DRAMATISKE TALL: Altfor mange eldre mangler er underernærte og mangler oppfølgingsplan i kommunen sin. Foto: NTB Scanpix
DRAMATISKE TALL: Altfor mange eldre mangler er underernærte og mangler oppfølgingsplan i kommunen sin. Foto: NTB ScanpixVis mer

Underernæring på sykehjem

Sjokktall om eldre som sliter med å spise:- Tre tiltak som redder liv

Helseminister Bent Høie er overbevist om at mange eldre kan reddes fra å sulte i hjel på norske sykehjem.

(Dagbladet): Samtidig som stortingsvalget nærmer seg med stormskritt, kommer Helsedirektoratets nye rapport om oppfølging av ernæring hos beboere på sykehjem.

Sjokktall om eldre som sliter med å spise:- Tre tiltak som redder liv

Tallene er dramatiske og viser at 36 prosent av beboerne i 2016 risikerer underernæring. Nesten én av tre eldre i denne svært utsatte gruppen (29,3 prosent) hadde ikke fått utarbeidet en ernæringsplan i sin kommune.

Det er store variasjon mellom fylkene: I Oslo hadde 78 prosent fått kartlagt sin ernæringsstatus, mot kun 18 prosent i Sør-Trøndelag. Av hjemmeboende eldre over 67 år viste de innkommende svarene at én av fire (26 prosent) hadde risiko for underernæring. Samtidig ber direktorat om at man tolker tallene med forsiktighet, fordi ulikheter mellom kommuner og fylker kan skyldes underrapportering.

TYDELIG: - Alle kommuner bør ha en mat- og måltidspolitikk, sier Anne Kristin Vie i Forbrukerrådet.
TYDELIG: - Alle kommuner bør ha en mat- og måltidspolitikk, sier Anne Kristin Vie i Forbrukerrådet. Vis mer

Fagdirektør Anne Kristin Vie i Forbrukerrådet er ikke overrasket over tallene. Hun viser til tilsvarende tall fra Helsedirektoratet hvor det i 2015 framkom at 20-60 prosent av eldre - som mottar kommunale tjenester - er underernærte, eller i en ernæringsmessig risikosone.

Vil ha screening av samtlige beboere

- Det går hardt ut over helsen, og også livskvaliteten. Det er større fare for skader og behov for medisiner. De eldre fortjener virkelig at dette kommer på plass, sier Vie til Dagbladet.

Forbrukerrådets egne undersøkelser viser at ledelsen, både ved selve sykehjemmet, men også kommunen, er helt avgjørende for å gi god matomsorg til eldre. Vie mener at ernæringsscreening bør være obligatorisk på alle sykehjem.

- Vi har også tatt til orde for at alle kommuner bør ha en mat- og måltidspolitikk. Som første kommune i Danmark innførte København i 2012 en slik og måltidspolitikk. Det har gitt resultater for byens eldre på institusjon. Erfaringene så langt har vært en bedre politisk forankring, flere ressurser og økt fokus på god matomsorg. I tillegg har brukerne av tjenestene blitt mer oppmerksomme på hva de skal forvente av det offentlige tilbudet. Det har også redusert risikoen for at satsingen på området skal skje på bakgrunn av individuelle betraktninger

- Alvorlig problem

Helseminister Bent Høie er krystallklar på at samtlige sykehjem snarest tar i bruk kartleggingsverktøyet som gjør at man får oversikt over situasjonen rundt hver enkelt pasient og kan sette inn nødvendige tiltak.

VIL REDDE LIV: Helse- og omsorgsminister Bent Høie kjenner til at bortimot halvparten av de eldre pasientene er i risikogruppen for undernæring ved flere store sykehus. Foto: Øistein Norum Monsen
VIL REDDE LIV: Helse- og omsorgsminister Bent Høie kjenner til at bortimot halvparten av de eldre pasientene er i risikogruppen for undernæring ved flere store sykehus. Foto: Øistein Norum Monsen Vis mer

- Av tiltak handler det om å flytte tidspunktet for middag og å innføre fire måltider om dagen. Dessuten er det avgjørende å få til et godt faglig samarbeid mellom kjøkkenet og de andre på sykehjemmet, slik at det er mulig å lage individuelt tilpasset mat når situasjonen tilsier det. Min opplevelse er at det har skjedd et voldsomt taktskifte her det siste året, fordi sykehjemsmat har vært satt på den politiske dagsorden. Jeg er glad for alle kommunene som følger opp, fremholder Høie overfor Dagbladet.

- Hvor alvorlig er det at én av tre som har risiko for underernæring ikke har fått utarbeidet en plan?

- Det er veldig alvorlig - og et stort problem i norsk eldreomsorg. Ved enkelte av våre store sykehus er bortimot halvparten av de eldre pasientene i denne risikogruppen. Det første steget ved innleggelse må og skal være å kartlegge ernæringsstatus. Jeg forventer at alle følger opp dette. Det er uakseptabelt ikke å følge opp planen vår, for konsekvensene er i så fall dramatiske for den enkelte: Jeg vil ikke tallfeste dette, men er ikke i tvil om at vi kan redde liv ved å fange opp de underernærte på denne måten, sier Høie.

- Hva slags ris bak speilet har du til et sykehjem som høsten 2018 melder inn at de fortsatt har underernærte beboere som mangler en oppfølgingsplan?

- Det mest effektive hjelpemiddelet har vært innføring av en nasjonal kvalitetsindikator, som innebærer at alle ledere årlig må levere data for sin tjeneste. Dette sørger for at samtlige må bli sett. Vi tilbyr også videreutdanning, slik at man har ledere med best mulig kompetanse. Men for å være ærlig, tror jeg ikke det er behov for å måtte true så mye fra toppen - for kommunene ser at de sparer masse penger på å gjøre godt forarbeid. Dersom en hjemmeboende eldre ikke får hjelp med sitt underernæringsproblem, er det oppskriften på en med behov for sykehjemsplass innen kort tid - og alle vet hvor dyrt det er kontra å kunne bo i eget hjem, understreker Høie.

- Regjeringen sa nei til ernæringsstrategi

Sykehjemsmat og underernæring er temaer som opptar en rekke partier:

OFFENSIV: Stortingsrepresentant Tove Karoline Knutsen i AP synes det er leit at regjeringen sa nei til deres nasjonale ernæringsstrategi. Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX
OFFENSIV: Stortingsrepresentant Tove Karoline Knutsen i AP synes det er leit at regjeringen sa nei til deres nasjonale ernæringsstrategi. Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX Vis mer

Arbeiderpartiet har tidligere foreslått en nasjonal strategi der det må tas grep langs flere linjer: en oppdatert kunnskapsinnhenting om ernæringsstatus, en tiltaksplan innrettet mot kommunene med basis i de gode veiledningene som vi allerede har, og en innsats for å få bedre ernæringskompetanse i alle fylker og i så mange kommuner som mulig.

- Dessverre sa regjeringen nei til en nasjonal ernæringsstrategi, sier Aps stortingsrepresentant Tove Karoline Knutsen til Dagbladet.

Hun mener at et enkelt grep som umiddelbart kan gi en positiv effekt over de eldre, er at kommunene går gjennom måltidsrutinene, og særlig ser på tidspunktene og antall måltider per dag. Liknende gjennomgang bør man ta for måltidsrutinene i hjemmetjenestene.

Frp er bekymret for at stadig flere sykehjem går bort fra å ha kjøkken på sykehjem, og i stedet serverer ferdigprodusert mat.

- For oss er det avgjørende at de eldre får gode måltider som fremmer matlyst. Det hjelper lite med gode rutiner for rapportering, hvis maten ikke gir de eldre lyst til å spise. Fremskrittspartiet vil derfor at de ansatte først og fremst skal bruke tiden sin på å servere de eldre god mat. Samtidig er det viktig å ha gode rutiner for rapportering. Vi vil derfor jobbe for å gjøre rapporteringen enklere, og dermed minske byråkratiet for de ansatte, sier Bård Hoksrud, helsepolitisk talsmann i FrP.

Friskere eldre

Venstre mener at det viktigste grepet en kommune gjør, er å legge til rette for sykehjem som klarer å skape ro, nok tid og hygge rundt et næringsrikt måltid.

- Jeg har selv vært på sykehjem og sett hva de har fått til med næringsrik mat i en hyggelig atmosfære. Der blir de eldre friskere, medisinforbruket går ned og nesten alle går opp i vekt. Enkle tiltak som varm suppe før leggetid, gir ofte redusert behov for sovemedisin. Noen ganger er det enkle ofte det beste, sier helsepolitisk talsperson i Venstre, Ketil Kjenseth.

Kjenseth mener at man kan unngå underrapportering ved å innføre digitale hjelpemidler med ernæringsplaner, som gjør det enkelt å dokumentere og rapportere.

Senterpartiet: - Mye slurv

Kjersti Toppe i Senterpartiet mener at det er for mye slurv i tjenestene og etterlyser en ernæringsstrategi:

- Det er ikke nok fokus på ernæring, og en ser ikke på det som en del av behandlingen, som det faktisk er.

Over halvparten av 200 sykehjem lar det gå mer enn elleve timer mellom kveldsmat og frokost, selv om dette er i strid med Helsedirektoratets retningslinjer. Kun 94 av 203 sykehjem som deltok i spørreundersøkelsen, oppfylte kriteriet for nattfaste på inntil elleve timer.

Dette kom fram i svarene som Forbrukerrådet og Landbruks- og matdepartementet mottok fra over 203 sykehjem som deltok i PP-konkurransen «Gylne Måltidsøyeblikk 2016».

- For mange eldre er elleve timer og vel så det uten mat ikke bra. Noen steder hvor man ikke har så lange tidsrom mellom måltid så bruker man heller ikke så mye sovemedisin eller annen beroligende medisin. KrF er opptatt av eget kjøkken på institusjoner, hvor man har større fleksibilitet og kan gi mer tilpasset mat. Vi kan også spille på lag med det lokale matproduksjonen, sier Olaug Bollestad i KrF.

Gull med gode rutiner

Eldrepolitiske talsperson Karin Andersen i Sosialistisk Venstreparti (SV) mener at god og riktig ernæring, sammen med riktig medikamentbruk, er avgjørende:

- Gode rutiner på dette er en del av det som kreves av god ledelse på sykehjemmene. SV mener det trengs kompetansebaserte bemanningsnormer på sykehjem og i omsorg, nettopp for å ha tid til alle viktige oppgaver og mer selvbestemmelse for eldre, og riktig kompetanse til å ha høy standard på alle områder, også ernæring.

VIL HA OPPRYDDING: - Brukere må garanteres mat til timelig tid, sier Rasmus Hansson i MDG. Foto: Halvor Solhjem Njerve
VIL HA OPPRYDDING: - Brukere må garanteres mat til timelig tid, sier Rasmus Hansson i MDG. Foto: Halvor Solhjem Njerve Vis mer

Rasmus Hansson, stortingsrepresentant for Miljøpartiet De Grønne, mener det er uholdbart at brukere på sykehjem må gå så lenge uten mat:

- Dette må ryddes opp i. De Grønne mener brukere på sykehjem og andre offentlige omsorgsinstitusjoner må garanteres mat til rimelig tid og et godt og variert kosthold, sier han.