MINDRE KJØTT: Forskerne bak EAT-rapporten varsler om at en radikal omlegging av kostholdet og verdens matproduksjon er nødvendig for å sikre en bærekraftig utvikling. Kjøtt er blant matvarene vi må spise mye mindre av, mener forskerne bak rapporten. Video: Elisabeth Dalseg / Lars Eivind Bones Vis mer Vis mer

Splitter politiker-Norge

Sp-topp slakter Gunhilds EAT-rapport: - Bare to egg i uka er spinnvilt!

Meningene om Gunhild Stordalens nye EAT-rapport er delte blant stortingspolitikerne.

- Dette er et dokument det er vanskelig å ta på alvor, uttaler leder i Stortingets næringskomité, Geir Pollestad (Sp), i en kommentar til rapporten om den globale matsituasjonen, lagt fram av EAT Foundation og det medisinske tidsskriftet The Lancet natt til i dag.

KRITISK: Geir Pollestad (Sp) har problemer med å ta rapporten på alvor. Foto: NTB Scanpix
KRITISK: Geir Pollestad (Sp) har problemer med å ta rapporten på alvor. Foto: NTB Scanpix Vis mer

- For det første er det snakk om biologiske prosesser, og vi i Senterpartiet aksepterer ikke at utslipp fra produksjon av mat sammenliknes med forbrenning av olje eller kull.

Pollestad mener at utformingen av politikken i Norge skal ta utgangspunkt i de norske kostholdsrådene.

- At vi maksimalt skal spise 2 egg i uka er spinnvilt.

Han er bekymret for hva kostholdsrådene som skisseres i rapporten vil ha å si for folkehelsa.

- Skal vi følge denne ideologisk motiverte dietten, tilnærmet uten kjøtt, vil vi ikke kunne bruke gresset i Norge til å produsere mat. Ingen mennesker kan spise gress. Norge vil gro igjen, og vår selvforsyning vil synke dramatisk, uttaler Pollestad.

- Må produsere mer poteter

- I min levetid har vi nesten fordobla mengden kjøtt hver enkelt av oss spiser. Det sier seg sjøl at dette verken er bra for helsa eller miljøet, sier miljøpolitisk talsperson for SV, Lars Haltbrekken.

OMLEGGING: - Norske bønder må også være vegetarianernes bønder, sier Lars Haltbrekken (SV).
OMLEGGING: - Norske bønder må også være vegetarianernes bønder, sier Lars Haltbrekken (SV). Vis mer

Stortingsrepresentanten mener, i likhet med forskerne bak EAT-rapporten, at det er nødvendig med en kraftig reduksjon av kjøttforbruket for å kutte i utslippet av farlige klimagasser, ta vare på naturen og sørge for at en voksende verdensbefolkning kan få nok mat.

- Dette betyr ikke at vi skal slutte å produsere mat, for mat vil vi fortsatt trenge. Vi må derimot produsere mer potet, grønnsaker, bønner og erter.

Haltbrekken oppfordrer norske bønder til å tenke som kong Haakon, som i 1928 uttalte «Jeg er også kommunistenes konge».

- Norske bønder må også være vegetarianernes og veganenes bønder.

Lavere klimaavtrykk

Landbruks- og matminister Bård Hoksrud understreker at han foreløpig ikke har satt seg inn i rapporten, som han kaller ett av mange bidrag i debatten om kosthold, helse, klima og miljø.

- Norsk matproduksjon har redusert sine klimagassutslipp over flere tiår, gjennom systematisk forskning på avl, dyrehelse og teknologiutvikling. Dette har bidratt til friske og sunne dyr, og til at vi produserer mer mat med færre dyr.

NATURGITTE FORUTSETNINGER: Landbruks- og matminister Bård Hoksrud mener Norge må ta hensyn til sine naturgitte forutsetninger for matproduksjon. Foto: NTB Scanpix
NATURGITTE FORUTSETNINGER: Landbruks- og matminister Bård Hoksrud mener Norge må ta hensyn til sine naturgitte forutsetninger for matproduksjon. Foto: NTB Scanpix Vis mer

Slik har klimaavtrykket blitt lavere i norsk husdyrproduksjon, sammenliknet med mange andre land, påpeker Hoksrud.

- Vi er kort og godt i verdenstoppen, og sammen med jordbruket forhandler vi nå om en forpliktende avtale om ytterligere reduserte klimagassutslipp fra jordbruket fram til 2030.

Statsråden fastslår at den nasjonale landbruks- og matpolitikken først og fremst må basere seg på Norges naturgitte forutsetninger for matproduksjon. Bare tre prosent av Norges landareal egner seg for matproduksjon. Av dette arealet er det bare en tredel som kan brukes til å produsere korn, frukt og grønnsaker. Resten av arealet er bare egnet til gress og beite.

- Vi har gode muligheter for å øke produksjonen av frukt og grønt og derfor har regjeringen prioritert dette i det siste jordbruksoppgjøret. Vi har nasjonale kostholdsråd som jeg mener står seg veldig godt, og jeg er opptatt av at landbruket skal produsere det markedet etterspør, og at forbrukerne skal ha valgmuligheter, sier Hoksrud til Dagbladet.

Viktig med bevisste forbrukere

- Venstre har vært tydelig i mange år på at folk må endre sine levevaner, både for å endre klima- og miljøfotavtrykket, men også for å fremme god helse, sier Carl-Erik Grimstad.

MERKING AV MAT: - Venstre mener at matvarene bør merkes med klimautslippet de representerer, sier Carl-Erik Grimstad (V). Foto: Venstre
MERKING AV MAT: - Venstre mener at matvarene bør merkes med klimautslippet de representerer, sier Carl-Erik Grimstad (V). Foto: Venstre Vis mer

Venstres helsepolitiske talsperson påpeker at hans parti ønsker økt CO₂-avgift i alle sektorer, samt at de vil bruke skatte- og avgiftspolitikken til å endre folks vaner. Det skal merkes på lommeboka når man velger miljøvennlig atferd, eller motsatt. Frukt og grønnsaker må for eksempel bli billigere, mener han.

- Det må bli billigere å velge sunn og klimavennlig mat. Matvarene bør i tillegg merkes med det totale klimautslippet de representerer. Bevisste forbrukere blir viktig i kampen mot klimaendringene, og tap av biologisk mangfold. Tap av biologisk mangfold vil skape alvorlige konsekvenser for matproduksjonen på sikt, sier Grimstad.

Matsvinn bekymringsfull

- Bærekraftig matproduksjon er viktig, både for den enkeltes helse og vårt felles miljø, sier helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Ingvild Kjerkol.

BEKYMRINGSVERDIG: Ingvild Kjerkol (Ap) er spesielt bekymret for at det i dag kastes mye mat. Foto: Stortinget
BEKYMRINGSVERDIG: Ingvild Kjerkol (Ap) er spesielt bekymret for at det i dag kastes mye mat. Foto: Stortinget Vis mer

Hun minner om at de norske kostrådene i 2017 ble vurdert ut ifra bærekraftsaspekter, og at man da fant et stort samsvar mellom det å spise i tråd med de offisielle kostrådene og det å spise bærekraftig.

- Jeg synes særlig matsvinn er bekymringsfull, noe Eat-rapporten også trekker fram. Her sto Arbeiderpartiet sammen med resten av opposisjonen, da vi i fjor tvang gjennom at landbruks- og matministeren må lage en matkastelov, sier Kjerkol.

Som norsk mat i gamle dager

- Dersom alle i verden spiser som oss i vesten, får vi problemer med tilgang på mat, areal og miljøutslipp, kommenterer Høyres helsepolitiske talsmann på Stortinget, Sveinung Stensland.

Han mener at kostholdet som beskrives i rapporten ikke er så ulikt det som var et tradisjonelt norsk kosthold for et par generasjoner siden.

KOSTHOLD: Sveinung Stensland (H) mener kostholdet i rapporten i stor grad samsvarer med myndighetenes kostråd. Foto: Stortinget
KOSTHOLD: Sveinung Stensland (H) mener kostholdet i rapporten i stor grad samsvarer med myndighetenes kostråd. Foto: Stortinget Vis mer

- Det er heller ikke så langt unna de offisielle, norske kostholdsrådene, som anbefaler mer grønt, mer fiber og mer fisk, sier Stensland, som ikke er i tvil om at et usunt kosthold er årsak til mye sykdom, tidlig død og helseutgifter.

Han mener at matsvinn er et stort problem.

- Mye av maten vi kjøper kastes. Det er ikke bra for miljøet, for matproduksjon er svært ressurskrevende. Kampen mot matsvinn er viktig av mange grunner, både etiske og miljømessige. Heldigvis øker bevisstheten rundt dette. Folk spiser mer restemat og bryr seg mindre om datomerking.

Stensland minner om at her, som i mange andre sammenhenger er internasjonalt samarbeid nøkkelen, men at sunne kostholdsvaner begynner hos en selv.

- Viktig diskusjon

- Dette er en viktig diskusjon, og EAT er en viktig bidragsyter til en bred samfunnsdebatt om disse temaene, sier Tore Storehaug, energi- og miljøpolitisk talsmann for KrF.

SAMFUNNSDEBATT: - EAT er en viktig bidragsyter i samfunnsdebatten, mener Tore Storehaug (KrF). Foto: KrF
SAMFUNNSDEBATT: - EAT er en viktig bidragsyter i samfunnsdebatten, mener Tore Storehaug (KrF). Foto: KrF Vis mer

Han påpeker at scenarioene som beskrives i rapporten heldigvis kommer i ei tid da vi har store muligheter til å utnytte og videreforedle andre typer proteiner enn kjøtt til menneskemat.

- Vi må også ta høyde for at ressursutnyttelse, som er vesentlig for å få en økende befolkning, medfører bruk av beiteressurser.

Storehaug understreker at globalt samarbeid blir viktig også i forhold til problemstillingene som reises i rapporten.