ISBJØRN: En sulten isbjørn har forsynt seg med en handlepose med mat fra Coop på Svalbard. Foto: Elida Langstein
ISBJØRN: En sulten isbjørn har forsynt seg med en handlepose med mat fra Coop på Svalbard. Foto: Elida LangsteinVis mer

Plastposer utgjør stort miljøproblem:

Ronny klarte ikke å glemme dette bildet. Nå får han Coop med på tidenes ryddesjau

En sulten isbjørn ble starten på plastkutt på Coop Svalbard. Nå venter resten av landet.

(Dagbladet): Ved første blikk er det jo egentlig et ganske morsomt bilde. En isbjørn som kommer ut fra et telt med en handlepose i munnen. På handleposen er det avbildet en isbjørn.

Ronny Strømnes, konstituert administrerende direktør i Coop på Svalbard, så det aktuelle isbjørnbildet et par år tilbake, og har ikke klart å glemme det.

Ronny klarte ikke å glemme dette bildet. Nå får han Coop med på tidenes ryddesjau

– Det bildet er et artig bilde, men det er også et sterkt symbol på mange miljøproblemer som vi bør ta tak i, sier Strømnes til Dagbladet.

En sulten isbjørn som må stjele mat fra mennesker. En plastpose som ikke kommer til å ende sine dager i plastgjenvinning, men i isbjørnens mage, i naturen der den kan kvele eller skade andre dyr, eller ende opp som mikroplast.

– Da jeg tenkte på ringvirkningene av dette bildet, etter det er tatt, ikke minst at denne posen kunne ende opp som mikroplast, da blinket varsellampene. Og nå når jeg er i en posisjon til å gjøre noe, så er det ekstra viktig å gripe fatt i problemet, sier Strømnes til Dagbladet.

Plastposer på avveie

Plast på avveie er et stadig økende problem. Og merkede plastposer er ikke særlig flatterende.

– Vi ser at posene våre er spredt omkring i naturen på Svalbard. Det får vi bekreftet også via aktive ryddeteam her oppe som er på tokt og plukker opp plastposene våre rundt omkring på strendene på Svalbard, sier Strømnes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Svalbard er i en ekstra eksponert del av verden når det gjelder marin forsøpling, og det at en plastpose havner i munnen på en isbjørn, er ikke spesielt sjarmerende, sier Knut Lutnæs, miljøsjef i Coop.

Med det symbolsterke bildet sterkt i minne tok Strømnes kontakt med Coop sentralt, der de kom med forslag til tiltak for å redusere plastforbruket.

– Forsøpling angår oss alle, og vi i Coop vil ta vår del av ansvaret. Derfor har vi satt i gang en rekke tiltak innad i organisasjonen for å øke bevisstheten og begrense forsøplingspotensialet. Da Svalbard-butikken tok kontakt, så vi på hvilke muligheter vi hadde, og hvilke prosjekter vi allerede hadde underveis, og synes det var en god idé å teste disse på Svalbard som er så eksponert, sier Lutnæs.

– En lang vei å gå

Enden på visa er at plastposen skal erstattes av papirposer og handlenett. Men den prosessen er for langdryg, synes Strømnes.

– I påvente av papirposer og andre alternativer, har jeg bestilt plastposer som består av 50 prosent resirkulert plast. Hvordan Coop skal redusere bruken av plast, kommer til å være et prosjekt i mange år framover. Men det er viktig å huske at det er ikke plast i seg selv, men plast på avveie, som utgjør det store miljøproblemet.

Nå skal imidlertid papirposer rulles ut i større grad i flere Coop-butikker, blant dem Coop Svalbard, forteller Lutnæs.

Strømnes og styret i Coop Svalbard ønsker imidlertid å ta det et skritt videre, og å eliminere så mye plast som mulig fra butikken. Ikke bare fra bæreposene, men også emballasje der det er mulig.

– I en ideell verden skulle vi hatt en plastfri butikk, men vi jobber med det som utgangspunkt.

Han er med på argumentet med at plast bidrar til å øke holdbarheten på mat og redusere matsvinn. Men det er ikke all emballasje han skjønner logikken bak.

– Vi selger økologiske bananer i plastposer. Det kunne jeg godt tenkt meg å få en forklaring på.

Ryddeaksjon

Coop sentralt har også valgt å ta en aktiv rolle i plastforsøplingsproblematikken. Nå har de satt i gang en nasjonal ryddeaksjon som skal foregå den første uka i mai.

Da kan kunder hente ryddepakker i deltakende Coop-butikker.

Disse består av gode hansker i ulike størrelser, store gjennomsiktige plastsekker til å plukke søppel i, informasjon om hvordan du skal rydde, hva som skal oppi, og hvor du skal levere – samt sikkerhetsinstruksjon. Coop samarbeider med Hold Norge Rent og deres Strandryddeaksjon foregår samtidig.

– Sammen med kundene, som også er våre eiere, skal vi bidra i arbeidet med å rydde Norge for plastforsøpling. Ved siden av å være et lite, men viktig bidrag, bidrar dette til bevisstgjøring og forståelse for omfanget av problemet, sier Lutnæs.

Både poser og hansker kan hentes i utvalgte, lokale Coop-butikker og du kan finne din nærmeste på kjedens nettsted. Og når du er ferdig med å rydde, leverer du til lokal gjenvinningsstasjon. Er det ikke dette i nærheten, vil Coop sette ut containere.

Pant på plastposer

Det er ikke bare i Norge at dagligvarekjedene tar grep mot plastproblemet. Dansk Supermarked Group, som blant annet eier Netto, har et samarbeidsprosjekt med WWF rundt en rekke initiativer, blant annet alternativer til plast i konsernets egne merkevarer og emballasje og også rydding av plast i naturen.

Det siste resultatet av dette samarbeidet er pant på plastposer, som innføres som et prøveprosjekt i alle Netto-butikker på Fyn.

En svensk Hemköp-butikk innførte pant på sine plastposer i fjor, og norske butikker følger med.

– Pant på plastposer er blant de tiltakene vi vurderer. Det er et interessant tiltak, men det er sånne ting som er spennende å se resultatet av og høre på erfaringene fra, sier Lutnæs.

Han viser også til at forbruksmønsteret er litt annerledes i Danmark enn i Norge, og dansker kjøper betraktelig færre plastposer enn nordmenn.

Kristine Aakvaag Arvin, informasjonssjef i Kiwi, tror likevel ikke posepant er veien å gå.

– En av fordelene med plastbæreposer i Norge er at de stor grad brukes om igjen til avfallshåndtering, slik at det ikke er et stort behov for å kjøpe enda flere poser til å håndtere avfallet, sier hun til Dagbladet.

– Ved en pant så vil posene bare brukes én gang, og ikke til gjenbruk slik mange gjør i Norge i dag.

Velger papir

I norske butikker seiler papirposen fram som det mest aktuelle tiltaket for å kutte ned plastposeforsøplingen, og Kiwi vil tilby papirposer i alle sine butikker i løpet av mai.

KOMMER SNART: I mai vil Kiwi tilby papirposer i alle deres 652 butikker.
KOMMER SNART: I mai vil Kiwi tilby papirposer i alle deres 652 butikker. Vis mer

Dette tiltaket roses av Naturvernforbundet, til tross for at Miljødirektoratets rapport «Miljøkonsekvenser ved bruk av plastbæreposer» konkluderer med at produksjonen av papirposer er mer ressurs- og energikrevende enn produksjonen av plastposer.

– Papirposer er bedre enn plastposer både fordi plast er et fossilt produkt som vi bruker olje for å produsere, og skaden plastposer og annen plastemballasje gjør når den havner på avveie, sier Silje Lundberg, leder i Naturvernforbundet, i en pressemelding.

– Det aller beste er om vi har med oss det vi skal frakte varene våre i selv. For eksempel en sekk eller et handlenett vi kan bruke flere ganger.

– Vi har vurdert prosjektet til Netto, men ser foreløpig på andre alternative løsninger for å få ned bruken av plastbæreposer, sier Nina Horn Hynne i Meny.

Meny vil tilby papirposer i juni. Kundene vil da ha tre alternativer; gjenbrukspose, papirpose og vanlig plastpose.

Meny har tidligere hatt papirposer, men trukket det fra flere butikker da kundene ikke kjøpte dem.

Coop har de hatt papirposer lenge, men de skal nå oppgradere synligheten og tilby det i alle butikker. Kjeden er med å etablere Handelens Miljøfond som skal bidra til å redusere plastposeforbruket. Gjennom et frivillig vederlag på 50 øre på hver plastpose, skal Handelens Miljøfond etter hvert bidra til en rekke miljøtiltak, inkludert opprydding av plastforsøpling. I løpet av de nærmeste ukene vil derfor prise på plastposen gå opp.

Rema 1000 har ikke besvart Dagbladets henvendelse rundt hvilke tiltak de vurderer i sine butikker.