VIT HVA DU DRIKKER: Den svenske graveforfatteren Mats-Eric Nilsson har sjokkert hundretusener med sine avsløringer fra matbransjen. Nå er det vinbransjen som står for tur. Foto: Ordfront forlag, Shutterstock/NTB Scanpix
VIT HVA DU DRIKKER: Den svenske graveforfatteren Mats-Eric Nilsson har sjokkert hundretusener med sine avsløringer fra matbransjen. Nå er det vinbransjen som står for tur. Foto: Ordfront forlag, Shutterstock/NTB ScanpixVis mer

Forfatter til angrep på vinbransjen:

Slik jukser de med vinen din: - Du kan ikke stole på etiketten

Det er tillatt med opp til 63 ulike tilsetningsstoffer i vin, men ikke påbudt med ingredienslister på flaska.

- Når du spiser mat sier ingredienslisten noe om hva du spiser, men når du drikker vin har du ingen anelse om hva som finnes i glasset!, sier Mats-Eric Nilsson til Dagbladet.

AKTUELT: Chateau vadå lanseres 17. september i Sverige, men er allerede mulig å få kjøpt i enkelte butikker.
AKTUELT: Chateau vadå lanseres 17. september i Sverige, men er allerede mulig å få kjøpt i enkelte butikker. Vis mer

Nilsson er en svensk journalist og forfatter som i en rekke bøker har satt matbransjen og matjuks under lupa. Den første av dem, «Den hemmelige kokken», skapte stor furore da den kom ut i 2008.

Her så han nærmere på ingredienslister og juks med markedsføring av mat, og i etterkant har flere produsenter kuttet ned på bruken av unødvendige tilsetningsstoffer og sminking av mat.

Siden har det blitt fem bøker til om jukset i matbransjen, og i hans siste bok «Chateau vadå» - som lanseres 17. september - er det vinbransjen som får gjennomgå. Her er det minst like mye å ta av, skal vi tro forfatteren.

Det aller verste? At man ikke får vite hva vinen inneholder.

For mens det er strenge regler for oppramsing av ingredienser og tydeliggjøring av allergener på maten vi spiser - og brus - er det høyst frivillig å oppgi hva som er i drikke med mer enn 1,2 prosent alkohol. Det er mye forskjellig, ifølge Nilsson.

- Det er tillatt med 63 forskjellige tilsetninger eller prosesshjelpemidler i produksjon av vin, 45 ulike i økovin.

Lista over de tillatte stoffene finner du her. (Se Annex 1A)

Hvorfor ikke merking?

Informasjonsavdelingen til vår nye matminister Bård Hoksrud ønsker ikke å kommentere hvordan alkohol er merket, og henviser til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD).

- Vi mener at alkoholholdige drikkevarer bør merkes på lik linje med andre matvarer, da dette er viktig informasjon av betydning for folkehelsen og for at forbrukerne skal kunne vite hva produktene inneholder og ta informerte valg, skriver statssekretær Anne Bramo i HOD en e-post til Dagbladet.

De kommer ikke til å endre noe bare i Norge, men jobber mot Europa for felles regelverk.

- Vi er avhengige av et internasjonalt samarbeid for å få til en helhetlig merkeordning og vi har ved flere anledninger tatt opp dette med EU-kommisjonen da merkingen av alkoholholdige drikkevarer er regulert av EU sitt regelverk.

VIL MERKE: Vinmonopolet er positiv til bedre merking av produktene, men er avhengig av å få regelverket med seg, sier Jens Nordahl. Foto: Vinmonopolet
VIL MERKE: Vinmonopolet er positiv til bedre merking av produktene, men er avhengig av å få regelverket med seg, sier Jens Nordahl. Foto: Vinmonopolet Vis mer

- Vinmonopolet hilser ethvert initiativ om innholdsmerking av produktene vi selger velkommen, sier Jens Nordahl, kommunikasjonsrådgiver i Vinmonopolet.

På Vinmonopolets nettsider har hver vin et eget produktark. Her kan man finne fram til opplysninger om alt fra opprinnelse, årgang og hvilke druer som er brukt, samt alkoholprosent, syre- og sukkerinnhold.

- Vi jobber for tiden med å lage et system slik at vi også kan opplyse om kaloriinnholdet i produktene.

Alt dette er imidlertid frivillig, og Vinmonopolet kan ikke pålegge produsentene å opplyse om annet enn alkoholprosent. De har heller ikke sanksjonsmuligheter, for eksempel å si at de bare vil selge vin som har en ordentlig ingrediensliste, ikke bare lister druene som er brukt.

Fatmodnet eller marinerte eikeflis?

Det er ikke bare mangel av ingredienslister som Nilsson finner problematisk med vinbransjen.

Dagbladets vinanmelder Robert Lie synes det burde være en selvfølge å opplyse om hva som er i flaska. Foto: Nina Hansen
Dagbladets vinanmelder Robert Lie synes det burde være en selvfølge å opplyse om hva som er i flaska. Foto: Nina Hansen Vis mer

Akkurat som i matbransjen er det ofte svært lite samsvar mellom hva som står på pakka og hva som er på innsida.

Det pittoreske lille familiedrevne vinslottet er like gjerne en stor og stygg fabrikk. Og «fatmodnet» er svært ofte ikke bare en sannhet med modifikasjoner, men reinspikka løgn.

- Du kan ikke stole på etiketten. Mange viner som selges i Sverige markedsføres med «lagret på eikefat», men har fått det karakteristiske eikepreget av eikechips som legges i druejuicen på stålfat. Det er helt lovlig, men eikeessens er ikke tillatt å bruke i vinproduksjon, forteller Nilsson

Ifølge Dagbladets faste vinanmelder Robert Lie, er det relativt enkelt for vinkjennere å smake forskjell på en vin som har modnet på eikefat og en vin som er krydret med eikeflis for å få den samme effekten. For dem som kanskje ikke

- Du kan ofte avsløre det allerede i butikk, ved å se på prislappen, ifølge sommelieren:

- Vin til drøye hundrelappen som er «lagret på eik», det er i beste fall en pen omskriving.

- Det er ikke juks, det er lov

Franske Nicholas Mahé de Berdouare er ikke helt enig i den noe negative framstillingen av vinbransjen. Han har selv skrevet flere bøker om vin og vinbransjen, og importerer vin til Norge, blant annet Domaine de Montrose, polets mest populære rosévin.

- Det er ikke juks, det er lov – men det er likevel rom for å skjule mye for forbrukerne, sier Mahé de Berdouare til Dagbladet.

Han mener det hele bunner i en diskusjon om hvilken retning moderne vin skal ha.

- Vil vi ha en industriell brus, slik at alt skal smake likt, eller vil vi ha vin med litt karakter og egenskaper? spør han retorisk.

Til det vil kanskje svaret være delt, for mange synes det er trygt å vite at vinen de får smaker det samme, gang etter gang.

- Er det feil å ville kjøpe vin med forutsigbar smak?

- Jeg vil ikke dømme noen, jeg er ingen moralist, men vin kan være så mye mer enn standardiserte konsumprodukter – det kan jo være så gøy!

Når det er sagt, er han heller ikke stor fan av for mye tilsetningsstoffer, og mer enn slutter seg til oppfordringen om at man bør opplyse om alle ingrediensene som er brukt i produksjon.

VINKØ: Utenfor Vinmonopolet på Aker brygge sitter syv menn som fortsatt har ett og et halv døgn igjen i kulda. De venter på å få kjøpe eksklusiv og ettertraktet vin, på det de hevder er billigsalg. Video: Marie Røssland / Dagbladet Vis mer Vis mer

Han mener det er mulig å finne greie viner til mellom 100 og 200 (selv selger han en vin til rundt 120 kroner flaska), men at det er når man bikker 200 kroner man kan få de morsomme smaksopplevelsene.

- Hva er poenget?

Christopher Moestue, fra vinimportfirmaet med samme navn, ser ikke det store poenget med å merke vinen, så lenge det er brukt lovlige teknikker og tilsetningsstoffer.

ÆRLIG OG REDERLIG: Christopher Mostueholder seg unna de store industrielle produsentene. Foto: Mostue
ÆRLIG OG REDERLIG: Christopher Mostueholder seg unna de store industrielle produsentene. Foto: Mostue Vis mer

- Vi jobber med kvalitetsvin, med folk som tar vare på plantene og lager ærlig og redelig vin, og konsentrerer oss om det. Jeg vil ikke si at våre leverandører aldri tilsetter noe, men vi bruker ikke masse tilsetningsstoffer for å lage kommersielle produkter, sier han til Dagbladet.

Han har ingen kommentar til om regelverket burde endres, men presiserer at de selvsagt alltid vil forholde seg til gjeldende regelverk.

- Ta for eksempel klaremidler (tilsetningsstoffer for å fjerne grums i vin, men som ikke blir igjen i vinen, red.anm.), hva er poenget med å oppgi det?

Roser naturvin

Ifølge Nilsson er det langt fra en klar sammenheng mellom pris og innhold.

MARKEDSFØRINGSPOESI: - Man viser fram en idyll, en markedsføringspoesi, men de fleste vinene som selges i Sverige på systemet kommer rett fra store fabrikker, og ikke alltid fra de landene man tror, sier Nilsson. Illustrasjon: Shutterstock / NTB Scanpix
MARKEDSFØRINGSPOESI: - Man viser fram en idyll, en markedsføringspoesi, men de fleste vinene som selges i Sverige på systemet kommer rett fra store fabrikker, og ikke alltid fra de landene man tror, sier Nilsson. Illustrasjon: Shutterstock / NTB Scanpix Vis mer

- At det fuskes litt med de billigste bag in box-ene regner man kanskje med, men også dyre viner som ser elegante ut, kan det være trikset mye med. Da blir forbrukeren enda mer lurt.

Det er ikke så enkelt som at man kan betale seg ut av problemstillingen, men den gode nyheten er at det er fullt mulig å finne gode alternativer til en hundrelapp eller to, ifølge forfatteren.

- Er det en måte man som forbruker kan være gjøre informerte kjøp?

- Jeg synes naturvin er et interessant alternativ. Det vil si: Vin produsert på gamlemåten, uten tilsetningsstoffer, sier Nilsson.

Han mener vi bør bort fra det å se på naturvin som en forbigående hipstertrend, men snarere et velkomment gjensyn med en gammel klassiker.

- Vindruen inneholder alt man trenger for å lage vin, man trenger ikke noe annet!

Ren naturvinpropaganda?

I slutten av boka lister Nilsson opp sine tips til hvordan du finner god vin. Dette innebærer: Å finne god naturvin.

- Er ikke det litt for enkelt?

- Jo, det er kanskje enkelt, men til vi får ordentlig merking av vin i butikk, er det den enkleste måten å ha kontroll på hva man faktisk drikker.

Selv drikker Nilsson fortsatt masse vin (gjerne til mat, helst ikke i uanstendige mengder, presiserer han). Er han på restaurant, spør han etter naturvin. Ellers drikker han helst øl. Men er han på besøk, drikker han det han får servert.

- Jeg har skrevet boka fordi jeg liker vin, ikke fordi jeg er motstander.

- Vi driver egentlig med vin, ikke naturvin eller nakenvin, presiserer Jørgen Ljøstad, portefolio manager i Non Dos, en importør og produsent som har spesialisert seg på nettopp nakenvin.

Konvensjonell vin vil han heller kalle «brus» eller «soda pop».

- Mye av vin burde ikke få lov til å kalle seg det. Det er ofte flere tilsetningsstoffer i det skvipet enn i syntetisk brus, sier han til Dagbladet.

- Det gøye med vin er at det smaker litt forskjellig hver eneste gang. Du kan åpne, lukte, vente en halvtime ... lukte igjen - og du har en helt annen vin, sier Ljøstad.

- Kan det ikke bli i overkant mye spenning? Ikke alle er like overbegeistret over å få rødvin som fortsatt gjærer i glasset, eller en hvitvin som ser ut som skummet melk som har skilt seg ...

Han mener den spenningen som mange forbinder med naturvin kan være lett å unngå om man kjenner markedet.

- Det er forskjell på produsenter. Det finnes såkalt naturvin som har defekter. Det driver ikke vi med. Vi driver med klassisk vin, sier Ljøstad.

Konvensjonell vin kan også ha feil, men med alle tilsetningsstoffene er det lettere å regulere at man får samme resultat, år etter år.