saus av avokado, tofu og sitrusfrukten yuzu, drysset med flak av ekte bladgull.

Et par minutter seinere måtte Robinson bite i seg sitt «wow».

- I visse kretser er det nok stas å kunne skryte av at man har spist gull. Problemet er at det ikke smaker noe særlig. Mest frityr, egentlig, fra tempurarøra.

Forglemmelig sushi

Fire forglemmelige sushibiter seinere ankom måltidets første varmrett: Et grillet kamskjell med lakserogn, koreansk grillsaus, aske av sesamfrø, litt tang og en bit bløtkakebunn bakt med lime og sesam.

Maten ser bra ut, men disse sushi-bitene er fort glemt. Foto: Tomm W. Christiansen / dagbladet
Maten ser bra ut, men disse sushi-bitene er fort glemt. Foto: Tomm W. Christiansen / dagbladet Vis mer

- Her kommer daytraderne og hedgefondforvalterne til å bli forvirra. Hvordan spiser man sånt? En bit av hvert element eller grapser man det hele sammen? undret Robinson.

- Jeg får inntrykk av at kokken vil litt for mye på en gang. Den koreanske sausen er sterk og god, men dominerer kamskjellet fullstendig, mens asken ikke tilfører annet enn en tørr følelse i munnen, mente Fredag.

Robinson og Fredag: Få kan matche utsikten på Nodee sky, men du får bedre asiatisk andre steder

Et perfekt rosastekt andebryst fikk dem til å smile igjen. Fulgt av verdens mest eksklusive storfekjøtt: Wagyu, visstnok av nest øverste kvalitet på en skala med tretten nivåer, ifølge servitøren, som nå akkompagnerte med Barbera d’ Alba i glassene.

- Det marmorerte kjøttet smaker himmelsk, men dette tilbehøret skjønner jeg ikke. Hva er dette for et beskt rosa skum? Og en skål med stekt ris? Hm. Fungerer kanskje som vomfyll for dem som ennå ikke er mette, men drar totalinntrykket ned, mente Fredag.

Kan man få for mye dessert?

Etter en dessert som igjen besto av i overkant mange elementer med smaksmessig sprik – en kule kompakt sjokolademousse, en kule jordbærsorbé, liggende på «sjokoladejord», enda mer jord, et fragment bringebærgelé og noen kandiserte gulrotbiter – sto de igjen i skråheisen.

3500 kroner fattigere, inkludert tips. Med et svakt sug av nedtur i magen.

- Oslo har flere andre asiatiske topprestauranter som leverer bedre valuta for pengene, konkluderte Robinson.

Fredag smilte skrått.

- Men utsikten fra do kan ingen matche.

Flere restaurantanmeldelser: