STOR BETYDNING: Krill (Euphausiacea) er en gruppe rekelignende virvelløse dyr, og en nøkkelart i det antarktiske økosystemet. Foto: Havforskningsinstituttet
STOR BETYDNING: Krill (Euphausiacea) er en gruppe rekelignende virvelløse dyr, og en nøkkelart i det antarktiske økosystemet. Foto: HavforskningsinstituttetVis mer

Nytt studie om krill vekker oppsikt

Skulle bli Røkkes nye gull: Så bestemte den seg for å reise

Klimaendringer gjør at den livsviktige krillen har flyttet seg 440 kilometer nærmere Sørpolen. Det kan få konsekvenser for Kjell Inge Røkke-kontrollerte Aker BioMarine i Sørishavet.

FNs klimapanel slår fast at marine arter tilpasset kaldt vann forflytter seg mot polene på grunn av klimaendringer Dette er dokumentert i Arktis, der utviklingen skjer raskere enn forutsett. For første gang er det nå også dokumentert tilsvarende i Antarktis; antarktisk krill i Sørishavet tvinges mot Sørpolen av klimaendringer.

EKSPERT: Forsker Margaret McBride har stor kunnskap om økosystemene i Arktis og Antarktis.
EKSPERT: Forsker Margaret McBride har stor kunnskap om økosystemene i Arktis og Antarktis. Vis mer

Ifølge en ny artikkel fra Nature Climate Change har krillen flyttet seg 440 kilometer nærmere Sørpolen de siste 90 år.

Dette har gitt dårligere leveforhold og redusert bestand for det rekeliknende, virvelløse dyret som er en såkalt nøkkelart i det antarktiske økosystemet. Den er i tillegg den viktigste fiskeriressursen i havområdet.

Dersom utviklingen fortsetter i samme spor, vil krillen på et tidspunkt «kollidere» med det islagte kontinentet og ikke komme lenger - noe som kan få katastrofale konsekvenser.

Røkke-kontrollert selskap størst

De siste to ukene har eksperter fra Havforskningsinstituttet (HI) vært på tokt i Sørishavet, hvor et titall forskere er om bord for å hente ny kunnskap om krillen. Norge er største fiskerinasjon på denne arten i Antarktis, med Kjell Inge Røkkes Aker BioMarine som klart største aktør.

I brevet til aksjonærene i 2017 benyttet milliardæren anledningen til å hylle krillen. Han trodde da at krillselskapet Aker BioMarine kunne bli mer verdifullt enn oljevirksomheten til Aker.

«Jeg har omtalt selskapet både som et «wild card» og en «game changer» som kan skape store aksjonærverdier. Jeg har til og med antydet at Aker BioMarine en dag kan bli Akers mest verdifulle investering. Med Aker BPs suksess er ikke det enkelt å oppnå», skrev Røkke i brevet som Nettavisen gjenga.

Overfor Dagbladet ønsker ikke Kjell Inge Røkke å kommentere hvorvidt han fortsatt har like klokkertro på denne ressursen.

- Han har ingen ytterligere kommentarer nå utover det han har skrevet i aksjonærbrevet, svarer Røkkes pressetalsmann Rolf Nereng.

I tillegg til å måle bestanden, skal besetningen om bord på forskningsskipet Kronprins Haakon notere observasjoner av pingviner, hval og sjøfugl som alle har krillen som føde.

Margaret McBride er forsker i Havforskningsinsituttets faggruppe for økosystemprosesser, og har tidligere skrevet om ulike klimascenarioer for fiskeriene i Antarktis og Arktis. Hun har fagfellevurdert Nature-artikkelen, og bekrefter overfor Dagbladet at funnene er svært interessante:

- Som forsker er jeg veldig glad for at for første gang foreligger en forskningsstudie som kvantifiserer krillens bevegelser i Sørishavet. Funnene er dramatiske, med tanke på artens framtid, sier hun.

Margaret McBride forteller at selv om både Arktis og Antarktis får en slik forflytning mot polene, vil endringen slå ulikt ut for de to områdene.

ØKOSYSTEMET: Krill er nøkkelressursen i Sørishavet. Pingviner, hval og sjøfugl har alle den som naturlig føde. Foto: Havforskningsinstituttet
ØKOSYSTEMET: Krill er nøkkelressursen i Sørishavet. Pingviner, hval og sjøfugl har alle den som naturlig føde. Foto: Havforskningsinstituttet Vis mer

– I hovedsak skyldes det at Arktis er et relativt ungt økosystem; faktisk verdens yngste. Havområdene her er bare tre millioner år gamle, mens Antarktis er mye eldre og bebodd av «gamle» arter. De antarktiske artene lever lenger, vokser seg større og får færre avkom. Disse faktorene gjør dem også mer sårbare for klimaendringer enn artene i Arktis, forklarer hun.

Antarktisk krill er helt avhengig av gode isforhold for å finne mat, skjul og overvintring. Det er algene under isen som gir krillen næring.

- Det krevende med at den stadig forflytter nærmere det islagte kontinentet, er at det minker på plassen jo nærmere polen disse artene kommer. Solforholdene på de høyere breddegradene er også annerledes; det kan påvirke isdannelsen som blant annet er avgjørende for hvor mye mat det er tilgjengelig for krillarvene, forteller Margaret McBride.

- Fisker i andre områder enn før

Pål Skogrand - ansvarlig for bærekraft i Aker Biomarine - sier at selskapet fra dag én har hatt fokus på bærekraft og hvordan de kan sikre en god forvaltning av krill.

- Vi vet at global oppvarming endrer forholdene i havet og vi vet at vi i dag fisker krill i andre områder enn vi gjorde tidligere år. Dette understreker behovet for mer forskning, sier Skogrand.

Aker Biomarine bidrar med flåtekapasitet til det internasjonale forskningstoktet til Kronprins Haakon (se rammesak). Selskapet har også tatt initiativ til etableringen av bransjeorganisasjonen ARK, der reguleringene man er bundet til gjennom medlemskapet går lengre enn dem som er fastsatt av CCAMLR.

STØTTER MER FORSKNING: Pål Skogrand er ansvarlig for bærekraft i Aker BioMarine.
STØTTER MER FORSKNING: Pål Skogrand er ansvarlig for bærekraft i Aker BioMarine. Vis mer

Pål Skogrand forteller at Aker BioMarine og ARKs siste inititaiv er frivillig sesongstenging av områder nær pingvinkolonier rundt Antarktishalvøya i hekkesesong.

- Dette er et føre-vár grep som også vil gi data for bedre å forstå potensiell påvirkning fra krillfiskeriet på landbaserte predatorer.

- I hvilken grad involverer Kjell Inge Røkke seg for å løfte fram bærekraft i den internasjonale fiskeindustrien?

- Dette er noe Røkke må svare på selv, men vi tok i 2006 initiativ til et samarbeid med WWF Norge om etablering av et bærekraftig fiske av krill i Sørishavet og hvitfisk i Barentshavet. Røkke har også tatt initativ til å etablere Verdenshavets Hovedkontor for å sikre bærekraftig forvaltning av havets ressurser, forteller Skogrand.

Reder Stig Remøy i Rimfrost sier at selskapet ønsker reguleringer av krillfisket velkommen, for eksempel gjennom kvoter per fartøy. Det mener han vil gi «belønning» til dem som utnytter krillen mest effektiv, samtidig som det ivaretar behovet for bærekraft i krillfisket.

- Klimaendringene og miljøspørsmål er de største utfordringen som menneskene nå står overfor, og også vi som utnytter havets ressurser må ta dette inn over oss. For oss som lever av havet er bærekraftige modeller for å høste av naturen svært viktig. Det handler om fremtiden, sier han.

Rederen er stolt over at Rimfrost bruker en ny og unik teknologi som gjør at man utnytter 100 prosent av krillen, slik at ingenting går til spille.

- Dette gjør at vår forretningsmodell er lønnsom uten å være basert på høyt uttak av krill. Vi har alltid lagt vekt på bærekraftig uttak av ressurser.

MINDRE IS, MER PROBLEM: Det er algene under isen som gir krillen næring. Foto: Havforskningsinstituttet
MINDRE IS, MER PROBLEM: Det er algene under isen som gir krillen næring. Foto: Havforskningsinstituttet Vis mer

Studien forklarer krillens endrede mengde og utbredelse med mer vind og skyer, høyere temperaturer, hyppigere lavtrykk og mindre is i Antarktis. Disse klimatiske endringene har negativ effekt på beitingen til voksen krill, gytingen og tilgangen på planteplankton for larvene. Det er meldt om nedgang i tettheten av krill, dårligere rekruttering og reduserte leveområder.

PÅ TOKT: Toktleder Bjørn Krafft leder arbeidet om bord på forskningsskipet som nå befinner seg i Sørishavet. Foto: Havforskningsinstituttet
PÅ TOKT: Toktleder Bjørn Krafft leder arbeidet om bord på forskningsskipet som nå befinner seg i Sørishavet. Foto: Havforskningsinstituttet Vis mer

– Studien viser at gjennomsnittslengden hos voksen krill har økt. Det er naturlig siden voksen krill er mer robust enn ung krill når det gjelder temperatur og overvintring. Den voksne krillen kan også overleve på en mer variert meny enn larvene. Det veier imidlertid ikke opp for redusert rekruttering og dårligere oppvekstforhold for larvene. Vedvarer denne utviklingen kan det vippe bestanden i en uheldig retning, framholder McBride.

Faresignaler

Går det dårlig for krillen, den mest sentrale arten i næringsnettet i Sørishavet, påvirker det naturlig nok resten av økosystemet. Margaret McBride sier utviklingen reiser mange spørsmål.

- Vi vet ikke hvor langt mot sør den antarktiske krillen faktisk flytter seg før det er full stans. Det vi vet, er at vi for tiden ikke har den vitenskapelige kapasitet eller samfunnsmessige vilje til å reversere klimaforandringene, sier hun.

- Hva er det beste grepet vi kan gjøre for å redde krillen?

- De fleste artene i Sørishavet er avhengig av krill for å overleve. Kommersielt er den også ettertraktet, blant annet grunnet innholdet av Omega-3. Med den nye studien har vi vitenskapelige bevis for de utfordringene krillen står overfor. Alt fiske i Antarktis reguleres av CCAMLR. Her kan Norge - som er en sentral aktør - bidra til å sikre bærekraftig fiskeri. Da vil arten ha bedre sjanse til å tilpasse seg gjennom sitt eget økosystem, for det er i naturlig endring hele tiden, konstaterer forskeren.