SNART EN SAGA BLOTT: Antall jordbærbønder er halvert på ti år. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix
SNART EN SAGA BLOTT: Antall jordbærbønder er halvert på ti år. Foto: Torstein Bøe / NTB scanpixVis mer

Norske jordbær forsvinner

Snart er alle norske jordbær forsvunnet

- Jeg må rope varsku, skriver Dagbladets matredaktør.

Snart er alle norske jordbær forsvunnet

Jeg elsker jordbær. Og jeg stopper alltid om det selges bær langs veien. Enten det regner eller hagler, så er de knallrøde jordbærene et håndfast og saftig bevis på at sommeren er her. Men, nå er norske bær snart en saga blott. Som jordbærelsker føler jeg meg forpliktet til å rope varsku.

Be noen du kjenner om å tippe hvor mange jordbærbønder det finnes i Norge. Lukk øynene og tenk på et tall selv, om du vil.

Tenkte du på 707?

I så fall tenkte på du antallet bønder som dyrket jordbær i 2006.

I fjor var det, hold deg fast, 358 jordbærbønder i Norge. Med andre ord, tallet er halvert på ti år.

Tidligere i august gjenga aviser over hele landet nyheten fra NTB om den stupbratte kurven. Tallene har de hentet fra Landbruksdirektoratet. Går man tilbake til år 2000, hadde vi 1200 bønder. Syv av ti jordbærbønder har gitt seg siden Jens Stoltenberg ble statsminister første gangen. (Uten at han skal få skylda). Da vi så «Hjemme alene» på kino, var det 4500 dyrkere (altså i 1990). Utviklingen går raskt nedover.

Det ynkelige tallet (358 jordbærdyrkere) skremmer vettet av alle som er glade i jordbær. Og særlig alle som er glade i hjemmedyrkede, noenlunde kortreiste bær.

Bærtur?

Så kan vi jo spørre oss om det holder med 358 bønder for et helt jordbærelskende folk?

Nei. På ingen måte. I fjor importerte Norge over 10.000 tonn jordbær. I 2005 importerte vi 4.000 tonn.

Det blir færre bønder og mer import.

Er vi helt på bærtur?

Ikke akkurat bærekraftig

Bær over med meg: Nå skal jeg regne litt. La oss si at alle spiser én jordbærkurv i året, altså 25 jordbær. 25 jordbær ganger fem millioner innbyggere blir 125 millioner jordbær. Det blir over 350.000 jordbær per bonde. Blir ikke det voldsomt mye for én bonde?

Men vi spiser ikke én kurv. Vi spiser syv. Da blir tallet 2,5 millioner bær per bonde. Er gårdene store nok til så stor produksjon i Norge? Er vårt kuperte og vriene Norge i det hele tatt egnet til en sånn monsterproduksjon?

- Ingenting er som norske bær, sier folk

Er det en myte at norske bær smaker bedre?

Kanskje.

Mat handler ofte om følelser. Selv har jeg aldri hørt lovord om jordbær fra Belgia, Nederland og Spania - de tre viktigste importlandene.

Det kan bero på følelser. Men, det kan også handle om at bæra i Norge bruker lang til på å modnes og dermed får tid til å utvikle smaker man ikke finner andre steder. Slik har nordiske kokker snakket i snart 15 år.

Men, la oss (for moro skyld) si at jordbær smaker jordbær, uansett hvor de er dyrka. De fleste er likevel enige om at jo kortere tid det går fra jord til bord, jo bedre smaker jordbæra.

Med færre jordbærdyrkere og en stadig større andel av importerte bær, vil tiden fra jord til ei skål med sukker og fløte bli lengre.

Smakløs politikk

Det blir lange avstander mellom der jordbæra vokser og der hvor jordbærelskerne spiser.

Konklusjon: For alle som liker gode bær, er dette dårlig politikk.

Hvor mange som fortsatt dyrker jordbær i 2017 og 2018 gjenstår å se, men det er ingenting som tyder på at trenden er i ferd med å snu.

Jordbærutviklingen er på kollisjonskurs med alle festtaler om kortreist mat, sunn mat og god mat.

Er det jeg som ikke skjønner bæret, eller er dette utviklingen vi alle har drømt om: Bord og skåler med masse smakløse, triste hyperproduserte bær.

Jeg oppfordrer samtlige partiledere til å fortelle oss hvordan vi skal unngå at jordbærlandet raseres.

Og til slutt understreker jeg at jeg ikke taler bøndenes sak, men jordbærets. Og jordbærelskernes.