RETTIKOPPEN: Ikke et vondt ord om ferdignudler, men her er triksene som gjør at du får litt sunnere og mye bedre middager - som selv studenter skal ha råd til. Illustrasjonsfoto: Senwaan / Shutterstock / NTB scanpix
RETTIKOPPEN: Ikke et vondt ord om ferdignudler, men her er triksene som gjør at du får litt sunnere og mye bedre middager - som selv studenter skal ha råd til. Illustrasjonsfoto: Senwaan / Shutterstock / NTB scanpixVis mer

Tips til matlaging for studenter:

Sju smarte matlagingsteknikker du bør kunne når du flytter hjemmefra

Mestrer du disse grunnleggende teknikkene kommer du langt på kjøkkenet.

I disse dager er det mange som flytter hjemmefra for første gang. Og alle nudel- og ferdigmatprodusenter, mat på døra-leverandører og gatekjøkken gleder seg.

Har du ikke laget noe særlig mat før, er dette lett redningen.

For hvem har tid, krefter og evner til å diske opp med fars hjemmelagete kjøttkaker eller mors grillribbe etter en dag på lesesalen? For ikke å si råd?

For å ta det siste først - det er ikke pengene det bør stå på.

Det er i de aller fleste tilfeller langt rimeligere å lage maten selv enn å kjøpe den ferdig. Det er også mye mer næringsrikt.

Tiden kan noen ganger være litt vanskeligere å slå, men bare du kan de riktige teknikkene, er det fullt mulig å lage en god middag på et kvarter-tyve minutter.

Bare du vet hvordan.

Sju smarte teknikker

Heldigvis er det mye enklere å lage mat enn det kan virke. Og med mindre du har planer om å begi deg inn på molekylærgastronomi eller inn på det aller mest spekatakulære franske kjøkkenet, er det ikke så mye du trenger å lære deg.

Du kommer langt med å mestre et par teknikker. Du kan bruke samme fremgangsmåte til å lage utrolig mange forskjellige retter - bare du varierer råvarene litt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

KRAFT AV KYLLING: Restene fra dagens middag blir morgendagens herlige kyllingsuppe. Kokk Bård Greni viser hvordan.Vis merVis mer Vis mer Vis mer

Har du først lært deg å lage en enkel stavmiksersuppe - så kan du lage en hel kokebok full av dem. Det er bare å bytte ut et par ingredienser.

Her har vi samlet noen teknikker som gjør det lett å få mye ut av enkle og rimelige råvarer.

Lærer du deg disse sju teknikkene kommer du til å spise godt i år.

#1 Koke klassiske karbohydrater

Ris, pasta, poteter. Det er kanskje ikke den aller mest sexy maten der ute, men det gir energi, det er billig - og så er det jo så godt! Det skal ikke så mye mer til enn litt god olivenolje, soyasaus eller en klatt smør.

Fremgangsmåten er litt forskjellig for de tre vanligste karbohydratene, men slik gjør du det:

Pasta: Lær deg 1-10-100-regelen, det er fint til én person. Til én liter vann har du ti gram salt og 100 gram pasta. Kok opp vann ha i salt og pasta, og kok i 8-10 minutter til pastaen er al dente.

Ris: Her er det 2-10-5-regelen som gjelder. Noe av det viktigste du gjør når du skal koke ris, er å skylle risen godt i kaldt vann (med mindre du skal lage sticky rice). Ha risen i en gryte, fyll opp med vann til det dekker risen og et fingerledd over. Sett på lokk og kok opp.

Når vannet koker lar du risen koke to minutter på sterk varme, så ti minutter på lav varme og til slutt lar du risen hvile, med lokket fortsatt på, i fem minutter.

Poteter: Det er flere måter å koke poteter på, denne funker til de aller fleste typene. Vask, skrubb eller skrell potetene, alt ettersom. Ha i en gryte, dekk dem med vann, ha i salt - og kok opp under lokk. Når det koker, skrur du ned varmen litt, det skal ikke fosskoke, og kok dem i ti-20 minutter, avhengig av størrelse og kokefasthet. Når du med letthet kan stikke en gaffel inn i potetene, er de ferdige.

Kokt potet, bakt potet, potetmos eller pommes frites? Se hvilke poteter du bør bruke når.

#2 Grønnsakssupper

Hjemmelaget suppe er sunnere, metter mer - og smaker fryktelig mye bedre enn dem du får fra pose.

Det trenger heller ikke være dyrere eller ta lenger tid. Og mestrer du først én enkel suppe, så kan du variere den i det uendelige.

Fremgangsmåten er utrolig enkel.

Grovhakk grønnsaker, som du surrer i litt smør eller olje, gjerne sammen med hvitløk, chili, persille - eller andre gode smaksettere.

Når de har fått litt farge, heller du på væske til det dekker grønnsakene. Dette kan for eksempel være vann, buljong, kraft, melk, kokosmelk - eller en blanding av disse.

Kok til grønnsakene er gode og møre. Jo mindre grønnsaksbiter, jo raskere går det.

# 3 Bruk kjernetemperatur når du steker i ovn

Det høres kanskje komplisert ut, men er det ikke. Om du styrer etter kjernetemperatur, altså temperaturen midt inni et stykke kjøtt eller fisk, når du steker, er det enkelt å vite når maten er ferdig.

SAFTIG: Kokken Bård Greni viser deg hvordan du sjekker at kyllingfileten er gjennomstekt. Vis mer Vis mer

Invester i et steketermometer, og begynn med favorittmaten din - for eksempel svinestek.

Varm opp ovnen, ha i kjøtt, fugl eller fisken. Stikk steketermometeret inn i den tykkeste delen av stykket, og stek til temperaturen er et par grader under ønsket kjernetemperatur.

Grillkokk Jan Ivar Nykvist anbefaler at du begynner med å lære deg fire tall: 45, 54, 56 og 60: 45 for tynne fiskefileter, 54 grader for laksefilet, rødt kjøtt 56 grader og kyllingfilet 60 grader.

Akkurat det siste vil nok flere være uenige i. Bård Greni anbefaler at du tar kyllingfilet ut av ovnen på 65 grader, og lar det hvile seg opp til 70, se hans tips til saftige kyllingfileter i videoen over.

Du kan selvsagt ønske deg et avansert digitalt steketermometer som snakker med telefonen din, men du kommer langt med et helt enkelt gammeldags steketermometer i metall til prisen av en halvliter. Vel verdt investeringen!

# 4 Koke kraft

Har du spist noe som helst med skall eller bein? Ikke kast - kok kraft. Dette gjelder også grønnsaksskrell. Og middagsrester.

Fremgangsmåten kan variere, men hovedprinsippet er det samme. Kok ut skall eller bein for å få ut den gode smaken. Dersom du surrer eller steker det du skal koke kraften på først, vil smaken bli mer fyldig, men dette er ikke nødvendig.

Så neste gang du spiser reker, kok kraft på skallene, så har du fantastisk kraft til suppe dagen etterpå.

Har du spist kylling, eller annet kjøtt med benene i, ta vare på beina. Ha gjerne i noen av de klassiske kraftgrønnsakene, som løk, gulrot, purre eller selleri.

Du trenger ikke så mye av hver, og du kan fint bruke det du vanligvis skjærer bort, som toppen av gulroten eller skallet - så lenge det er godt vasket.

Slik lager du ti retter av én kylling.

#5 Lage gryterett

God nyhet til studenter: det billigste kjøttet er også det beste. Om du bare gir det nok tid.

Det er heller ikke vanskelig å få fatt i. Etter år med filet- og kotelett-velde i kjøttdisken i dagligvarebutikkene, kan de fleste by på et vell av stykningsdeler.

Trikset er å gå for det litt seige, fettrike kjøttet. Er du usikker på hvilket, spør i butikken. Eller se på prislappen.

Det finnes utrolig mange gryteretter å velge mellom, men fremgangsmåten er stort sett den samme: Brun kjøttbiter og noen grønnsaker, ha på vann, kraft og kok på svak til middels varme i mange timer.

Tips: Gjør som matminister Jon Georg Dale og lag lapskaus av restematen du finner i kjøleskapet.

#6 Lag en god dressing

«Alle» kan lage salat, men hvem har lyst til å spise det hver dag? Vi - om det følger med en god dressing.

Med en god dressing blir selv den kjipeste kinakål- og agurk-salaten et lite herremåltid. Og det trenger ikke føles som et ork å spise opp et helt salathode alene, når den toppes med en ny dressing hver dag.

Begynn med en klassisk fransk vinaigrette, der forholdet mellom eddik og olje er en til tre. Ha i litt salt og pepper og rør godt rundt til det tykner, og du har en klassisk vinaigrette.

Denne kan kan varieres i det uendelige.

Sennep, honning, friske eller tørkete krydderurter, og smaksatte eddiker eller oljer ... her er det bare fantasien som setter grenser.

Tips: Ha ingrediensene i et glass med lokk og rist godt. Har du i litt sennep blir det enda lettere å få til den tykke, kremete konsistensen på vinaigretten.

#7 Gjør ferdignudler til ramen

Oh the irony. Nudler er billigmaten som har blitt selve symbolet på trist mat vi spiser når vi har dårlig råd. Ramen, på den annen side, er den nye trendmaten.

Og hva ramen er? Nudler i finere innpakning.

Heldigvis er det enkelt å pimpe opp billignudler til ramen. Uten å ruinere seg, og uten å bruke fryktelig lang tid.

Den største forskjellen ligger i kraften.

Bruk en god kraft eller buljong, gjerne hjemmelaget, men ikke la det stoppe deg. Rør ut litt misopasta, litt revet ingefær, eller en liten klunk soyasaus i kraften.

Hell varm kraft (med eller uten ekstra smak) over kokte nudler, og topp med rester fra gårsdagens middag, som litt skivet kyllingbryst, eller et par skiver stekt bacon, et kokt egg - og litt finsnittede ferske grønnsaker og urter.

Et voilà: God, mettende og rimelig trendmat på et kvarter.

Tips: Ramen blir bedre om du velger litt mer eksklusive nudler, men det er ikke nødvendig.

Les også:

Selger overskuddsmat med ekstreme rabatter

Slik får du restaurantmat til 20 kroner

God og rimelig mat fra Dagbladet.no