Allergileger bekymret for feil diagnoser

Roper varsko om mageproblemer: - Blodprøvene lyver

Mange tror at de har matallergi uten å ha det, og noen har alvorlig matallergi uten å vite om det, advarer spesialistene Håvard Skjærvik og Bente Kvenshagen.

UNØYAKTIGE DIAGNOSER: - Mange får i dag diagnostisert matallergi uten å ha det, samtidig som at noen med alvorlig allergi går under radaren, mener allergispesialistene Håvard Skjærvik (foto) og Bente Krane Kvenshagen. Foto: Privat (Bildet er klarert for bruk av barnets foresatte.)
UNØYAKTIGE DIAGNOSER: - Mange får i dag diagnostisert matallergi uten å ha det, samtidig som at noen med alvorlig allergi går under radaren, mener allergispesialistene Håvard Skjærvik (foto) og Bente Krane Kvenshagen. Foto: Privat (Bildet er klarert for bruk av barnets foresatte.)Vis mer

Har du eller barna dine tatt en blodprøve eller prikktest hos fastlegen, og fått påvist matallergi? Da er sjansen stor for at dette ikke stemmer overens med virkeligheten, mener to norske spesialister.

Legene Håvard Skjærvik og Bente Krane Kvenshagen stiller seg kritiske til de vanligste, norske diagnostikkmetodene for matallergi. Metodene kan i verste fall føre til at du får vite at du er allergisk mot enkelte matvarer uten å være det, eller enda verre, at du ikke får vite at du har en alvorlig matallergi.

- Den eneste måten å sikkert få stilt riktig diagnose på matallergi er gjennom kostprovokasjon, uttaler legene Håvard Skjærvik og Bente Krane Kvenshagen til Dagbladet.

Årsaken til dette er at blodprøver og prikktester ofte kan gi utslag, selv om pasientene ikke har symptomer på allergi. Selv høye utslag på blodprøver betyr ikke at pasienten faktisk er allergisk, ifølge de to legene.

- Prøvene lyver, fordi immunsystemet til pasientene selv fint klarer å holde symptomene unna, utdyper Skjærvik, som er spesialist i pediatri ved Arendal Spesialistsenter.

Barnelegen Krane Kvenshagen har doktorgrad i matallergi, og er tilknyttet Sykehuset Østfold.

I en kostprovokasjon tester man reaksjoner på én matvare av gangen, under kontrollerte forhold.

- Medfører betydelig utrygghet

Skjærvik og Krane Kvenshagen opplever jevnlig i sin spesialistpraksis at både sykehus og fastlege uten grunn sender brev, og snakker med foreldre og pasient om at de bør holde seg unna én eller flere matvarer.

- Dette medfører unødvendig mye engstelse, kostnader og betydelig utrygghet i hverdagen for mange, fastslår de to.

Skjærvik og Kvenshagen har gjennomført kostprovokasjoner på en rekke barn, som alle først hadde hatt allergiutslag på blodprøver og prikktester.

- Det viste seg at 67 prosent av pasientene ikke reagerte allergisk på noe av det de ble testet på gjennom kostprovokasjonen. Disse pasientene kan altså være feildiagnostiserte.

Allergiske uten å vite det

Like viktig mener legene det er at kostprovokasjoner også kan avsløre alvorlig matallergi hos mennesker som ikke selv er klar over at de er allergiske.

- Disse pasientene har en så alvorlig allergi, at de til enhver tid må ha adrenalinpenn tilgjengelig, i tillegg til andre medisiner. Både foreldre og barn må lære seg hvordan pennen brukes, og forstå at den skal settes umiddelbart ved alvorlige allergiske reaksjoner.

Å ringe etter ambulanse eller lege først, og vente med medisiner, kan være svært farlig. Pasienten kan få allergisk sjokk og bli veldig dårlig, ifølge legene.

En annen fordel ved kostprovokasjoner er at man finner ut hvor stor mengde av en matvare pasienten tåler.

- Det kan variere sterkt hvor mye av en matvare som skal til før pasienten reagerer allergisk. For noen skal det ikke mer enn spor av peanøtt til, mens andre tåler et visst antall nøtter.

Å vite mest mulig om egen allergi, både hva reaksjonsmønster og tolerabelt inntak angår, bidrar til økt livskvalitet for mange pasienter, legger Skjærvik og Kvenshagen til.

Mange flere burde vært testet

De to legene etterlyser at fastlegene i større grad henviser pasienter til kostprovokasjon hos spesialisthelsetjenesten, og at spesialisthelsetjenesten tar større ansvar, og ikke skylder på lite ressurser. Kapasiteten på sykehusene er ikke høy nok alene.

Skjærvik og Kvenshagen står sammen for rundt 85 prosent av alle kostprovokasjoner som gjøres utenfor sykehus; mellom 200 og 300 per år.

- I 2017 fikk 889 pasienter, i hovedsak barn, foretatt kostprovokasjon på sykehuspoliklinikkene. I Norge burde tallet vært 20 000 til 30 000 provokasjoner, hevder Skjærvik og Kvenshagen.

De mener begge at det er trygt å gjennomføre kostprovokasjoner utenfor sykehus.

- Behovet for å øke antallet kostprovokasjoner er stort. Det viser både vår egen forskning og internasjonale funn. Altfor mange barn står i dag i fare for å bli feildiagnostisert og satt på en besværlig eliminasjonskost helt unødvendig.

- For liten kapasitet

- Jeg er litt enig med Skjærvik og Kvenshagen, men dette er vanskelig diagnostikk, sier Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin.

TILLEGGSDIAGNOSE: - Kostprovokasjon er en nyttig tilleggsdiagnose, mener Petter Brelin i Norsk forening for allmennmedisin. Foto: Legeforeningen
TILLEGGSDIAGNOSE: - Kostprovokasjon er en nyttig tilleggsdiagnose, mener Petter Brelin i Norsk forening for allmennmedisin. Foto: Legeforeningen Vis mer

Hvis du får utslett hver gang du spiser en bestemt matvare, og du får bekreftet allergi gjennom en blodprøve hos fastlegen, er dette en tilstrekkelig diagnostiseringsmetode, mener Brelin.

- Men hvis du opplever mer utydelige og diffuse reaksjoner på mat, er kostprovokasjon en nyttig og nødvendig tilleggsundersøkelse.

Han påpeker, i likhet med de to spesialistene, at kapasiteten på dette området er for liten.

- Fastlegene er flinke folk, men de må forholde seg til virkeligheten, og det er lite kapasitet i spesialisthelsetjenesten til å gjøre disse kostprovokasjonene.

Mye fokus på allergi

Brelin mener det kan virke som om flere er blitt opptatt av hvordan de reagerer på ulike typer mat.

- For eksempel har fokuset vært stort på glutenintoleranse de siste årene. Cøliaki og glutenallergi er høyst relevante problemstillinger, men flere enn de som virkelig lider av dette, har nok en oppfatning av at de gjør det.

Han viser til at det ofte går i perioder hva slags helseplager befolkningen er opptatt av.

- Det virker som om det som plager folk har en tendens til å hope seg opp, slik allergiproblematikken har gjort nå, sier Brelin.