Kjøtt og klima:

Skandalerapport trekkes tilbake: - Narrer folk

En dansk forskningsrapport om kjøtt og klima har fått hard kritikk. Nå velger universitetet i Aarhus å trekke den tilbake.

TREKKES: En fersk rapport om dansk kjøtt trekkes tilbake fordi det ble avdekket av kjøttbransjen hadde fått påvirke resultatene og hvordan de skulle formidles til offentligheten. Foto: Shutterstock
TREKKES: En fersk rapport om dansk kjøtt trekkes tilbake fordi det ble avdekket av kjøttbransjen hadde fått påvirke resultatene og hvordan de skulle formidles til offentligheten. Foto: ShutterstockVis mer

En rapport om dansk storfekjøtts påvirkning på klimaet skrevet av forskere ved Universitetet i Aarhus og Danmarks Tekniske Universitet trekkes nå tilbake, skriver Jyllands-Posten.

TREKKES: Etter at det ble avdekket at kjøttbransjen selv hadde vært tungt inne trekkes nå klima- og kjøttrapporten tilbake.
TREKKES: Etter at det ble avdekket at kjøttbransjen selv hadde vært tungt inne trekkes nå klima- og kjøttrapporten tilbake. Vis mer

Dette skjedde etter at den danske nettsida Information.dk avdekket at kjøttindustrien har fått påvirke resultatene og hvordan de skulle formidles til offentligheten.

Rapporten har siden fått hard medfart i danske medier.

Til Jyllands-Posten sier Niels Halberg, som er direktør på Aarhus Universitet, Nationalt Center for Fødevarer og Jordbrug (DCA) følgende:

- Den lever ikke opp til de standardene universitetet har om uavhengig forskning og god forskningsskikk - og forskningsformidling. Vi har derfor valgt å trekke rapporten tilbake.

Han sier videre at universitetet ikke kan leve med at det skapes tvil i offentligheten om universitetets integritet.

TAR AFFÆRE: Niels Halberg ved Aarhus Universitet sier at de nå vil trekke omstridt kjøttrapport tilbake. Foto: DCA
TAR AFFÆRE: Niels Halberg ved Aarhus Universitet sier at de nå vil trekke omstridt kjøttrapport tilbake. Foto: DCA Vis mer

Den drastiske beslutningen om å trekke tilbake rapporten kommer etter Information.dks avsløringer. Nettstedet avdekket blant annet at Landbrug & Fødevarer har skrevet avsnitt i rapporten og dessuten påvirket en pressemelding om resultatene.

Landbrug & Fødevarer er Danmarks største landbruksorganisasjon.

Foruten Landbrug & Fødevarer har også kjøttvaregiganten Danish Crown bidratt med penger til rapporten. I tillegg har universitetet også fått økonomisk støtte av Kvægafgiftsfonden, som i likhet med norske Matprat har som formål å styrke kjøttsektoren.

Tirsdag ettermiddag ble det også klart at instituttleder Erik Steen Kristensen ved universitetet i Aarhus trekker seg fra stillingen sin etter rapporten.

Fått kritikk

Rapporten fra Universitetet i Aarhus har tidligere blitt kritisert for å sammenlikne klimaavtrykk for en rekke varer (som søtsaker, snacks, øl, vin, kaffe, te og mineralvann) med dansk storfekjøtt. Eksperter har vært kritiske overfor hvordan denne sammenlikningen har gitt et forvrengt bilde av hvordan storfekjøttet belaster klima.

Ifølge e-poster som Information fikk tilgang på, har kjøttbransjen vært svært delaktig.

Blant annet ble tittelen på rapporten endret etter innspill - og det samme ble forsidebildet av rått kjøtt.

- Vi ser at vi ikke har overholdt god skikk for samarbeid med universiteter slik vi burde ha gjort. Vi er gått for langt og vår innblanding i prosjektet har diskreditert forskernes resultater, innrømmer direktør Morten Høyer i Landbrug & Fødevarer i en skriftlig redegjørelse.

Selv om rapporten nå trekkes tilbake, mener Aarhus Universitet at de fortsatt kan stå inne for selve forskningen. Nå vil de imidlertid la internasjonale forskere gå gjennom metodene og resultatene.

- I Norge har vi forskningsetiske retningslinjer for denne type forskning, sier Helene Ingjerd som er sekretariatsleder for De nasjonale forskningsetiske komiteene/NENT.

- Vi har hatt liknende eksempler i Norge, forteller Ingjerd, og peker på at norsk fiskenæring har blitt kritisert for uetisk forskning.

Om at bransjen selv betaler for forskning er likevel ikke alltid problematisk, sier Ingjerd:

- Det kan være problematisk, men ikke nødvendigvis. Det kommer an på håndteringen av de interessekonfliktene som oppstår, understreker hun.

- Å holde folk for narr

I Danmark har flere i universitetsmiljøet vært temmelig harde i klypa. Morten Birkved som er professor ved Syddansk Universitet, kommer med følgende kraftsalve i Information:

- Det overrasker meg at forskerne lar sin integritet bli kompromittert på denne måten. Sånt skal bare ikke skje. Det skal være vanntette skott mellom universiteter og eksterne interesser. Å publisere en slik rapport er å holde folk for narr.

Til Danmarks Radio (DR) sier Heine Andersen, professor emeritus ved Københavns Universitet at han er rystet:

- Jeg ble forbløffet og også litt rystet da jeg så dokumentere. Jeg forstår ikke, at universitetet går med på disse premissene, sier Andersen som i mange år har jobbet med forskningsfrihet og etikk.

- Landbrug & Fødevarer og Danish Crown har hatt en styrende hånd i stort sett alt som har foregått. Det er et problem, fordi det krenker forskningsfriheten. Forskerne skal levere nøytral og helt uavhengig forskning. Når man blir styrt utenfra, som i dette tilfelle, så svekkes troverdigheten.

- Problematisk

- Min umiddelbare reaksjon er at dette er problematisk. Vi som forskere skal være veldig opptatt av integritet - og ikke la oss styre av noen, sier Sissel Rønning, leder av etisk råd ved forskningsinstituttet Nofima.

- Samtidig er det lett å bli ubevisst påvirket, og derfor er det viktig at våre påstander er basert på forskning og resultater som kan etterprøves.

Nettopp denne type problemstillinger er en av årsakene til at Nofima etablerte et eget etisk råd et år tilbake. Om en måneds tid arrangerer de en fagdag der nettopp påvirkning fra kommersielle aktører skal aktualiseres.

- Nofimas forskningsprosjekter er jevnlig delfinansiert av ulike kommersielle aktører som Nortura og Findus, har dere opplevd liknende problemstillinger?

- Meg bekjent har vi ikke det, sier Rønning.

Sår usikkerhet om klimaforskning

Anja Bakken Riise, leder av Framtiden i våre hender, mener at det kan være fare for at folk ikke stoler på klimaforskningen om samrøret blir for tett:

- Det er mange som ønsker å så tvil om klimaforskningen og bruker masse tid og krefter på å prøve å motbevise sammenhengen mellom ulik menneskelig aktivitet og klima.

- Når tette bånd mellom næringsaktører og forskning avdekkes som i dette tilfellet, gir det ekstra næring til de som ønsker å så usikkerhet om klimaforskningen, sier Bakken Riise til Dagbladet og legger til:

TETTE BÅND: Anja Bakken Riise i FIVH mener det er uheldig med for tette bånd mellom næring of forskning. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix
TETTE BÅND: Anja Bakken Riise i FIVH mener det er uheldig med for tette bånd mellom næring of forskning. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix Vis mer

- Vi har 10 år igjen på å halvere utslippene våre, og hovedfokuset til både landbruksnæringen, forskerne og politikerne må ligge på hvordan vi best kan få ned utslippene og miljøbelastningen knyttet til matproduksjonen vår, ikke hvordan tallene kan se best mulig ut.

- Hvilke tanker gjør du deg om denne saken?

- Det er bra at dette blir avdekket, men dette får negative konsekvenser utover de aktørene det gjelder.

- Skandale

- Som politikere er vi helt avhengige av å kunne stole på forskning. At bransjeorganisasjoner dikterer innholdet i forskningsrapporter, slik den danske kjøttbransjene har gjort her, er rett og slett en skandale, sier Une Bastholm (MDG) om rapporten.

SKANDALE: Une Bastholm (MDG) betegner hendelsen i Danmark som en skandale. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
SKANDALE: Une Bastholm (MDG) betegner hendelsen i Danmark som en skandale. Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

- All uavhengig forskning viser entydig at korn, frukt og grønt er mer miljø- og klimavennlig mat enn kjøtt. Derfor trenger vi en politikk som bidrar til et mer bærekraftig kosthold og et mer bærekraftig landbruk.

- De Grønne har nylig fremmet 15 forslag på Stortinget for et sunnere og mer bærekraftig kosthold. Blant annet ønsker vi momsfritak på frukt, grønt og vegetarmat, avgiftsøkning på kjøtt, og et nasjonalt mål om redusert kjøttforbruk. sine kommentarer til kjøttkaka, sier Bastholm.