For nesten nøyaktig fem år siden reiste den engelske TV-produsenten, Amy May Shead, den gang 26 år gammel, på langweekend til Budapest med fire venninner. På restauranten om kvelden gjorde hun betjeningen oppmerksom på at hun led av sterk allergi mot nøtter. Hun ga dem også skriftlig informasjon om situasjonen på deres eget språk, ungarsk, for å være på den sikre siden.
Informasjonen nådde aldri fram til kokken, som tilberedte kyllingretten Amy hadde bestilt. Etter å ha tatt en eneste bit, fikk hun allergisk sjokk med påfølgende hjertestans.
Ambulansepersonellet gjorde det de kunne for å redde livet hennes, og framme på sykehuset ble hun lagt i kunstig koma.
Saken har blant annet vært omtalt i BBC.
Tre uker i koma
I tre uker lå hun i koma på sykehuset i Budapest, før hun ble fløyet hjem til England. I åra som har gått har hun vært innlagt på flere sykehjem og behandlingshjem.
Amy er i dag hjerneskadet, delvis lammet, har nedsatt syn og har mistet taleevnen. Hun er pleietrengende 24 timer i døgnet.
Overfor Dagbladet opplyser Amys tante, Julie Martin, at niesen nettopp har flyttet hjem til foreldrene. Barndomshjemmet er utvidet med et spesialtilpasset påbygg, der Amy får døgnkontinuerlig pleie og opptrening.
- Hele familien sørger over det som har hendt. Amy kan ikke gå, snakke, se eller klare seg selv på noen som helst måte. Hun vil trenge pleie resten av livet, forteller tanten.
Hun mener at det som skjedde, aldri skulle ha skjedd. Restauranten forsikret Amy om at maten var trygg å spise, noe den ikke var.
- Nå har hun ingen framtid, og for oss som familie er også alt annerledes nå, legger hun til.
Tok sine forholdsregler
Gjennom hele livet hadde Amy tatt sine forholdsregler, og passet nøye på hva hun spiste. Hun forlot aldri hjemmet uten allergimedisin og Epi-Pen, i tilfelle en alvorlig, allergisk reaksjon skulle inntreffe.
Da reaksjonen kom den gangen i Budapest, var den så kraftig at det var ingenting hun kunne gjøre.
- Hun var død i seks minutter før de fikk i gang hjertet igjen, forteller tanten.
Manglende oksygen til hjernen gjorde at hun ble skadet for livet.
Nå gleder imidlertid familien seg over at Amy igjen er under samme tak som foreldrene.
- Amy kom hjem sjette mars, og er glad for å være hjemme, sier Martin.
Ekspert advarer mot nøtteangst: - Vi skaper falsk trygghet på skolene
Selv om hun ikke er i stand til å uttrykke seg, får hun likevel med seg alt som skjer, forteller tanten.
Sammen med sønnen, Tom, har Julie Martin startet stiftelsen Amy May Trust, som samler inn penger til behandlingsapparatet rundt Amy.
Kjemper for større bevissthet
Bevisstheten rundt nøtteallergi er økende i Storbritannia, mener Julie Martin.
- Ikke minst på grunn av medieomtale av alvorlige episoder, som den vår egen Amy opplevde. Men det er fremdeles langt igjen. Problemstillingen tas ikke så alvorlig som den burde. Ofte skyldes dette manglende informasjon og undervisning. Dette jobber stiftelsen for å gjøre noe med, sier hun.
Stiftelsen kjemper for et forbud mot nøtter og nøtteprodukter om bord i fly, og for strengere krav til innholdsdeklarasjonen på matvarer.
- Trist og uheldig
Alvorlig nøtte- og matallergi representerer en stor utfordring for dem det gjelder, bekrefter Katharina Myhre Lund, helsefaglig mat- og ernæringsrådgiver i Norges Astma- og Allergiforbund.
- Så vidt meg bekjent, har det ikke vært slike tilfeller i Norge. Amy Mays tilfelle er utrolig trist og uheldig. Det illustrerer viktigheten av å ha et kyndig kjøkken- og serveringspersonell, og at beredskapen på gjenkjenning og behandling av anafylaksi er på plass.
Anafylaksi, eller allergisk sjokk, er en akutt og livstruende allergisk reaksjon.
Myhre Lunds generelle inntrykk er at de fleste norske serveringssteder tar allergi på alvor, spesielt hvis problemstillingen blir understreket ved bestilling av mat.
Matinformasjonsforskriften fra 2014 pålegger Serveringsbransjen og matindustrien å merke menyer og emballasje med de 14 allergenene som oftest er forbundet med allergiske reaksjoner.
Til tross for pålegget om merking, er det for en som lider av allergi vanskelig å sikre seg 100 prosent mot å bli eksponert for aktuelle allergener fra kjøkkenredskaper og arbeidsflater.
- Noen lever med en overhengende fare for å dø dersom de får i seg selv små mengder allergener de ikke tåler, påpeker Myhre Lund.
Hun minner om at reaksjoner, som i Amys tilfelle, heldigvis er sjeldne.
- Det kan derfor være vanskelig for mange å forestille seg at selv ørsmå mengder av nøtter kan gi så alvorlige reaksjoner. Heldigvis er de akuttmedisinske avdelingene i Norge godt drillet på prosedyrer ved alvorlige allergiske reaksjoner.
Et folkehelseproblem
Allergi, astma og overfølsomhetssykdommer er et folkehelseproblem, mener Myhre Lund. Forbundet hun representerer jobber kontinuerlig for å øke bevisstheten og kompetansen på området.
- Livskvaliteten forringes for den som rammes, i tillegg til at sykdommene har store samfunnsøkonomiske konsekvenser.
Sliter du med pollenallergi? Se opp for denne maten
Dagbladet PlussDen største utfordringen for dem som lider av en alvorlig allergi, er frykten for utilsiktet eksponering og inntak av det de er allergiske mot.
- Det er helt klart knyttet utfordringer til å spise hos andre. Da har man ikke fullstendig oversikt over ingredienser som maten inneholder.
Mange allergibarn har sosiale utfordringer i hverdagen. De tør ikke spise det som blir servert, i frykt for allergiske reaksjoner. Gulrotkaka hos klassekameraten kan for eksempel inneholde nøtter. Det er også vanlig å oppleve at man ikke blir trodd, eller at omgivelsene ikke helt forstår alvoret av allergien, opplyser Myhre Lund.
- Dette kan få fatale konsekvenser, advarer hun.
Mangelfulle tall
Oversikten over hvor mange som har alvorlig allergi i Norge er mangelfull. Inntil 2017 hadde vi et matallergiregister, som ble drevet og koordinert gjennom Folkehelseinstituttet, Veterinærinstituttet og Mattilsynet. Helse Bergen drifter nå Anafylaksiregisteret, som har som mål å øke kunnskapen om anafylaksi, og bedre helsetjenesten for dem som rammes av dette.
- Vi vet at 2 til 8 prosent av alle barn har matallergi, og at omkring 5 prosent av den voksne befolkningen har matallergi av mer eller mindre alvorlig karakter.
Anafylaktiske reaksjoner skyldes som oftest matallergi, insektstikk eller legemidler. Allergi mot peanøtter og trenøtter, særlig hasselnøtter, er årsaken til utgjør hovedandelen av matallergireaksjonene.
Legeforeningen antar at rundt 1 av 170 barn, og 1 av 1000 voksne vil oppleve en anafylaktisk episode i løpet av livet.
