VED SJØEN: Cargo har flott beliggenhet på Sørengkaia i Oslo.
VED SJØEN: Cargo har flott beliggenhet på Sørengkaia i Oslo.Vis mer

Anmeldelse av Cargo

Solstikk på Sørenga

Kom gjerne for sola og sjøen. Men ikke for servicen.

Her har man sola fra den står høyest på himmelen til den forsvinner bak Holmenkollåsen. Deilig for gjestene som sitter med noe leskende, men tilsynelatende uutholdelig for betjeningen som virrer ustanselig mellom bordene og de særlig tørste gjestene. Menyer på steder der man snakker om «beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet» er ofte en trist affære og har masseappell som fremste suksessfaktor. Menyen på Cargo ivaretar dette hensynet – men er heller ikke uten spennende, skikkelige italienske varianter.

Solstikk på Sørenga

- Er dere klare til å bestille?

Det var Robinson og Fredag ikke riktig ennå – som de hadde sagt to ganger til to andre servitører, med sekunders mellomrom.

- Dette er nesten for mye service, sukket Robinson.

Robinson og Fredag valgte å se bort fra Cargos rikholdige utvalg av pizza og pasta, og lot en bruschetta med tomat og ricotta stå for glutentilfanget. Sammen med kald tomatsuppe og bakte fiken med gorgonzola ble det en fin start på måltidet. En kald rosévin var kanskje ikke optimal til maten, men uansett påkrevde denne stekende hete kvelden.

- Kjøttet ganske smakløst

På et av nabobordene holdt det på å koke over for en av servitørene da en gjest sendte tilbake en pizza for andre gang – med nye, detaljerte instruksjoner om topping. Servitøren holdt seg i skinnet, men måtte tydelig puste med magen da Robinson og Fredag stanset henne i bestemt marsj mot kjøkkenet, og ba om bestikk – som manglet på bordet.

GOD VIN: Vinlista åpenbarte en skatt: Le Cinciole 2011.
GOD VIN: Vinlista åpenbarte en skatt: Le Cinciole 2011. Vis mer

- Dette er ikke noe «safe space» for sarte sjeler, humret Fredag da svensken bjeffet tilbake. Robinson og Fredag hadde utsikt til det mangfoldige folkelivet på Sørenga. Her var mange sommerkropper, noen på vei ut i vannet, andre bedagelig henslengt mens de lot seg steke på bryggekanten. Mellom bordene trippet ei linerle som forsynte seg av surdeigssmulene.

- Det er helt nydelig her ute. Men å sitte inne er til gjengjeld ikke noe alternativ, sa Fredag og pustet ut etter et toalettbesøk: Inne dundret musikken på nachspielnivå, og temperaturen var langt over komfortnivå.

Til hovedrett hadde Robinson valgt seg en porchetta, en italiensk ribberull med grillet brokkoli, mens Fredag gikk for en grillet entrecôte med rosmarinbakte poteter. Begge var enige om at rødvin i solsteika var vrient, men at en kjølig Chianti kunne fungere. Da åpenbarte vinlista en skatt: Le Cinciole 2011 er en flott vin, om ikke altfor snilt priset.

Etter å ha bestilt mat av én servitør, vin av en annen og fått maten servert av en tredje, måtte Robinson og Fredag minne en fjerde, forbipasserende servitør om at de gjerne ville ha vinen, nå som hovedrettene hadde ankommet. Hun kom raskt til bordet – med feil vin.

Hoderystende og minst like oppgitt som gjestene over den totale mangelen på organisering blant personalet, klarte hun å spore opp den første servitøren, som omsider kom med riktig flaske. Den passet fint til Fredags kjøtt, som på sin side skuffet.

BLANDET FORNØYELSE: Robinsons porchetta knasende god rundt kanten, men noe tørr inni.
BLANDET FORNØYELSE: Robinsons porchetta knasende god rundt kanten, men noe tørr inni. Vis mer

- Det er ikke seigt. Men ganske smakløst, konstaterte Fredag.

Robinsons porchetta var knasende god rundt kanten, men noe tørr inni. Sprø, unge brokkolistilker passet godt, mens soppuréen ble for anonym i dette selskapet.

Dårlig organisering

Sola var på vei ned bak åsen i vest, men betjeningen virret fortsatt rundt på den fullsatte uteserveringen som sinte og forvirrede veps. Hadde ikke Robinson og Fredag drukket seg til mot på den gode Chiantien, er det ikke sikkert de hadde tort å spørre om dessertmenyen.

BEST UTE: Inne dundret musikken på nachspielnivå, og temperaturen var langt over komfortnivå.
BEST UTE: Inne dundret musikken på nachspielnivå, og temperaturen var langt over komfortnivå. Vis mer

Robinson og Fredag prøvde seg på Cargos cannoli – fritert rørbakst, med ricottamousse og heftige mengder sjokolade, som kan være fantastisk godt. Her ble det ikke helt blink. «Godt, om enn ikke en studie i balansert dessert-kunst» lød dommen.

- Det står ikke på viljen hos personalet på Cargo, men de lider under forferdelig dårlig organisering.

- Uansett – her fortsetter nok pengene å strømme inn så lenge sola smiler, sa Robinson. – Men det spørs om ikke en servitør eller to går på sjøen før sommeren er omme.