UØNSKET: Stillehavsøstersen formerer seg i rekordfart. - Vi ønsker den ikke i våre farvann, konstaterer havforsker Stein Mortensen.
UØNSKET: Stillehavsøstersen formerer seg i rekordfart. - Vi ønsker den ikke i våre farvann, konstaterer havforsker Stein Mortensen.Vis mer

Forskerne forsøker nytt grep:

Stillehavsøsters invaderer norskekysten: - Prøver å gi dem herpes

Norske forskere håper å gjøre stillehavsøsters syke ved å stresse dem.

Etter en uvanlig varm periode led stillehavsøsters massedød i Oslofjorden sommeren 2014.

- Mange stillehavsøsters i Europa er smittet med et spesielt hissig herpesvirus, som trolig var dødsårsaken for fire år siden. Ved å bidra til å framprovosere herpesutbrudd på skjellene langs kysten vår, er målet vårt å få avklart om også disse er infisert - og det vil gi oss nyttig informasjon om hvordan viruset sprer seg og hvordan det virker på bestandene, sier havforsker Stein Mortensen.

For tiden oppholder Mortensen seg hovedsakelig i laboratoriet på Havforskningsinstituttet, der de har satt opp flere kar med høy temperatur for å stresse østers fra tre steder langs norskekysten. Den ekstraordinære varmen skal svekke immunforsvaret til skjellene og bidra til at herpesen kan oppstå og avsløre seg. Dersom forskningen viser at viruset har spredd seg til den norske kysten - hvor det aldri har forekommet før - har det betydning for forvaltningen av østers og måten man håndterer smittespredning på i resten av Europa.

EKSPERT: Forsker Stein Mortensen ved Havforskningsinstituttet (HI). Foto: HI
EKSPERT: Forsker Stein Mortensen ved Havforskningsinstituttet (HI). Foto: HI Vis mer

- Akkurat som hos oss mennesker, oppstår herpes lettest når immunforsvaret er dårlig. Plutselige varmeperioder liker disse skjellene veldig dårlig - og for mange skjell innebærer et herpesutbrudd døden, sier han.

Voldsom spredning

Resultatene av havforskernes arbeid vil bli en del av EUs bærekraftsprosjekt Vivaldi. En rekke land er opptatt av å finne ut hvordan herpesviruset sprer seg - og om viruset kan utvikle seg og infisere andre typer skjell.

Artikkelen fortsetter under annonsen

ULIKE: Flatøstersen (t.v.) er vår opprinnelige art og stillehavsøsters. Foto: Espen Bierud/Havforskningsinstituttet
ULIKE: Flatøstersen (t.v.) er vår opprinnelige art og stillehavsøsters. Foto: Espen Bierud/Havforskningsinstituttet Vis mer

De siste åra har stillehavsøstersen invadert Norge. Verdens nordligste bestander, som er kjent, er for tiden i Rogaland og sør i Hordaland.

- Vendepunktet for bestandene i Skandinavia var i 2007, da vi opplevde en voldsom spredning. Stillehavsøstersen sprer seg stadig, men vanntemperaturen både sommer og vinter virker på ulike måter inn på formeringen, så dynamikken i bestandene er litt uforutsigbar, medgir havforsker Stein Mortensen.

- Hvilke utfordringer gir disse skjellene?

- Stillehavsøstersen er en fremmed art som ikke hører hjemme i våre farvann. Vi ønsker den ikke. Det mest åpenbare er at den er et problem på badestrender og friluftsområder. Det foregår derfor kampanjer for å fjerne den. Dette har imidlertid ingen effekt på bestandene.

- Hvorfor ikke?

- Det blir som å forsøke å plukke hagen ren for brunsnegler … På sikt vil store felt med østers virke inn på økosystemene. Foreløpig vet vi ikke om dette vil ha negative effekter på arter.

Trygt å spise?

Flere bedrifter jobber på spreng for å utforske de kommersielle mulighetene rundt delikatessen som har en mildere smak enn flatøsters. Siden stillehavsøstersen består av mer enn 20 prosent bløtdeler, vil årlig høsting av 25 000 tonn bidra med 5000 tonn spiselig vare som i sin helhet kan utnyttes til mat eller fôr.

ÅPNET: Stillehavsøsters (bildet)har en mildere smak enn flatøsters. Foto: Stein Mortensen, HI
ÅPNET: Stillehavsøsters (bildet)har en mildere smak enn flatøsters. Foto: Stein Mortensen, HI Vis mer

Havforskningsinstituttet samarbeider med både skjelldyrkere/høstere og myndighetene for å finne en god modell for høsting, oppbevaring og salg. Mottaksanlegg hvor skjellene oppbevares i rent vann til de er garantert fri for virus og algegifter, er helt avgjørende.

- Uten skikkelige mottak kan ikke østersen omsettes. Da blir det nedturer med magesjau og elendighet. Det er dårlig reklame, framholder Stein Mortensen.

Mattilsynet får mange henvendelser om det er trygt å spise nettopp disse skjellene. Så langt i sommer har tilsynet ikke kjennskap til at noen er blitt syke som følge av å ha spist dårlige stillehavsøsters:

- Disse østersene kan bli giftige på lik linje med blåskjell, og påvises det gift i blåskjellene, er det med stor sannsynlighet også gift i østersene plukket i det samme området. Stillehavsøsters er en relativt ny art, og vi kan foreløpig ikke si mye om forskjeller mellom blåskjell og stillehavsøsters og må vente på mer dokumentasjon fra forskningen, sier Mattilsynets seniorinspektør Anne Kari Hansen, seksjon mat i avdeling Trondheim og omland.

GIR RÅD: Anne Kari Hansen i Mattilsynet
GIR RÅD: Anne Kari Hansen i Mattilsynet Vis mer

Hansen oppfordrer folk som vil sanke stillehavsøsters om å forholde seg til blåskjellvarselet, og til de generelle rådene om skjell som gis på matportalen.

- Det er ikke planlagt et eget varsel for stillehavsøsters i Norge, svarer hun på direkte spørsmål fra Dagbladet.

Mye å følge med på

Havforsker Stein Mortensen understreker at all østers man høster selv må varmebehandles - og ikke spises rå:

- Blåskjellvarselet er veiledende, men man kan ikke stole helt på at data fra blåskjell er korrekt for stillehavsøsters. Derfor må man følge med på varselet over tid og være ekstra forsiktig, særlig om det varsles om paralytisk algegift (PSP). Østers tar også opp norovirus fra forurenset sjøvann. Dette gir kraftig magesyke, forklarer eksperten.

Anslag fra 2015 antyder at det finnes minst 30 000 tonn stillehavsøsters langs kysten. Innen 2025 forventes det at bestanden på Skagerrak-kysten øker til mellom 100 000 og 300 000 tonn, ifølge Nofima.

«Forskning kan gi svar på om stillehavsøstersen inneholder komponenter som kan renses og benyttes innen finkjemi, farmasi, kosmetikk eller andre forretningsområder med god betalingsvilje. Hvis det er tilfellet, vil det forhatte dyret kunne gi oss både mat og grunnlag for lønnsom virksomhet», skriver Nofima-forsker Sigurd Øines i en kronikk.