EPLER OG PÆRER: Dersom insekter blir utryddet, står produksjonen av en rekke matvarer i fare. En rekkke bie- og humlearter er essensielle i pollinering av frukt og grønnsaker. Illustrasjonsfoto: Leonid Eremeychuk / Shutterstock / Scanpix
EPLER OG PÆRER: Dersom insekter blir utryddet, står produksjonen av en rekke matvarer i fare. En rekkke bie- og humlearter er essensielle i pollinering av frukt og grønnsaker. Illustrasjonsfoto: Leonid Eremeychuk / Shutterstock / ScanpixVis mer

Norsk forsker roper varsko om insektsdød:

Statsråd bekymret: Tre av ti matvarer i fare

Insektdøden vil ramme oss der det gjør mest vondt: Midt i matfatet.

Verdens insekter styrter på vei mot en masseutryddelse, og truer dermed verden med en «katastrofal kollaps i naturens økosystemer», melder The Guardian.

Den britiske avisa viser til en vitenskapelig artikkel i det anerkjente tidsskriftet for biologi, Biological Conservation, der det presenteres en vitenskapelig sammenstilling av ulik forskning på feltet. Den konkluderer med at insektenes skjebne kan være beseglet i løpet av få tiår.

- Rapporten er dramatisk, og viser katastrofale tall, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen til Dagbladet.

VIL HA «PARIS-AVTALE»: Klima- og miljøminster Ola Elvestuen er tydelig på at dette er et lass Norge ikke kan dra alene. Foto: Bjørn H. Stuedal / KMD
VIL HA «PARIS-AVTALE»: Klima- og miljøminster Ola Elvestuen er tydelig på at dette er et lass Norge ikke kan dra alene. Foto: Bjørn H. Stuedal / KMD Vis mer

Insekter er ikke bare viktige for biomangfoldet, men spesielt viktige som bestøvere - og essensielle i produksjon av matvarer som epler, pærer, avokado og tomat.

Rundt 30 prosent av maten vi spiser er avhengig av humler og bier, ifølge tall fra Miljøfakta.

- Dette truer livsgrunnlaget vårt. Insektene er sentrale både for matvareproduksjonen vi har og de tjenestene naturen gir. Det går utover hele verdikjeden, men det vi nok vil merke på kroppen er hvordan det vil påvirke matproduksjonen.

Fram med utestemmen!

- Rapportens konklusjon er usedvanlig skarp, og det er på sin plass, sier Anne Sverdrup-Thygeson til Dagbladet.

INSEKTFORSKER: Anne Sverdrup-Thygeson er en av Norges framste ressurser på insektsforskning. Foto: Gisle Bjørneby
INSEKTFORSKER: Anne Sverdrup-Thygeson er en av Norges framste ressurser på insektsforskning. Foto: Gisle Bjørneby Vis mer

Sverdrup-Thygeson er forsker og professor i bevaringsbiologi på Institutt for Naturforvaltning ved NMBU, og en av Norges fremste forskere på feltet. Hun har blant annet skrevet boka «Insektenes planet - om de rare, nyttige og fascinerende småkrypene vi ikke kan leve uten» og sammen med forskerkollegaer ved NMBU blogger hun om insektøkologi på Insektøkologene.

Hun er kjent med flere av funnene i rapporten fra tidligere, men her er også flere nye datasett som bekymrer forskeren.

- Når all vår beste kunnskap om hvordan det går med insekter sammenstilles slik, ser vi hvorfor det er på høy tid å bruke utestemmen for å si fra.

- Vi trenger insektene mer enn de trenger oss

I landbruket og for matproduksjon er humler og bier særlig viktige gjennom sin rolle som bestøvere, eller pollinatorer. Ifølge Miljøstatus kommer opptil 30 prosent av maten vår fra planter som er pollinert av humler og bier.

Dette gjelder alt fra epler og pærer til rosenkål, avokado og tomater.

- Hvor svart er situasjonen?

- Globalt er det kritisk, men det er selvsagt forskjeller mellom regioner og land. Vi driver ikke jordbruket like intensivt her, og har heller ikke en like stor arealandel til jordbruk, sier Sverdrup-Thygeson.

For mens det i Norge bare er rundt tre prosent dyrket mark er flere europeiske land oppe i en tidoblet prosentandel.

Vi er imidlertid ikke selvforsynte i Norge, så mye av maten vi spiser kommer fra områder der jordbruket er med på å påvirke insekter negativt.

- Halvparten av studiene viser at arealendringer, ødeleggelse av levesteder, er den absolutt største utfordringen for biologisk mangfold. I Norge er ni av ti arter som er rødlistet nettopp rødlistet på grunn av arealendring, altså fordi deres levesteder forsvinner.

Det er også strengere kontroll med insektmidler her enn i andre deler av verden.

- Men det er klart: insektmidlene som brukes har jo en funksjon: Å drepe insekter.

- Bruk av plantevernmidler i jordbruket kan også utgjøre en trussel for pollinatorene. Innenfor miljøprogrammet for jordbruket har vi også ordninger for å stimulere bøndene til bruk av alternative metoder for ugrasbekjempelse enn bruk av kjemiske plantevernmidler, sier Bjørn Huso, fagdirektør i Landbruksdirektoratet.

- Vi har en egen forskrift om plantevernmidler som regulerer godkjenning, omsetning og bruk av plantevernmidler i Norge. Mattilsynet har ansvaret for å godkjenne plantevernmidler som tillates brukt i Norge. Det gjøres omfattende vurderinger av før midlene kan godkjennes.

Vil ha «Paris-avtale» for biomangfold

Miljøvernministeren er tydelig på at vi ikke bare kan - men må gjøre mye. Nå.

- Vi gjøre mye, både nasjonalt og internasjonalt, akkurat slik vi jobber med andre store globale problemer.

Nasjonalt er det allerede iverksatt flere tiltak, forteller ministeren. Vi har blant annet et skogvern, der de fleste norske truede artene hører hjemme; det er gjort en innsats for å verne kulturlandskap, og det ble utarbeidet en egen strategi for pollinerende insekter i fjor.

- Som oppfølging av strategien er det etablert en ny ordning med tilskudd til bønder som sår og skjøtter arealer som er gunstige for pollinatorer (bier). Hensikten er å bedre livsbetingelsene for ville pollinatorer i jordbrukslandskapet ved å ha et mangfold av vekster som kan øke tilgangen på næring for insektene, sier Huso i Landbruksdirektoratet.

Går vi helt lokalt kan det være nok å gjøre små endringer i landbruket. Ifølge Sverdrup-Thygeson kan så enkle grep som å gi en liten bit av den dyrkede marken til en blomstereng bidra. Dette skal heller ikke gå ut over avlingene.

Internasjonalt jobber regjeringen både med avskogingsfrie verdikjeder innenfor landbruk, regnskogsatsing - og ikke minst den store internasjonale konferansen om naturmangfold i Beijing i 2020, som Elvestuen håper skal kulminere i en forpliktende internasjonal avtale, slik Parisavtalen har vært for klima.

- Vi trenger en Paris-avtale for bevaring av natur!

- Vi må få på plass en avtale som er sterkere og som gir mer og bedre resultater enn de aichimålene (FNs konvensjon om biologisk mangfolds tre målsettinger, red.anm.) vi har nå. De tallene vi nå ser viser at aichimålene ikke er i nærheten av å være nok.

Dagens mål strekker seg mot 2020, de neste skal forplikte minst til 2030.

Relativt godt mangfold i Norge

Rett før den internasjonale rapporten ble publisert, konkluderte en fersk rapport om biologisk mangfold i Norge, som Klima- og miljødepartementet har oversendt FN-konvensjonen, med at tilstanden for norsk natur er «relativt god».

Ifølge Sverdrup-Thygeson vet vi likevel altfor lite om hvordan det går med insektmangfoldet.

- Det er gjort noen undersøkelser på humler og dagsommerfugler, men vi har altfor lite informasjon generelt. Denne undersøkelsen understreker behovet for å skaffe data.

Hun håper denne rapporten understreker viktigheten av en bedre utredning.

- Det er viktig at vi får på plass en overvåkning på et tidspunkt som gjør at vi kan sette inn tiltak, og ikke bare følge med på at det går under.

Dette støtter ministeren opp om: - Vi trenger mer kunnskap om tilstanden i Norge for å treffe bedre på de tiltakene vi setter inn.

- Vi må faktisk noen ganger ofre andre prosjekter for naturhensynet. Nå har vi pushet grensene så langt at det er mindre å gå på, sier Sverdrup-Thygeson.

- For å si det med Harvard-professor E. O. Wilsons ord: «Sannheten er at vi trenger småkrypene, men de trenger ikke oss. Hvis menneskene skulle forsvinne i morgen, ville verden fortsette som før. (...) Men hvis småkrypene skulle forsvinne, tviler jeg på at menneskene ville klare seg mer enn noen få måneder», avslutter Sverdrup-Thygeson.