- Større salmonella-risiko

Mangelen på norsk kjøtt fører til økt import og salmonellafare.

MÅ VARMEBEHANDLES: Faren for smitte er størst i bearbeidede kjøttprodukter som kjøttdeig. Det er derfor viktig å gjennomsteke helt. Foto: NTB
MÅ VARMEBEHANDLES: Faren for smitte er størst i bearbeidede kjøttprodukter som kjøttdeig. Det er derfor viktig å gjennomsteke helt. Foto: NTB Vis mer
Publisert

Det er stadig mer utenlandsk kjøtt å se i butikkhyllene. Ifølge bransjen selv har importen av storfekjøtt og svinekjøtt økt sterkt under pandemien.

- Grensehandelen er ikke en konkurrent per nå, og flere nordmenn er i Norge og trenger mat.

Slik oppsummerer Svein-Erik Eide situasjonen. Han er kommunikasjonssjef i Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund.

Eide viser til Helsedirektoratets beregninger som anslår at grensehandelen vanligvis utgjør 4,5 kg kjøtt per nordmann i gjennomsnitt på et år.

STOR IMPORT: Svein-Erik Eide sier at bortfall av grensehandel og færre utenlandsreiser fører til økt etterspørsel av norsk kjøtt. Foto: KFL
STOR IMPORT: Svein-Erik Eide sier at bortfall av grensehandel og færre utenlandsreiser fører til økt etterspørsel av norsk kjøtt. Foto: KFL Vis mer

Men det er ikke hele forklaringen, ifølge Eide:

- Det anslås at rundt tre prosent av alle nordmenn i ikke-pandemitid til enhver tid er på utenlandsreise, og at rundt én prosent av dem som er i Norge til enhver tid er turister. Det er altså to prosent flere munner å mette akkurat nå.

Bortfall av grensehandel og litt flere munner å mette i Norge betyr altså økt etterspørsel i forhold til det som er normalt.

Økt salmonellafare

I takt med økt kjøttimport har også tilfeller av salmonellabakterien blir flere. Mattilsynet registrerte for eksempel 22 tilfeller av smitte hos personer fra ett og samme parti fra Tyskland i mars.

- Når det innføres kjøtt fra land der salmonella er vanligere hos levende dyr enn hos oss, utgjør det en større smitterisiko, sier Catherine Svindland. Hun er seniorrådgiver i Mattilsynet, seksjon hygiene og drikkevann.

- Når slike bakterier oppdages i Norge, må produsenten behandle kjøttet slik at det ikke lenger utgjør en smitterisiko, for eksempel ved varmebehandling. Da vil det være trygt for salg til forbruker, forklarer hun.

- Hvordan håndteres importen av kjøttet?

- Alt ferskt kjøtt som kommer til Norge, skal være prøvetatt i avsenderlandet og følges av et salmonellasertifikat. Alle som setter produkter på markedet, har ansvaret for at de er trygge.

Svindland forteller også at Mattilsynet i tiden framover vil framskynde en allerede planlagt kontroll med virksomheter som tar inn kjøtt fra EUs indre marked.

STØRRE FARE: Svindland i Mattilsynet mener økt import betyr større fare for salmonella. Foto: Mattilsynet
STØRRE FARE: Svindland i Mattilsynet mener økt import betyr større fare for salmonella. Foto: Mattilsynet Vis mer

Kjøttbransjene i Norge, Sverige og Finland har i tillegg nylig framforhandlet en salmonellagaranti med EU, kan Eide fortelle:

- Kjøtt som kommer til Norge, Sverige og Finland gjennomgår et forsterket prøvetakingsregime for salmonella. Dette skjer før varene sendes til oss. Dette er likevel ikke et krav om at alt skal være testet - og selv med salmonellagaranti vil det komme kjøtt med salmonella inn til Norge, legger han til.

Fortsatt tiltro til tyske slakterier

Fatland er et av selskapene som har importert kjøtt fra Tyskland. På tross av salmonellatilfellene har konsernsjef i Fatland Terje Wester stor tiltro til tyske produsenter:

- Vår erfaring er at tyskerne er dyktige og har god kontroll både i produksjonen og slaktingen. Risiko for salmonella vil være til stede i alle land, og ved eksport til Norge er det en omfattende testing på Salmonella på de slaktene som skal til Norge, sier Wester.

- Testene skal vise at det ikke er salmonella før slaktet blir sendt til Norge. Testing er likevel ikke en 100 % garanti for at du unngår salmonella, men det er i alle sin interesse å unngå dette. Våre erfaringer i Fatland er at de tyske slakteriene er dyktige.

TILTRO: Terje Wester i Fatland har tiltro til at tyske produsenter håndterer salmonellasmitte. Foto: Fatland
TILTRO: Terje Wester i Fatland har tiltro til at tyske produsenter håndterer salmonellasmitte. Foto: Fatland Vis mer

- Vil dere vurdere å importere fra Sverige eller andre land framover?

- Det vurderer vi hele tiden, men tilgangen er veldig knapp. Så langt har Tyskland vært mest aktuelt å importere fra når vi ser leveringsdyktighet, kvalitet og pris i sammenheng. Med gjeldende tollsatser vil kjøtt fra Sverige og Finland være vesentlig dyrere enn norsk vare, mens det tyske er likt med norsk i pris.

Både Sverige og Finland har også importert kjøtt fra EU under pandemien.

Vrient å øke norsk produksjon

Ettersom samfunnet går mot mer normale forhold, blir det neppe aktuelt å øke norsk produksjonstakt:

- Det tar nesten tre år fra ei ku er inseminert til kalven er utvokst og kan slaktes, eller til den kan starte å produsere melk, for den sakens skyld, sier Eide og sier at det samme gjelder for annet kjøtt, selv om det går fortere med svin, lam og kylling, sier Eide.

- En økning for storfe og gris vil først få effekt på et tidspunkt da man tror det er mer normale tilstander og vi har åpnet grensene igjen. Å legge til rette for økt produksjon på disse dyreslagene vil skape problematiske overskudd og tap for bonden.

Slik unngår du å bli syk

Som regel gir smittestoffene mage-tarminfeksjoner som går over av seg selv, men av og til kan disse sykdommene også være årsak til alvorlige tilstander, og av og til kroniske, følgetilstander. Det er derfor lurt å følge noen enkle tips for å unngå å bli syk:

• God kjøkkenhygiene: Husk spesielt å vaske kniver, skjærefjøler og kjøkkenutstyr som har blitt brukt til råvarer, som rått kjøtt, før utstyret brukes til annen mat.

• God håndhygiene: Vask hender etter toalettbesøk, etter kontakt med dyr og før matlaging og måltider. Dersom du er syk med oppkast og diaré, bør du unngå å lage mat til andre.

• Fjørfe og farsemat som hamburgere og kjøttkaker, bør være godt gjennomstekt eller gjennomkokt. Andre kjøttprodukter bør være godt stekt på overflaten.

• Grønnsaker som skal spises rå, bør skylles godt.

• Oppbevar maten ved kjøletemperatur (+4°C)

• Varm mat som skal lagres og brukes senere, bør kjøles raskt ned før lagring og varmes godt opp før bruk.

• Unngå upasteurisert melk og produkter laget av upasteurisert melk. Kilde: Folkehelseinstituttet

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer