Schrøder på St. Hanshaugen:

Slakter klassiker: - Oslos dårligste mat

Schrøder prøver å surfe på sjarmen. Men leverer noe av Oslos dårligste mat.

BRUNT: Schrøder ble åpnet 1956, men nå mener Robinson og Fredag at stedet må skjerpe seg på maten.
BRUNT: Schrøder ble åpnet 1956, men nå mener Robinson og Fredag at stedet må skjerpe seg på maten.Vis mer
Slakter klassiker: - Oslos dårligste mat

I Oslo blir det knapt mer brunt og autentisk enn Schrøder, som i en mannsalder har servert øl og kraftkost fra det romslige lokalet på St. Hanshaugen. To senete, hvithårede menn håndhilste på innehaveren og snakket om tida sammen i LO.

Enslige, stivpyntede pensjonistfruer tittet blankt ut i lufta. Seiglivede stamgjester lot kols være kols, der de stabbet rundt i lokalet og nikket til kjente.

Schrøder er mest kjent for sin julemat, men i tillegg til stamgjestene var det plenty også av yngre besøkende da Robinson og Fredag stakk nesa innenfor denne vinterkvelden.

KLASSISK: Anmelderne mente Schrøder serverte Oslos dårligste mat.
KLASSISK: Anmelderne mente Schrøder serverte Oslos dårligste mat. Vis mer

«Alt som før» er idealet, og kilden til stedets sjarm, både når det gjelder interiøret og menyen. Her er panert rødspette, røkt kjøttpølse, ymse kjøttkaker og burgere.

- «Håndstekte» kjøttkaker, merket Robinson seg.

Robinson gikk erkeklassisk til verks, og ba om rekecocktail til forrett. Kelneren ankom ikke lenge etterpå, med en liten stabel reker fra lake, med Thousand Island-dressing, isberg-salat og en særs blek Oslo-tomat.

Fredag fikk «løksuppe»: en porsjon brunsvart buljong, med noen ensomme løkfjon som kjempet for livet nederst i skåla. Til hovedrett gikk Robinson for biff med løk, mens Fredag lot seg friste av Schrøders bidrag til den evigvarende diskusjonen om hva som er norsk kultur: Under tittelen «Norsk mat / A taste of Norway» serverer Schrøder en reinsdyrkarbonade, en vanlig karbonade og en – håndstekt? – kjøttkake, med ertestuing, surkål, potet og brun saus.

ØL OG FARRIS: - Øl og Fernet? Mye går på autopilot på Schrøders.
ØL OG FARRIS: - Øl og Fernet? Mye går på autopilot på Schrøders. Vis mer

Schrøder har et nærmest demonstrativt ujålete vinkart. For Robinson og Fredag var det åpenbart at her måtte det gå i øl.

- En øl og en Farris, ba Fredag om.

- En øl og en Fernet? spurte kelneren tilbake.

Robinson hadde nikket spakt til servitørens insisterende «medium?» da biffen ble bestilt. Men den tynne slintra som ble servert var noe av det mest gråstekte Robinson noensinne hadde satt gaffelen i. Biffen var tynn, liten, uten antydning til rødme i midten, og smakte harskt. Tilbehøret – pommes frites og grønnsaker fra pose, bidro til begredeligheten.

- Det beste jeg kan si om denne retten er at den er varm, sa Robinson.

Fredag ble dessverre ikke mer nasjonalromantisk av å tygge «norsk mat». Begge karbonadevarianter hadde tendenser til gråtoner i fargen, og en ubestemmelig, seig konsistens. Smaksmessig gikk tankene til harsk, dårlig kebab mer enn norsk kulturarv.

STAMGJESTER: Om dette er standarden, fortjener ikke kaffeen stamgjester, mener Robinson og Fredag.
STAMGJESTER: Om dette er standarden, fortjener ikke kaffeen stamgjester, mener Robinson og Fredag. Vis mer

- Jeg skal velge karbonader i kantina i morgen også, bare for å smake forskjellen, sa Fredag.

- Eller kanskje jeg skal kjøpe en pakke Fjordland med hjem? Det ville vært en stor oppgradering.

En pulje turister tumlet inn døra, mens de børstet Oslo-snø ned på de herjede gulvplatene. Kanskje var de på Harry Hole-safari, etter at Jo Nesbø gjorde hovedpersonen til stamgjest i bøkene.

- Det gjør vondt å se turister benke seg her for å spise, sa Fredag.

- Ja, sa Robinson med et blikk mot Nesbø-bildene på veggen.

- Denne maten bør helst spises av fiksjonskarakterer, ikke av folk i den virkelige verden.

Dessertene, eplekake med en kule kjøpeis til Fredag og karamellpudding til Robinson, begge med en dæsj krem fra tube, pyntet ikke på inntrykket. Karamellpuddingen minnet både i smak og fasong om den man kjøper i ferdig blokk på butikken. Karamellsausen likeså. Fredags «varme eplekake» var «kald eplekake, servert på varm tallerken», og hadde vært OK – om den ble servert på kjøpesenterkafé til 30 kroner.

- De har god avanse på disse dessertene. Dette krever lite penger, og null innsats, sa Robinson.

Schrøder har historie fra 1926, og har vært i lokalene i Waldemar Thranes gate siden 1956. Stedet har beholdt sin opprinnelige sjarm, en patina som ikke kan kjøpes for penger, og et trofast klientell. Men de er langt fra alene om å servere tradisjonsrik husmannskost i Oslo. Og det Robinson og Fredag fikk servert denne kvelden ville fått folk til å rynke på nesa også for 50 år siden. Maten var ikke rustikk eller ujålete. Bare dårlig.

- Krever du 300 kroner for denne biffen fortjener du ikke stamgjester, sa Robinson.

- Du fortjener besøk av Økokrim.