NESE FOR TØMMER: Disse norske forsøksgrisene er foret med norsk tømmer. Grisene har selvfølgelig fått navnet Woody. Forskningsstipendiat Ingrid Marie Håkenåsen koser her med en av treflisgrisene i fjøset på Ås. Foto: NMBU
NESE FOR TØMMER: Disse norske forsøksgrisene er foret med norsk tømmer. Grisene har selvfølgelig fått navnet Woody. Forskningsstipendiat Ingrid Marie Håkenåsen koser her med en av treflisgrisene i fjøset på Ås. Foto: NMBUVis mer

Norsk tømmer og tare blir dyremat:

Snart kan juleribba være laget av griser vokst opp på tømmer

Norske forskere vekker internasjonal oppsikt.

Hva ville du sagt hvis du ble tilbudt kjøtt fra dyr foret med treflis?

«Ja, takk» sier folk tillitsfullt når forskerne fra Ås reiser rundt med kokker som får fart på råvarene.

GRIS AV FLIS: Grisen Woody vakte begeistring som pulled pork under Arendalsuka. Foto: NMBU
GRIS AV FLIS: Grisen Woody vakte begeistring som pulled pork under Arendalsuka. Foto: NMBU Vis mer

- Jøss! Virkelig? Er det mulig? Slik er reaksjonene.

- Får jeg treflis i tennene nå, spøker noen, mens wrapen med «pulled pork», salat og dressing går ned på høykant.

Ingen merker noe til treflis. De synes det smaker godt.

Før du vet ordet av det er det tømmer-ribbe du setter i ovnen til jul. Ikke se bort fra at du vil endre syn på juletreet heller. Når du har satt ribba i ovnen, vil du kanskje kikke bort på treet og tenke på det som kilde til dyremat.

Hva grisene synes om den nye maten kan du se i videoen nedenfor.

NY MAT: Norske griser har fått en ny type mat: fôr basert på flis. Video: Norges Skogeierforbund Vis mer

Fra soya til tømmer

Norske dyr spiser i dag kraftfôr med soya importert fra den andre siden av jorda. Kanskje skal de heller spise norske trær.

- Det er for lite mat i verden. Vi kan ikke lenger fôre dyr med menneskemat. Dyra må spise andre ting, sier Margareth Øverland, professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås.

Øverland er også senterdirektør i «Foods of Norway,» et prosjekt som skal få den nye dyrematen videre fra forskernes laboratorium og dit dyra bor.

TØMMER TIL MAGEN: Professor Margareth Øverland i Foods of Norway vekker oppsikt med tømmer som blir til dyrefor. Foto: NMBU
TØMMER TIL MAGEN: Professor Margareth Øverland i Foods of Norway vekker oppsikt med tømmer som blir til dyrefor. Foto: NMBU Vis mer

Sammen med grisen «Woody» er den norske professoren i ferd med å bli verdenskjendis.

Danmark, Frankrike, Tyskland, Nederland, Brasil, Chile og Kina er bare noen av landene som hittil har invitert henne til å foredra om et nye granflis-baserte fôret til husdyr og laks, som kan bidra til å realisere FNs bærekraftsmål.

- Å dyrke soya og mais til å fôre dyr og fisk i stedet for å mette mennesker er ikke bærekraftig. Vi trenger alternativer, sier hun

NYSGJERRIGE: Woody er ikke navnet på en gris, men 48 griser som fikk pellets laget av gjæret tømmer. Alle «Woodyene» var nysgjerrige på maten og spiste med god appetitt. Grisene levde i fem måneder før de ble slaktet tidligere i år. Foto: Norges skogeierforbund
NYSGJERRIGE: Woody er ikke navnet på en gris, men 48 griser som fikk pellets laget av gjæret tømmer. Alle «Woodyene» var nysgjerrige på maten og spiste med god appetitt. Grisene levde i fem måneder før de ble slaktet tidligere i år. Foto: Norges skogeierforbund Vis mer

En liten revolusjon

«Alt tyder på at de likte det de fikk å spise» Margareth Øverland, professor og leder for Foods of Norway

Det som skjer kan gjøre Norge mer sjølberget. Vi blir mindre avhengig av soya. Det nye foret opptar heller ikke jordbruksarealer.

- Utrolig kult prosjekt. Dette har vi tro på, sier Ellen Alfsen, direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt i Norges Skogeierforbund.

STORE MULIGHETER: Ellen Alfsen og Skogeierforbundet heier fram prosjektet.
STORE MULIGHETER: Ellen Alfsen og Skogeierforbundet heier fram prosjektet. Vis mer

Ifølge Alfsen kan dyra klare seg med mindre «fint» trevirke. Dermed kan dyreforet fra skogen bli relativt rimelig. Det kan være duket for nytt dyrekosthold i Norge og nye inntekter for skogeierne.

- Det er bra, men det beste er at dette er positivt for miljøet og for matsituasjonen i verden, sier Alfsen.

Hun legger til at det også andre steder skjer liknende forsøk, for eksempel et storfeprosjekt i regi av Glommen Technology på Elverum. Prosjektet ser på muligheten for å skille ut sukker fra trevirke til en sirup som kan brukes i kraftfôr til drøvtyggere.

«Woody pork»

Professor Øverland følger dyra tett og var i vinter ofte matmor i fjøset på Ås.

GJÆR: Professor Margareth Øverland ved den store spraytørkeren der den flytende gjæren blir tørket til pulver. Foto: NMBU. Foto: NMBU
GJÆR: Professor Margareth Øverland ved den store spraytørkeren der den flytende gjæren blir tørket til pulver. Foto: NMBU. Foto: NMBU Vis mer

- Woody er ikke en spesifikk gris. Vi profilerer kjøttet som «Woody pork». Derfor er alle grisene på sett og vis «Woodyer», sier hun.

Alle de 48 woody-grisene måtte i februar bøte med livet. Da hadde de spiste seg godt opp på mat fra norske skoger.

Ellen Alfsen i Skogeierforbundet er blant dem som har spist «trefliskjøtt» flere ganger.

FRA SKOG TIL MUNN: Tømmeret blir først til flis, deretter til proteinmel, til slutt til pellets. Også storfe og fisk kan med tilpasninger spise forskernes nye proteiner. Foto: Norges skogeierforbund
FRA SKOG TIL MUNN: Tømmeret blir først til flis, deretter til proteinmel, til slutt til pellets. Også storfe og fisk kan med tilpasninger spise forskernes nye proteiner. Foto: Norges skogeierforbund Vis mer

- Jeg skulle ønske det hadde smakt enda bedre enn annet svinekjøtt, men må innrømme at jeg ikke merket forskjell, sier hun.

Foods of Norway er også opptatt av smak og undersøker nå om fôr fra flis kan gi bedre smak og holdbarhet enn annet svinekjøtt.

Gjæret tømmer

Før tømmer kan bli dyrefôr må treflisen innom en såkalt bioreaktor, eller fermenter, der gjærsopper får utvikle seg, før massen filtreres, sentrifugeres og tørkes til proteinrikt gjærmel. Til slutt lages små pellets som gis til dyra. Gjær fra trær har protein av så høy kvalitet at det dekker behovet til grisene.

«Gjæret tømmer» høres ikke ut som ønskekost for noen, men der tar vi feil, forsikrer Øverland.

- Alt tyder på at dyra liker fôret. De første woodyene la på seg like mye som andre griser. De var nysgjerrige på maten og spiste godt, forteller hun.

Sjarmen med tarmen

Mange griser har problemer med tarmen, særlig den første tida. Et eget forsøk med denne typen fôr er gjort på smågris. Grisene fikk utelukkende «gjær-fra-trær»-fôret i smågrisperiode, der tarmhelsen er en stor utfordring. Deretter ble de foret fram til slakt på et annet, hundre prosent norsk fôr.

BEDRE FORDØYELSE: Det mye foret har god effekt på smågriser, som ofte har problemer med tarmen. Hvis griser og andre dyr i større grad spiser mat laget av norske råvarer, som tømmer og tare, vil vi bli mindre sårbare for klimaendringer. Foto: NMBU
BEDRE FORDØYELSE: Det mye foret har god effekt på smågriser, som ofte har problemer med tarmen. Hvis griser og andre dyr i større grad spiser mat laget av norske råvarer, som tømmer og tare, vil vi bli mindre sårbare for klimaendringer. Foto: NMBU Vis mer

- Mye tyder på at treflisfôr kan være mer gunstig for de minste grisene enn tradisjonelt for, sier Øverland.

Sukkertare

Også havet tas i bruk. Forskerne har nå et prosjekt med tare i fôr til lam. 24 lam har den siste tida fått sukkertare i foret. Målet med eksperimentet er å finne ut om og eventuelt hvordan tare kan være et supplement i foret til drøvtyggere.

- Vi husker alle tørken i sommer med dårlige gressavlinger og mangel på grovfôr. Med andre fôrkilder står vi bedre rustet, sier Øverland.

LABORATORIET: Her på Ås forskes det med helt nye typer ingredienser i kosten til fisk og husdyr. Foto: NMBU
LABORATORIET: Her på Ås forskes det med helt nye typer ingredienser i kosten til fisk og husdyr. Foto: NMBU Vis mer

Mens dyra tester sukkertare, tygger forskerne på hvordan taren best skal prosesseres for å gi best fordøyelighet og hvordan unngå at tungmetall fra havet overføres til kjøttet.

En kombinasjon av trær og tare kan også være aktuelt. Trærne kan bidra med sukker og taren med både sukker og viktige næringsstoffer. Sammen kan de skape et høyverdig fôr.

Foods of Norway mener det haster med et gjennombrudd i framstillingsmetoder slik at fôret kan kommersialiseres.

PELLETS: Slik ser dyras nye mat ut. I bakgrunnen wraps med pulled pork av treflisgrisen Woody. Foto: NMBU
PELLETS: Slik ser dyras nye mat ut. I bakgrunnen wraps med pulled pork av treflisgrisen Woody. Foto: NMBU Vis mer

- Klimaet endrer seg og befolkningsveksten legger press på tradisjonelt jordbruk. Gjær, tømmer og tare bli viktig for matsikkerheten framover, sier Øverland.

Næringslivets Tinder

19 industripartnere er med i prosjektet, blant annet Viken Skog som sørger for råvarer, Borregaard som bidrar med fermenting og Seaweed Energy Solutions, som dyrker tare på Frøya.

Prosjektet skal også være synlig på The Explorer. Næringslivets «Tinder», en ny portal der norsk næringsliv kan profilere seg overfor utenlandske aktører på jakt etter grønne og bærekraftige løsninger.

PÅ GRILLEN: "Woody" smaker godt, mente folk på Dyrsku'n i Seljord nylig. Foto: Ingrid Marie Håkenåsen
PÅ GRILLEN: "Woody" smaker godt, mente folk på Dyrsku'n i Seljord nylig. Foto: Ingrid Marie Håkenåsen Vis mer

Denofa er siste nye partner i Foods of Norway. Det tradisjonsrike norske selskapet importerer og prosesserer i dag soyabønner som ingrediens i kraftfôr. 400 000 tonn soya fra Brasil og Nord-Amerika går årlig gjennom selskapets anlegg i Østfold.

Nå skal Denofa bidra til å produsere fôret i større skala og skape et kommersielt produkt.

Gull i grønne skoger

MAT: Ikke se bort fra at du vil endre syn på juletreet. Når du har satt juleribba av treflisgris i ovnen, vil du kanskje se bort på treet og tenke på det som kilde til dyremat.
MAT: Ikke se bort fra at du vil endre syn på juletreet. Når du har satt juleribba av treflisgris i ovnen, vil du kanskje se bort på treet og tenke på det som kilde til dyremat. Vis mer

Norske skogeiere følger prosjektet med spenning, men har foreløpig ingen forhåpninger om at dyrefôret er «den nye oljen». Ifølge Alfsen er situasjonen i næringen allerede god.

- Mange er ute etter norsk tømmer. Treflis er også ettertraktet, for eksempel som alternativ til annen brensel for å kutte klimagasser, sier hun.

Dersom skogen skal bli en hovedkilde til dyrefôr i framtida vil det være behov for store volum.

- Ennå er det tidlig i prosessen. Hvor mye salg av tømmer til dyrefôr kan innbringe er litt for tidlig å si.

.