Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

- Snegleservice og middels mat

Med snegleservice og middels mat. Men, med bass. Masse bass.

NY BØLGEN-MUSIKK: Fra anlegget hørtes bare en grumsete bass og servicen gikk i sneglefart på nyåpnede Bølgen&Moi på Gimle. Foto: Christian Rooth Christensen
NY BØLGEN-MUSIKK: Fra anlegget hørtes bare en grumsete bass og servicen gikk i sneglefart på nyåpnede Bølgen&Moi på Gimle. Foto: Christian Rooth Christensen Vis mer

− Hmmm. Er det en slags musikk jeg hører baki der?

Robinson lente seg over bordet og myste. Fredag spisset ører i kakofonien av unge vestkantmennesker i lystig passiar rundt dem: stemmer, latter, klirring i flasker og bestikk, og ganske riktig – en dyp dur i bakgrunnen, som om de sto utenfor og festen foregikk et annet sted.

image: - Snegleservice og middels mat

- Bass. Bare bass. Jeg klarer i hvert fall ikke å høre andre instrumenter. Eller noe rytme overhodet, sukket Fredag, og kjente seg sliten i hodet enda de bare hadde spist forrett.

Det kunne også ha å gjøre med at de var blitt sittende nesten en time og vente på fortsettelsen, midt i ståket. Uten påfyll, verken av vin eller vann i glassene. Ikke så mye som snurten av en servitør hadde de sett.

PÅ GIMLE: Bølgen og Mois nye restaurant ligger på Gimle.
PÅ GIMLE: Bølgen og Mois nye restaurant ligger på Gimle. Vis mer

En gang var Bølgen og Moi en glamorøs hjørnestein i utelivs-Norge. Første restaurant åpnet på Henie Onstad-senteret i 1995, og holdt det gående i over tjue år. Siden skulle filialer på Briskeby og Tjuvholmen bli se – og-bli-sett-steder, med høy tetthet av Louis Vuitton-vesker og cavaflasker i bøtte. Imperiet har vokst, en hel kjede av spisesteder under samme merkenavn har poppet opp. I et noe annet segment, det må være lov å si, på flyplasser (Gardermoen og Flesland) og rundt omkring i mellomstore norske byer.

- Jeg strever med å sette ord på vibben. T.G.I. møter Jamie’s deli? hvisket Fredag og lot blikket gli rundt seg i kjedens nye flaggskip på Frogner.

BØLGELENGDE: Det tok en time fra vinen kom i glasset til anmelderne så servitørene igjen på Bølgen&Moi.
BØLGELENGDE: Det tok en time fra vinen kom i glasset til anmelderne så servitørene igjen på Bølgen&Moi. Vis mer

Et dunkelt opplyst, avlangt lokale. Mørkegrå vegger. Synlige ventilasjonsrør i taket. Fargeklatter i form av «liksom-graffiti» her og der. På et maleri ved inngangspartiet hadde jammen Jesus selv blitt utstyrt med LV-logo.

- Nå er det ikke først og fremst kunstanalyse vi skal bedrive. La oss konse på maten, sa Robinson og påpekte at forrettene hadde vært riktig vellykkede.

Kamskjell med gyllen stekeskorpe i silkemyk pastinakk-puré, balansert med et friskt dryss av granateple. Og enda bedre: En flott tilberedt sjøkreps, servert minimalistisk med urtesmør. Riktignok til en ublu pris av 275 kroner for en eneste, liten munnfull. I glasset: Perlende, floral Riesling fra Eva Fricke.

MYE BASS: Anmelderne synes det ble litt mye bass i monitor.
MYE BASS: Anmelderne synes det ble litt mye bass i monitor. Vis mer

Bassen dundret på, og etter en altfor lang ventetid dukket omsider hovedrettene opp. Bakt torsk som flaket seg fint, men med ensformig tilbehør i form av en massiv kladd med spinat og noen smakssvake kantareller.

Tallerkenen med lammecarré var mer vellykket komponert: Mild sellerirotpuré, to typer søtlige gulrøtter, salt i form av stekte poteter og en lun honning- og sennepssaus sto godt til det distinkte kjøttet. Tanniner kom i form av en strålende burgunder fra Pommard.

Lokalet var nå blitt tjåka fullt av gjester, og spenningen steg: Ville servitøren huske dem? Risikerte de en ny times venting før dessertene? Bak en åpen luke jobbet kokkene på spreng, og mange ferdige retter ble stående lenge under varmelampene før de ble ekspedert videre til gjestene.

- De har kanskje bare en akutt bemanningskrise i kveld, mumlet Fredag.

FINFIN: Desserten var fin å se på, men var mindre imponerende på smak.
FINFIN: Desserten var fin å se på, men var mindre imponerende på smak. Vis mer

En finfin sjokoladefondant med bringebærsorbé ankom fortere enn fryktet. Sammen med en visuelt flott fransk sjokoladeterte, som dessverre viste seg å være mindre imponerende på smak – med massiv, fet glasur. Totalt endte regningen på 1800, og da hadde Fredag nøyd seg med et eneste glass eplemost som drikke.

- Dyrt og ikke deilig nok, lød dommen.

Robinson nyanserte:

- Matmessig syns jeg vi havner på en svak firer. Men musikken og akustikken bør de gjøre noe med. For ikke å si: serveringstempoet. De kan ikke risikere at gjestene mister piffen mellom hver enkelt rett.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media