Dagligvarer

SSB om norske matpriser: - Overrasket

Ferske tall viser at norske matvarepriser har steget kraftig sammenliknet med andre nordiske land.

DYRERE I NORGE: I Norge øker matvareprisene mer enn i våre naboland viser ferske tall fra SSB. Foto: Scanpix
DYRERE I NORGE: I Norge øker matvareprisene mer enn i våre naboland viser ferske tall fra SSB. Foto: ScanpixVis mer

I dag legger Statistisk Sentralbyrå nye tall som viser at Norges matvarepriser øker mest i Norden.

Statistikken som legges fram er for perioden 2005-2018. Mens prisene i Norge steg med 57 prosent, var de tilsvarende tallene for Sverige, Danmark og Finland henholdsvis 37, 27 og 26 prosent.

OVERRASKET: Monika Græsli Engebrektsen i SSB er overrasket over hvor mye høyere de norske prisene er.
OVERRASKET: Monika Græsli Engebrektsen i SSB er overrasket over hvor mye høyere de norske prisene er. Vis mer

Det er rådgiver Monika Græsli Engebretsen i SSB som har sammenstilt rapporten.

- Det er overraskende at norske prisene stiger såpass mye mer enn nabolandene. Og så ser vi at forskjellene plutselig øker fra 2013, sier hun til Dagbladet og fortsetter:

- Om man ser nærmere på tallene så ser vi at de norske prisene egentlig stiger ganske jevnt. Økningen ligger på omtrent fire prosent hvert år. Men, ser vi på tallene fra resten av Norden, så tar de en annen bane i denne perioden. De flater ut eller synker. Matvareprisene i Danmark og Finland gikk for eksempel ned omtrent fire prosent fra 2013 til 2016.

TYDELIG HOPP: Norske matpriser gjør et byks i forhold til andre nordiske land i 2013.
TYDELIG HOPP: Norske matpriser gjør et byks i forhold til andre nordiske land i 2013. Vis mer

- Hvordan forklares det?

- Dette kan ha sammenheng med lavere importpriser på kjøtt- og meieriprodukter i denne perioden. Det kan igjen ha sammenheng med at de andre nordiske landene er med i EU, forklarer Engebrektsen og utdyper:

- Lavere importpriser på matvaretyper som konkurrerte med hjemmeprodusentene kan ha ført til at bedrifter i våre naboland som produserte for hjemmemarkedet, også måtte sette ned prisene på en del matvarer for å ikke tape markedsandeler.

Lite konkurranse fra EU

I Norge gikk importprisene på matvarer også ned, men fikk liten innflytelse på hjemmemarkedsprisene på grunn av importvernet på kjøttvarer og meieriprodukter.

- Norsk kjøtt og melk får lite konkurranse fra resten av Europa, sier Engebrektsen. Hun legger til at EU har en helt annet konkurransesituasjon:

- Ettersom markedet er fritt i EU, så importeres også mer mat i våre naboland. Selv i Danmark importeres det mye kjøtt, på tross av at de har en relativt sterk svinebransje. Som et eksempel ser vi at fra 2013 til 2016 importerte Norge kjøtt og kjøttvarer for 1 225 kroner per innbygger. I Danmark er det samme tallet 7 951 kroner per innbygger.

Vil prisforskjellene bare øke framover?

- Det kan vi ikke si noe sikkert om, men de to siste årene har matvareprisene flatet ut igjen.

Henger sammen med oljepris

I tallene som SSB presenterer kommer det også fram at matvareprisene henger svært tett sammen med oljepris (se graf nedenfor).

- Vi ser ikke et en til en forhold mellom alle matvarepriser og oljeprisen. Men for enkelte matvarer ser vi en klar sammenheng, sier Engebrektsen.

- Noe av forklaringen kan være produksjon av bio-drivstoff. Høyere oljepris fører til høyere etterspørsel og økte priser på biodrivstoff. Råoljeprisen i amerikanske dollar økte nesten 250 prosent fra 2003 til 2008.

- Høyere priser på drivstoff, statlige subsidier og lovpålagte krav om bruk av biodrivstoff gjorde det mer attraktivt for en del bønder å satse på produksjon av råstoffer til biodrivstoff heller enn å produsere mat. Sammen med dyrere drivstoff i landbruket var dette med på å presse internasjonale matpriser oppover, forklarer Engebrektsen.

OLJEAVHENGIG: Grafen viser hvor tydelig matvarepriser henger sammen med prisen på olje.
OLJEAVHENGIG: Grafen viser hvor tydelig matvarepriser henger sammen med prisen på olje. Vis mer

- Da oljeprisen sank markert i 2014, ble også prisene på biodrivstoff påvirket, og det ble mindre lønnsomt å levere mais og planteoljer til produksjon av slikt drivstoff. Dette kan ha bidratt til større mengder mat tilgjengelig i markedene og dermed lavere matpriser.

- Det er ellers viktig å understreke at denne analysen ikke viser hvorvidt norske konsumenter har hatt økning i prisene på matvarer. Det er kun prisene i produsentleddet vi har sett på.