BRENNER: Teamet fra Regnskogfondet kom over mange branner. Brannene var åpenbart påsatt. Folk sto rundt og holdt kontroll på ilden. Foto: Jim Wickens
BRENNER: Teamet fra Regnskogfondet kom over mange branner. Brannene var åpenbart påsatt. Folk sto rundt og holdt kontroll på ilden. Foto: Jim WickensVis mer

DnB, Nordea og Oljefondet medeiere i soyagiganter:

Storbanker og Oljefondet svarer: Ingen planer om å selge soyaaksjene

Oljefondet og bankene satser på «aktivt eierskap».

Oljefondet, store norske banker og pensjonsfond har aksjer i noen av verdens største soyaselskaper. Opplysningene om de norske investeringene kommer fram i en ny rapport fra Regnskogfondet og organisasjonen Mighty Earth.

I DIALOG: - Vi er prosess med Bunge for å diskutere påstandene, i rapporten, opplyser Synne Ekrem i Nordea. Foto: Nordea
I DIALOG: - Vi er prosess med Bunge for å diskutere påstandene, i rapporten, opplyser Synne Ekrem i Nordea. Foto: Nordea Vis mer

Rapporten hevder selskapene bidrar til avskoging og overgrep mot lokalbefolkningen i Latin-Amerikas nest største skog, Gran Chaco.

Dagbladet har vært i kontakt med tre av de største norske aktørene, DNB, Oljefondet og Nordea.

Også KLP og Storebrand har eierandeler i omstridte selskaper.

Kommunikasjonssjef Synne Ekrem i Nordea opplyser at «selskapet har satt i gang et arbeid for undersøke påstandene i rapporten». DNB kommer «til å lese grundig» og ha en gjennomgang med Regnskogfondet i begynnelsen av juni.

Å selge seg ut er ikke planen.

- Medansvarlige

Vemund Olsen, seniorrådgiver for internasjonal policy i Regnskogfondet, mener de norske investorene må presse soyaselskapene til å endre kurs.

KRITISK: Norske investorer bidrar til avskoging og brudd på meneskerettigheter, hevder Vemund Olsen, seniorrådgiver i Regnskogfondet. Foto: Regnskogfondet
KRITISK: Norske investorer bidrar til avskoging og brudd på meneskerettigheter, hevder Vemund Olsen, seniorrådgiver i Regnskogfondet. Foto: Regnskogfondet Vis mer

- Om få år er skogen borte. Det må skje noe nå, sier han.

Oljefondet (NBIM) er inne med snaut 1,5 milliarder kroner i soyagiganten ADM og rundt halvparten i selskapet Bunge. DNB, KLP, Storebrand og Nordea har også eierinteresser i sistnevnte selskap.

De norske investeringene i ADM og Bunge utgjør til sammen i underkant av tre milliarder kroner (2 825 855 000 kr).

Bunge er sammen med giganten Cargill mest omstridt av de dominerende selskapene i soyaindustrien. Bunge omsatte i 2016 for rundt 343 milliarder norske kroner, Cargill for nesten tre ganger så mye.

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Ved fortsatt å være eiere, kan vi sammen med andre investorer kreve at Bunge tar avskoging på alvor» Jannicke Scheele, leder for ansvarlige og bærekraftige investeringer i DNB

Det Chicago-baserte ADM (Archer Daniels Midland) har siden nyttår 2016 økt betydelig i verdi, noe norske investorer har nytt godt av.

Aktivt eierskap

De norske investorene er innforstått med at soyaindustrien er omstridt.

- Bunge arbeider i høyrisikoområder og er åpen om de miljømessige og sosiale utfordringene det står overfor, skriver Ekrem i Nordea. Banken ønsker å bidra til endring gjennom aktivt eierskap.

INVESTOR: Jannicke Scheele, leder for ansvarlige og bærekraftige investeringer i DNB, har tro på å legge press på selskapet Bunge, som medeier. Foto: DNB.
INVESTOR: Jannicke Scheele, leder for ansvarlige og bærekraftige investeringer i DNB, har tro på å legge press på selskapet Bunge, som medeier. Foto: DNB. Vis mer

Regnskogfondet mener folk kjenner for lite til hvor pengene deres havner.

- Nordmenn ville neppe likt at pengene deres vokser seg større på bekostning av urfolk, dyr og økosystemer, sier Olsen.

DNB vurderer investeringen i Bunge slik:

- Ved fortsatt å være eiere, kan vi sammen med andre investorer kreve at Bunge tar avskoging på alvor til det beste for miljøet, menneskene som bor der og for lønnsomheten til selskapet og avkastningen til kundene. Dersom vi selger oss ut vil vi gi fra oss denne muligheten, skriver Jannicke Scheele, leder for ansvarlige og bærekraftige investeringer.

Scheele viser til at flere studier underbygger dette.

- Å stille krav som eier kan gi resultater, både i form av ansvarlighet og bærekraft, men også avkastning.

Har forventninger

FORVENTNINGER: Vi har tydelige forventninger til selskapene, opplyser eierskapssjef Carine Smith Ihenacho i Oljefondet. Foto: Oljefondet
FORVENTNINGER: Vi har tydelige forventninger til selskapene, opplyser eierskapssjef Carine Smith Ihenacho i Oljefondet. Foto: Oljefondet Vis mer

Eierskapssjef Carine Smith Ihenacho opplyser at Oljefondet har tydelige forventninger om klimarisiko og avskoging til selskapene man har investeringer i.

Hun viser til at 10 til 15 prosent av globale klimagassutslipp anslås å være forårsaket av landforringelse som følge av avskoging og at Oljefondet begynte å se på avskoging knyttet til palmeoljeproduksjon allerede i 2012. Dette arbeidet ble i fjor utvidet til soyaproduksjon.

-Vi har hatt dialog med investorer og selskaper som har leverandørkjeder for soya og storfe med tilknytning til Brasil. Bunge var med i denne dialogen, skriver hun til Dagbladet.

-Komplekst

Bunge opplyser fra sitt hovedkontor i USA at selskapet jobber for transparens og bærekraft, men at avskoging er et komplekst spørsmål som krever innsats fra mange aktører, fra regjeringsnivå til lokalsamfunn og den enkelte bonde.

DRAMATISK: Teamet fra Regnskogfondet oppdaget en rekke branner, høyst sannsynlig påsatt for å bruke området til soyadyrking.Foto: Jim Wickens
DRAMATISK: Teamet fra Regnskogfondet oppdaget en rekke branner, høyst sannsynlig påsatt for å bruke området til soyadyrking.Foto: Jim Wickens Vis mer

- Bunge vil fortsette å være en aktiv deltaker i denne prosessen, skriver Stewart Lindsay, visepresident for Corporate Affairs til Dagbladet.

STORINDUSTRI: Soya representerer store verdier. Her lastebiler som passerer soyasiloer i Argentina i aprll i år. Foto: Marcos Brindicci/ Reuters/Scanpix
STORINDUSTRI: Soya representerer store verdier. Her lastebiler som passerer soyasiloer i Argentina i aprll i år. Foto: Marcos Brindicci/ Reuters/Scanpix Vis mer

Bunge benekter befatning med overgrepene og avskogingen som omtales i rapporten. Chicago-baserte ADM (Archer Daniels Midland) sier i e-post til Dagbladet at selskapet har klar avskogings- og menneskerettighetspolitikk. ADM har også opprettet en formell klageordning der konkrete påstander knyttet til selskapets forsyningskjede raskt blir undersøkt.

- Et godt stykke igjen

DNB hadde møte med Bunge seinest i februar i år. Selskapet oppga da en sporbarhet på 80-90 prosent av sine soyabønner. Målet er 100 prosent innen 2025. Ifølge Scheele har Bunge gjort mye for å få kontroll med leverandørkjeden og øke sporbarheten.

- Vi ser tegn til at Bunge begynner å lykkes. Det er imidlertid et godt stykke igjen, skriver hun.

SOYA: Soyaplanter i Argentina fortografert våren 2018. Foto: Agustin Marcarian/Reuters/Scanpix
SOYA: Soyaplanter i Argentina fortografert våren 2018. Foto: Agustin Marcarian/Reuters/Scanpix Vis mer

Investorene ser styrken i å stå sammen. DNB deltar blant annet i en arbeidsgruppe av internasjonale investorer i regi av PRI (Principles for Responsible Investments) for å bedre forholdene i soyaindustrien.

Vemund Olsen i Regnskogfondet mener det er bra at investorene vil påvirke Bunge og de andre soyaselskapene.

- Men de må stå løpet ut og forsikre seg om at Bunge snarest mulig leverer på løftene om å stanse avskoging. Vi har dessverre sett mange fagre løfter fra bedrifter som ikke oppfylles, sier han.

Salg siste utvei

Hvor mye skog skal forsvinne mens selskapene «har dialog»? Hvor mye skal til før investorene forlater selskapet?

- Vår oppgave er å sørge for at selskapene leverer på det de lover. Vi jobber ned på råvarenivå. Dersom selskapet ikke viser god framgang og ønske om å håndtere risiko rundt avskoging på en god måte, selger vi oss ut, skriver Scheele i DNB.

UOVERSIKTIG: I Gran Chaco er det ifølge Regnskogfondet mange steder «wild west». Transportselskaper, gjerne eid av soyaselskaper, inngår avtaler med bønder som igjen leier av andre bønder. Foto: Jim Wickens
UOVERSIKTIG: I Gran Chaco er det ifølge Regnskogfondet mange steder «wild west». Transportselskaper, gjerne eid av soyaselskaper, inngår avtaler med bønder som igjen leier av andre bønder. Foto: Jim Wickens Vis mer

- Når vi ikke fram over tid, er det selvfølgelig et alternativ å trekke ut investeringene, skriver kommunikasjonssjef Synne Ekrem.

Eierskapssjef Carine Smith Ihenacho i Oljefondet formulerer det slik: Nedsalg for å redusere eksponering mot uakseptabel atferd er ofte siste utvei etter at andre tiltak er vurdert. Vi solgte oss i fjor ut av et soyaselskap som fondet mente ikke produserer bærekraftig.

Hvilket selskap? Det får ikke publikum vite.