Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer
Min side Logg ut

Spanjolen overrasker: - Lekkert!

Bon Lio serverer sjømat med spansk vri.

SPREK SPANJOL: Bon Lío på Grünerløkka imponerer med maten, selv om servicen kunne vært hakket vassere.
SPREK SPANJOL: Bon Lío på Grünerløkka imponerer med maten, selv om servicen kunne vært hakket vassere. Vis mer

- Jo, dette var noe ganske annet! Lekkert!

image: Spanjolen overrasker: - Lekkert!

Robinson og Fredag hadde tatt turen til Grünerløkka, hvor Bon Lío har inntatt flunkende nye lokaler. Raus takhøyde, store vinduer og duse farger: Kontrasten til de forrige lokalene, i et 200 år gammelt trehus i Fredensborgveien, kunne neppe vært større.

- Stemningen er nok noe mer sofistikert, ja, stemte Robinson i.

- Men siden de kaller seg «un gastrobar de puta madre», som skulle bety noe som «en jævla bra gastrobar», vil jeg anta at profilen fremdeles er relativt uformell.

ANDALUSISKE BOBLER: Det viste seg å ikke være musserende vin, men gazpacho med bobler.
ANDALUSISKE BOBLER: Det viste seg å ikke være musserende vin, men gazpacho med bobler. Vis mer

Robinson fikk rett i sin antakelse. De ble møtt av et høylytt «Buenas tardes!» fra en imøtekommende hovmester. Han skulle bli en av mange som fraktet mat og drikke til bordet den kvelden, med vekslende grad av finesse.

Bon Lío tilbyr bare en smaksmeny (kr 965) bestående av et titall retter inspirert av moderne spansk kokekunst, med kulinariske avstikkere både mot øst og vest. Overlater man valget av viner til huset, anslås sluttprisen for mat og drikke til ca. 2200 kroner.

- Direkte billig er det ikke. Men som alltid: Alt er relativt, sa Fredag.

«Andalucian bubbles» viste seg ikke å være et glass musserende, men en klaret og kullsyrebehandlet gazpacho. En overraskende og velsmakende start på det som neste servitør skulle kalle «showet».

- All right, mine venner! Skal vi starte dette showet, heh?, smalt det fra servitøren. Om serveringen var så som så, var det ikke noe å si på maten. Krokett på kongekrabbe og villreker med kimchi-majones og auruga – kaviar, samt biter av marinert, kokt og grillet blekksprut. I glassene ble det servert en Oniric fra Penedes i Spania, en frisk hvitvin som matchet både skalldyr og blekksprut.

MYE SJØMAT: De aller meste av maten kom fra havet.
MYE SJØMAT: De aller meste av maten kom fra havet. Vis mer

Deretter kom den ene delikatessen etter den andre, med tilhørende delikate dråper. Det gikk stort sett i spansk vin, typer som ikke er å få på polet. Noen lette, noen kraftige og nesten sherry-aktige, valgt med omhu til å matche de ulike rettene som kom i denne rekkefølgen:

Kråkebolle med safran-flan og sitronmousse. Tiradito på havabbor: rå fiskefileter i lime, salsa verde, friterte kapers og agurk. Kamskjell med røkt torskerogn og tang i en kraft på tørket sopp. Ponzumarinert tunfisk med pasjonsfrukt, lakserogn og sjalottløk. Peruansk-inspirert ovnsbakt torsk med amarillo-chili. Skinnstekt piggvar med gulrotpuré, nøtter og kaffereduksjon.

Lekkeriene ble brakt til bordet med passe intervaller, og selv om presentasjonen varierte, var smaken jevnt over fortreffelig.

NYE LOKALER: Restauranten har gjenoppstått i nye lokaler på Gr\unerløkka. Men, den uformelle stilen er omtrent det samme.
NYE LOKALER: Restauranten har gjenoppstått i nye lokaler på Gr\unerløkka. Men, den uformelle stilen er omtrent det samme. Vis mer

- Jeg blir lykkelig når jeg blir servert kråkebolle, sa Fredag, og trakk også fram den delikate tunfisken og kamskjellene med kraftig umamipreg, mens Robinson utropte torsken som kveldens vinner i et usedvanlig sterkt heat.

- Endelig en restaurant som har skjønt at mye av hemmeligheten ligger i pausene. Her rekker man både å smake godt på og nyte hver eneste rett, slo Robinson fast.

Men måltidet var slett ikke over. Idet Robinson og Fredag hadde konstatert at Bon Lío – i alle fall denne kvelden – framsto som en ren sjømatrestaurant, kom svinekjøtt fra Iberciogris på bordet. Kjøttet smeltet på tunga, men hadde mistet det meste av sin smak.

Måltidets eneste innslag av kjøtt ble en skuffende avslutning på en tirade av spennende smaker fra havet.

Avrundingen, estragon-is med ananas og vodkagelé og «torrijas», en spansk variant av arme riddere, holdt høyt nivå.

- Ingen i tvil om at måltidet er verdt både prisen og lovprisningen, sa Fredag da de ruslet ut i den sure høstkvelden.

- Men det er nok grunn til å rope et varsku til folk som kan styre seg for fisk og skalldyr.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media