(Dagbladet.): Hun er i slutten av 20-åra, har samboer, nytt hus, en nesten ferdig mastergrad og har nettopp fått sitt første barn. Ansiktet er åpent og harmonisk, erfaringene hennes er såre og vonde.

I oppveksten gledet hun seg til julaften, men når gaveutdelingen var over, ventet hun bare på at en ny dag skulle komme.

- Det er ikke det at jeg ikke liker jul. Jeg liker at familien samles, spiser god mat og utveksler gaver. Det jeg ikke liker, er det som kan komme når middagen er over, sier «Sofie».

Hun tok kontroll over seg selv og gikk og la seg. Så slapp hun å utsette seg for vonde ting.

Åra har gått, hun er blitt voksen, faren drikker ennå.

Egentlig ville hun ikke at datteren skulle ha noe med ham å gjøre. Men så ombestemte hun seg.

- Jeg vil at barnet mitt skal ha en bestefar. Jeg må legge alkoholen og fortida bak meg, sier hun.

Passet på pappa

Hun var ikke engang tenåring da foreldrene skilte lag. Etter skilsmissen var det hun som passet på pappa. Hun som sto opp og slo av glovarme stekeplater midt på natta, la teppe over ham, og fikk seg noen timers søvn før hun skulle på skolen.