Tiltak mot matsvinn

Slik berøres du når Norge skal halvere matsvinnet: - Dette er verdens mest ambisiøse avtale

Miljøvernministerens plan skal redusere matsvinnet.

BARE TRE LITER: Miljøvernminister Vidar Helgesen instrueres av Hong Le Thi Tuyet i kantina i departementet. Nå er svinnet kommet ned i tre liter i uka. Foto: Snorre Tønseth (fra Miljøverndepartementet)
BARE TRE LITER: Miljøvernminister Vidar Helgesen instrueres av Hong Le Thi Tuyet i kantina i departementet. Nå er svinnet kommet ned i tre liter i uka. Foto: Snorre Tønseth (fra Miljøverndepartementet) Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Hver dag kaster du og jeg spisbar mat som kunne reddet tre millioner. I morgen blir ingenting som før.

Tirsdag morgen samles hele matvarebransjen for å signere en avtale om matsvinn i Norge.

Det blir trangt i Miljøverndepartementet på tirsdag. Inn portene kommer nemlig et samlet matnorge med lederne for de store matvarekjedene i spissen; konsernsjef for Norgesgruppen Runar Hollevik, adm.dir Ole Robert Reitan i REMA og kommunikasjonsdirektør Bjørn Takle Friis i COOP. De får følge av de store hotellkjedene Scandic Hotels, Thon Hoteller og Choice. I tillegg kommer Nortura, BAMA, Q-meieriene, O.Kavli, TINE, og en drøss andre store aktører i matvarebransjen.

Hva er det de skal skrive under på?

- Dette er verdens mest ambisiøse avtale på matsvinn, forteller en strålende fornøyd miljøvernminister Vidar Helgesen. Og Anne Marie Schrøder i Matvett følger opp:

- Endelig! Dette er en helt unik avtale. Ingen andre land i verden har noe tilsvarende, sier en glad Schrøder i Matvett.

- Vi har jobbet mot denne avtalen siden oppstarten for snart seks år siden. Nå blir det endelig fart i sakene, sier Schrøder.

Slik berøres du når Norge skal halvere matsvinnet: - Dette er verdens mest ambisiøse avtale

Avtalen bygger på en bransjeavtale mellom myndigheter og matvarebransjen som ble undertegnet i juni tidligere i år. Statsråder fra hele fem departement og 12 organisasjoner skrev under på «Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn». Avtalen handler om at partene forplikter seg til å jobbe for å halvere matsvinn i Norge innen 2030, i tråd med FNs bærekraftmål. Det er denne avtalen et mer eller mindre samlet matnorge nå slutter seg til.

- En ting er at organisasjonene forplikter seg, men det er langt viktigere å få med bedriftene selv, forteller Schrøder.

Hva er det bedriftene nå forplikter seg til?

Fakta om matsvinn

  • En tredel av all mat som produseres i verden blir aldri spist fordi maten blir ødelagt eller kastet.
  • Hvert år kastes det over 350 000 tonn spiselig mat i Norge i matindustrien, dagligvarehandelen og i private husholdninger. Over 60 % av matsvinnet stammer fra privathusholdninger.
  • Det er anslått at hver person i Norge kaster over 42 kilo mat i året og dette tilsvarer 13 % av forbruket eller hver 8. handlepose.
  • Disse tallene er beregnet ut fra hvor mye utvalgte husholdninger kaster i egen søppelkasse.

Kilde: Matsvinn.no

- Først og fremst er dette en avtale hvor aktørene forplikter seg til å begynne å måle sitt eget matsvinn. Disse tallene skal så rapporteres til myndighetene. Vi vet at når man først begynner å måle, så skjer det noe med holdningene til matsvinn. Å se tallenes klare tale gir effekt av seg selv, fremholder Schrøder.

Ministeren: - Verdens mest ambisiøse

- Det som er så positivt er at så mange slutter seg til målet om å halvere matsvinnet, sier Helgesen til Dagbladet.

Avtalen virker ikke forpliktende?

- Avtalen er juridisk uforpliktende, men det ligger likevel en forpliktelse ved å skrive under en avtale om å bekjempe matsvinnet. Vi må huske på at bransjen selv også er godt tjent med å redusere sitt eget svinn. Ideen er at aktørene og bransjen selv skal finne løsninger, og vi ser fram til innovasjon og nytenkning på dette området, fremholder Helgesen og fortsetter:

- En av utfordringene i forhandlingsarbeidet, var å definere hva som faktisk er matsvinn. Skulle svinn som ble brukt til biodiesel regnes som matsvinn, for eksempel? Vi endte med å definere at også mat som går til dyrefor eller bioenergi skulle regnes som matsvinn.

Nye tiltak

- På hvilken måte kommer vi forbrukere til å merke den nye avtalen?

- Folk flest kommer til å merke at en samlet bransje nå kommer til å sette fokus på matsvinn. På hotellfrokostene vil vi kanskje se flere oppfordringer og muligens mindre porsjoner. I butikkene vil halv pris-diskene bli større. I tillegg tror jeg vi vil se flere en-porsjonspakninger, sier Helgesen og får støtte av Schrøder:

BARE TRE LITER: Miljøvernminister Vidar Helgesen instrueres av Hong Le Thi Tuyet i kantina i departementet. Nå er svinnet kommet ned i tre liter i uka. Foto: Snorre Tønseth (fra Miljøverndepartementet)
BARE TRE LITER: Miljøvernminister Vidar Helgesen instrueres av Hong Le Thi Tuyet i kantina i departementet. Nå er svinnet kommet ned i tre liter i uka. Foto: Snorre Tønseth (fra Miljøverndepartementet) Vis mer

- Det handler mye om kommunikasjonen. Ta hotellene. De kan vise at det jobbes med matsvinn ved buffetbordene: Spise så mye du vil, men forskyn deg gjerne to ganger, så blir det mindre som må kastes. Gjennom enkle tiltak blir både bransjen og forbrukeren mer bevisst på matsvinnet, sier Schrøder.

60 prosent fra husholdningene

- Våre tall viser at 60 prosent av matsvinnet kommer fra husholdningene. Men vi har ikke data fra alle felt. Særlig mangler vi tall fra servingsbransjen, for eksempel restauranter og hoteller. Vi er i gang med å kartlegge også denne delen av bransjen, forklarer Schrøder.

At nordmenn har lett for å kaste ved bare å se på datomerkingen kan Anlaug Ådland Hansen bekrefte. Hun jobber blant annet med matsvinn på Nofima.

- Som forbrukere må vi bli flinkere til å vurdere kvalitet. Her gjenstår en god del voksenopplæring, faktisk, sier Hansen. Om avtalen uttaler Hansen:

- Jeg tror denne avtalen er viktig for å lykkes med å redusere matsvinn, fordi det bidrar til at alle tar et felles ansvar. Alle tiltak i verdikjeden som bidrar til at matkvaliteten forbedres ønskes velkommen, men nøkkelen sitter faktisk hos forbrukeren.

Hvordan da?

Vi erfarer at god emballering er viktig for at maten skal vare tilstrekkelig lenge. Men forbrukeren må ikke bare se på dato, men også kunne vurdere kvaliteten.

Er ikke avtalen litt løs i formen?

- Jeg tenker at bedriftene selv er godt tjent med å redusere svinn. Jeg oppfatter aktørene som veldig interessert og det er bra at vi får et felles løft for å redusere matsvinn, sier Hansen til Dagbladet.

Ministerens tips mot matsvinn

Planlegge riktig: Finn de rutinene som passer best for deg og din familie. Legg en handleliste på benken som alle skriver opp ting på når noe mangler. Slik unngår du å ha 4 ketchupflasker og tacosauser i skapet og du kommer hjem med det du faktisk trenger. Planlegg ukens meny slik at noen av råvarene passer i flere retter.

Digitale verktøy gjør planlegging lettere: å bruke digital handleliste (veldig gode apper finnes) og handle på nettet gjør innkjøpene mer målrettede.

Hold orden i kjøleskapet: God orden og hygiene i kjøleskapet kan spare husholdningen for mye matsvinn, og mye penger. Sett den eldste rømmen forrest i kjøleskapet og ha en egen skuff eller hylle til for eksempel pålegg. Pakk restemat og åpnede pakninger godt inn før du setter dem vekk. Det hindrer uttørking og matsmitte i kjøleskapet.

Bruk fryseren: Ved å ta vare på rester eller å lage flere porsjoner og fryse dette ned. Da har man «hjemmelaget ferdigmat» av ypperste kvalitet – for de dagene man ikke har tid til full matlaging. Merk maten med datoer ved innfrysing, så har du oversikt. Det er lurt å fryse ned maten i passende porsjonsstørrelser. Selv små matrester kan fryses og tas frem når du kommer hjem en kveld og er småsulten.

Innfør restetorsdag: Legg inn en ukentlig restedag. Man kan for eksempel spise seg «ut av skapet» på torsdager, og handle inn ny mat med god samvittighet til helgen. Du sparer penger og slipper å kaste verdifulle ressurser som har reist langt for å komme til din tallerken, for ikke å snakke om avfallsdunken.

Oppbevar maten riktig: Forskning viser at mat som skal ha det kaldt, som kjøtt, fisk og meierivarer, øker holdbarheten med mange dager hvis de oppbevares ved riktig temperatur. Pakk maten godt inn og få den raskt i kjøleskap når du kommer fra butikken, så forlenges holdbarheten en stund.

Bruk sansene før du kaster: «Best før»-datoen opplyser når produsenten mener at maten er på sitt beste. Det betyr ikke at den er uspiselig eller dårlig etter at «best før»-datoen er gått ut. Bruk sansene dine før du bestemmer om du skal spise eller kaste maten. Mat merket med «siste forbruksdag» er lett bedervelige matvarer som fersk fisk, bearbeidede kjøttprodukter, kylling, rå pølser, innmat og en del kjøttpålegg. Dette er mat som er merket for å sikre mattrygghet.

Tenk alternativ bruk: Selv om råvarene endrer karakter, betyr det ikke at de er uspiselige. Oppskrifter på restemat finner du blant annet på matvett.no. Du kan søke på ingrediens og få oppskriftsforslag ut fra det du har i skapet.

Selskapstips: Har du gjester og det blir mat til overs, bruk heller tiden på å pakke bort restene fra måltidet enn oppvasken. Den kan godt stå til i morgen – maten derimot, vil bli ødelagt.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer