NYÅPNET: Interiøret på Grand Café har fått et litt mer folkelig preg, mens maten har fått en opptur. 
NYÅPNET: Interiøret på Grand Café har fått et litt mer folkelig preg, mens maten har fått en opptur. Vis mer

Restaurantanmeldelse av Grand Café

Robinson og Fredag: Forventningene til Grand Café er mer enn innfridd

Godbiter på rekke og rad.

- Cubus? sa Fredag. - Eller Hennes & Mauritz? Tror du det var alvor i det?

Robinson trakk på skuldrene.

GRAND CAFÉ: Forbipasserende stopper opp og sjekker den nye menyen. 
GRAND CAFÉ: Forbipasserende stopper opp og sjekker den nye menyen.  Vis mer

- Det ble i hvert fall trukket fram som et slags «worst case scenario». Og det hadde vært ganske ille.

Robinson og Fredag hadde inntatt hovedstadens nyåpnede storstue, ærverdige Grand Café.

Nå snakket de om spekulasjonene som hadde versert etter spisestedet ble stengt på seinsommeren i fjor.

Etter sigende gikk businessen så ille at huseierne lette etter leietakere som garanterte penger i kassa, og da ble det faktisk snakket om kjedebutikker.

- Heldigvis gikk det ikke sånn, sa Robinson og så seg rundt i det flotte lokalet, som har fått et litt mer folkelig preg, uten at det går utover elegansen.

Ingen hvite duker

Robinson og Fredag var der kort tid før det stengte, og stilte spørsmål om det hadde blitt for fint og om ikke bohemene burde få slippe til igjen, og søle litt vin.

Nå er det fullt mulig bare å ta seg et glass (eller tre) på Grand Café, både i kaféen, og i den fantastiske nyåpnede vinkjelleren.

Og skulle man søle, ja, så er alle hvite duker fjernet.

Per Kroghs fantastiske veggmaleri av tidligere gjester, som ikke var kjent for å spytte i glasset, kommer også bedre til sin rett.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det blir nesten en del av dagens klientell.

- Jeg hever glasset for Kristiania-bohemen, sa Robinson, med en frisk Soave i glasset.

- Og for at Grand Café har åpnet igjen! Dette virker lovende, la Fredag til.

Moderne deleretter

Når det gjelder maten har Fursetgruppen – som nå driver stedet – også tatt grep, og valgt en mer moderne, men ikke krampaktig trendy meny.

MELLOMRETT: Potetvaffel med løyrom og dill.
MELLOMRETT: Potetvaffel med løyrom og dill. Vis mer

Kelneren var raskt på plass og ga en innføring i menyen som – foruten tre hovedretter – består av et stort antall småretter.

Etter litt rådslagning endte Robinson og Fredag opp med å bestille sju av disse på deling, og foruten Soaven, ei flaske rød burgunder fra Lucien Muzard & Fils (2013).

Først ut var kveitecarpaccio med fermentert sitron og søl, og kongekrabbe med grønnkål og røkt potet.

Robinson stusset over størrelsen, som ikke var noe å skryte av.

- Hvis ikke får vi bare legge til en rett eller to. Skjønt med en pris mellom 150 og 200 kroner, blir det ikke et spesielt billig måltid, sa Fredag, og smakte på kveita.

- Fin havsmak, men mer syre hadde gjort seg, mente Robinson.

Kongekrabba ble servert tildekket av grønnkål og røkt potetmos, og her dominerte røyksmaken fullstendig.

Ingen voldsom entusiasme å spore så langt, og Robinson og Fredag var engstelige for at forventningene ikke skulle bli innfridd. Men det skulle de bli. Heldigvis.

Kjøkkenet leverer

Nå kom godbitene på pen rekke.

PÅ HJØRNET: Splitter nye Grand Cafe i Oslo på Karl Johan. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
PÅ HJØRNET: Splitter nye Grand Cafe i Oslo på Karl Johan. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet Vis mer

Wagyubiff i buljong med boc choy, pinnekjøtt- og andeleverterrin med tindved og makadamia-nøtter, grillet oksetartar med gravet kamskjell og surdeig, vaktel med humus og grønn chili, samt svinekjake med sortkål og sjampinjong – alt upåklagelig anrettet og effektivt servert.

Kraften som omga de fine skivene med marmorert wagyu forførte med smak av umami.

Kombinasjonen av pinnekjøtt og andelever var overraskende vellykket.

Oksetartaren ispedd kamskjell og surdeigskuler var så lekker og så luftig at Robinson syntes «himmelsk» beskrev den best.

Svinekjaken fikk også høy score, selv om skyen som akkompagnerte den kanskje kunne vært en tanke både søtere og saltere.

Og så kom måltidets høydepunkt: Vaktel med humus.

- Til så liten fugl å være er dette kjøttet usedvanlig saftig og mørt. Et virkelig blinkskudd! mente Fredag.

Begynnelsen på en ny æra?

Robinson og Fredag: Forventningene til Grand Café er mer enn innfridd

- Jeg tror ikke vi behøver å bestille flere retter. En søt avslutning, så er vi helt klart i havn, mente Robinson og fikk et bekreftende nikk fra Fredag.

Punktumet besto av sorbé på jordskokk, originalt og kjempegodt, med hasselnøttkrem og eplegranité.

Fredags sjokoladegranache med solbær, rømmeis og syreblader var også en smakfull avrunding av et måltid som passet ypperlig i den smukke innrammingen som «nye» Grand Café skaper.

- Forhåpentligvis er dette begynnelsen på en ny æra, Og hvem vet, kanskje får vi en ny Kristiania-bohem? undret Robinson.

- Hadde vært moro. Og om det ikke skulle skje, kan man i hvert fall ikke skylde på omgivelsene.

De siste fra Robinson og Fredag: