STERK I TROEN: Gunhild Stordalen er fortsatt sterk i troen på at menneskene skal løse de store utfordringene, selv om mange grafer går i feil retning. Foto: Linus Sundahl Djerf
STERK I TROEN: Gunhild Stordalen er fortsatt sterk i troen på at menneskene skal løse de store utfordringene, selv om mange grafer går i feil retning. Foto: Linus Sundahl DjerfVis mer

Gunhild Stordalen om det nye problemet:

- Større trussel enn alkohol, tobakk, legemidler og ubeskyttet sex til sammen

Hun elsker Sverige, hyller kronprinsen og har noen gode råd til Erna Solberg.

Gunhild Stordalen snakker med glød. Både i stemmen og øynene. Alle som kommer i hennes nærhet vil kjenne på Gunhilds sterke engasjement. Men, med så mye som peker i gal retning, kan man lure på hvor motivasjonen kommer fra. Vi spurte Stordalen om hva som driver henne, om matsvinn, hyllingen av Sverige, kronprinsen, og om hun hadde noen råd til Erna Solberg. Men, først:

- Hva gjør deg mest positiv om dagen?

- At big business nå skjønner at det er «adapt or die». De skjønner at framtida er sunn, bærekraftig, rettferdig og etisk. De kan ikke drive business som ikke bidrar til et bedre samfunn.

- Hvordan da?

I SENTRUM: Via EAT-jkonferansen Gunhild Stordalen tiltrukket seg inflytelsesrike personer fra mange ulike miljø. Foto: Linus Sundahl Djerf
I SENTRUM: Via EAT-jkonferansen Gunhild Stordalen tiltrukket seg inflytelsesrike personer fra mange ulike miljø. Foto: Linus Sundahl Djerf Vis mer

- Digitaliseringen av samfunnet forandrer alt. Store selskaper kan ikke gjemme seg. Lederne blir mer og mer holdt ansvarlig for måten selskapet drives på. Om man blir tatt med buksene nede, så kommer dette som en øks i bakhodet når det sprer seg på sosiale medier og folk tar avstand, særlig den yngre generasjonen. Det gjelder å henge med, sier Stordalen og viser til at selskapene begynner å se verdien av å ha en moderne, bærekraftig profil.

DIREKTE: Gunhild Stordalen åpner EAT Stockholm Food Forum. Video: NTB Scanpix Vis mer

- Har en lang vei å gå

- EAT har et samarbeid med World Business Counsil (WBCSD). Her er over 40 av de store, globale selskapene representert, fra Nestlé til Monsanto. Mange av disse selskapene får, med god grunn, mye kritikk. De vet de er en del av problemet, men ønsker å bli en del av løsningen. Vi hjelper dem med å sikre at de legger den beste tilgjengelige kunnskapen om hva som er bra for mennesker og planeten til grunn.

- De vet også at dersom de skal ha kunder i framtida, er det lurt at folk ikke dør eller blir syke av produktene de selger. Og om de ikke tar miljøproblemer, arbeideres rettigheter og andre etiske problemer på alvor, så er det også dårlig business, påpeker Stordalen. Morgendagens etterspørsel vil være etter produkter og tjenester som er bra for både mennesker og miljø.

Det er en måned siden det årlige EAT Stockholm Food Forum gikk av stabelen. Gunhild Stordalens baby er plattformen som samler sentrale politikere, forskere og folk fra næringlivet og sivilt samfunn til å snakke om hvordan kloden skal brødfø en stadig voksende befolkning på en bærekraftig måte. Representanter for den norske og svenske kongefamilien er med på å kaste glans over arrangementet og gir det hele en viss glamfaktor.

KONGELIG GLANS: De kongelige fra Norge og Sverige er med på å kaste glans over arrangementet. Foto: Linus Sundahl Djerf
KONGELIG GLANS: De kongelige fra Norge og Sverige er med på å kaste glans over arrangementet. Foto: Linus Sundahl Djerf Vis mer
DIREKTE: Gunhild Stordalen åpner EAT Stockholm Food Forum. Video: NTB Scanpix Vis mer

- Hva var det som gjorde mest inntrykk på EAT i år?

- Rett etter konferansen kom folk til meg og sa «Det har vært fantastisk - helt overveldende». Mye av magien med EAT er møtene som foregår under disse dagene. Konferansen er en møteplass. Mange av samtalene er veldig uformelle og en sjelden mulighet for folk i sentrale posisjoner til å utveksle kunnskap, synspunkter og strategier.

- Sannheten er at vi har en lang vei å gå. Det som gleder meg er at vi har utviklet en felles forståelse for at vi må tenke helhetlig og se sammenhengen og de mange og komplekse utfordringene relatert til matsystemet. Det haster med å finne bedre måter å samarbeide på og å drive fram mer kunnskap om hva som både er bra for oss og planeten.

Hyller svenskene

- Det positive er at nær sagt alle parter vil samarbeide og alle ønsker å være med på dette. Det oppstår stadig nye partnerskap, allianser og vennskap. Det er hva vi kaller «The magic that happens around the table».

- Du skryter mye av Sverige?

Saken fortsetter under bildet.

ÅPNING: Gunhild åpnet årets EAT-konferanse med å fortelle om oppveksten på Muggerud og hvordan familien alltid bruke mye tid på å diskutere. Men, tiden hvor leksikonet hadde de endelige svarene er forbi. Foto: Linus Sundahl Djerf
ÅPNING: Gunhild åpnet årets EAT-konferanse med å fortelle om oppveksten på Muggerud og hvordan familien alltid bruke mye tid på å diskutere. Men, tiden hvor leksikonet hadde de endelige svarene er forbi. Foto: Linus Sundahl Djerf Vis mer

- Ja, de gjør mye riktig. Sverige er en inspirasjon og en ledestjerne. Sverige ligger best an til å klare alle bærekraftmålene. Men, når det er sagt: Det skulle da bare mangle! De nordiske landene er blant de rikeste og mest ressurssterke. Vi har gasset oss med biff og pumpet opp olje i tiår. Det gir oss et stort, internasjonalt ansvar å lede an i disse spørsmålene.

- All plasten i havene får mye oppmerksomhet om dagen. Du er også opptatt av det?

- Ja, plastproblemet er en kjempeutfordring. Det er ikke lenge siden jeg slo et slag for å spise mer skjell gjennom en post på Instagram. Og rett etterpå kommer BBC med en artikkel som viser at det er funnet mikroplast i alle blåskjell tetstet i britiske supermarkeder.

- Ironisk?

- Ja visst. Min post handlet om at den beste kilden til animalske proteiner er fra skjell ettersom de har det laveste miljømessige fotavtrykket, er sunne og inneholder masse viktige næringsstoffer. Men nå ser vi hvordan det går når vi forsøpler en av de viktigste matkassene vi har. Vi får et megaproblem.

- Hvordan skal dette løses?

- 80 prosent av plasten i havet kommer fra land, og veldig mye kommer fra matverdikjeden.. Det viser at problemet må løses gjennom samarbeid på tvers av sektorer. Vi kan ikke tenke i silo lenger. Her har EAT sitt å bidra med. Alle mann til pumpene. De som har mer å bidra med, må trå til nå.

Fedme større trussel enn alt annet

- Den norske regjeringen har tatt noen gode initiativ?

- Ja, og det er vel og bra. Havpanelet til Erna på den blå økonomien er et viktig initativ. Regjeringen begynner også å tenke mer helhetlig på mat når det gjelder utviklings- og bistandspolitikk. Nå gjenstår det bare å se om de kan gjør det samme på innenlandspolitikken.

ROCKER: Gunhild skryter av kronprins Haakon og sier at han rocket scenen med sitt engasjement for miljøsaken. Foto: Linus Sundahl Djerf
ROCKER: Gunhild skryter av kronprins Haakon og sier at han rocket scenen med sitt engasjement for miljøsaken. Foto: Linus Sundahl Djerf Vis mer

- Kronprins Haakon har vært en støttespiller i flere år. Hva betyr det å ha kronprinsen på laget?

- I år rocket han scenen! Etter innlegget hans fikk jeg både lyst til å surfe og brette opp ermene og plukke plast. Ikke bare bidrar han med et genuint engasjement, men han kommer også med et ekstremt viktig budskap om hvor viktig det er å rydde opp i havene våre. Hans stemme er veldig viktig fordi mange følger med på hva han gjør og sier.

- Hva tenker du er det største problemet med hvordan maten produseres i dag?

- At det som produseres ikke styres ut fra et helhetlig folkehelse-, miljø og samfunnsperspektiv, men av et kortsiktig økonomisk gevinstperspektiv. Dette gjelder både for Norge og i resten av verden. Konsekvensene er et dysfunksjonelt globalt matsystem som driver noen av vår tids største utfordringer, sier Stordalen.

- Hva mener du med det?

BRINGER FOLK SAMMEN: EAT er en konferanse som får folk til å diskutere, sier Gunhild. Her ser vi kronprins Haakon i samtale med prins Daniel av Sverige (med ryggen til) og bistandsminister Nikolai Astrup. Foto: Foto: Linus Sundahl Djerf
BRINGER FOLK SAMMEN: EAT er en konferanse som får folk til å diskutere, sier Gunhild. Her ser vi kronprins Haakon i samtale med prins Daniel av Sverige (med ryggen til) og bistandsminister Nikolai Astrup. Foto: Foto: Linus Sundahl Djerf Vis mer

- Matproduksjon er årsaken til 1/3 av alle klimautslipp samt en rekke andre alvorlige miljøproblemer, som avskoging og tap av biologisk mangfold. Men, mat har også blitt et globalt helseproblem, og utgjør nå en større trussel enn alkohol, tobakk, legemidler og ubeskyttet sex til sammen. Samtidig som over 800 millioner mennesker fortsatt er rammet av sult, er mer enn 2 milliarder nå overvektige eller har fedme. Resultatet er at kostholds-relaterte sykdommer, som hjerte-kar-sykdommer og type 2 diabetes, sprer seg i rekordfart over hele verden, og stadig flere fattige land sliter nå med dobbeltybyrde av sult og overvekt, sier Gunhild Stordalen til Dagbladet.

Professor Knut-Inge Klepp ved Folkehelseinstituttet mener at den globale utfordringen Gunhild Stordalen peker på rundt mat, viser at det internasjonalt er behov for å forplikte matindustrien på en helt annen måte enn vi har sett hittil.

- Også i Norge er dårlig kosthold i dag en av de største årsakene til tidlig død og helsetap, og på et like omfattende nivå med tapet vi får fra røyking, sier professoren til Dagbladet.

Man skal ikke tilbringe mye tid med Gunhild Stordalen før man blir minnet på at verden står overfor mange problemer som vil kreve mye av oss i tiden framover.

- Er det noen lys i tunnelen?

- Ja, den gode nyheten er at når mat er en stor del av problemet, er mat også mye av løsningen! Å forandre hva vi spiser, og måten det er produsert på, er noe av det mest effektive vi kan gjøre for å skape en bedre fremtid – både for enkeltmennesker, dyr og miljø. Men for å få til dette, trenger vi å tenke om hele det global matsystemet – vi trenger intet mindre en enn matrevolusjon! proklamerer Stordalen.

- Dropp rødt kjøtt

- Om du fikk bestemme, hvordan ville matfatet vårt se ut?

- Avhengig av sted og sesong selvsagt, men generelt sett bør det være mest plantebasert, som grønnsaker, frukt og bær, nøtter, linser, bønner og grove kornprodukter, gjerne med fisk og sjømat i moderate mengder. Mens veldig lite – om noe – bearbeidet og rødt kjøtt, samt produkter med masse tilsatt salt, sukker og fett. Og sist, men ikke minst, matfatet bør være passe stort, for å unngå matavfall eller overspising, forteller Stordalen.

- På hvilken måte redder dette oss ut av knipa?

- Ved å følge disse enkle kjørereglene, investerer vi både i vår egen og planetens helse, samtidig som vi sparer dyreliv og unødvendig lidelse forbundet med industriell husdyrproduksjon. Selv om dette dessverre ikke alltid er like lett å etterleve fordi det ofte er dyrt, ikke tilgjengelig eller tidskrevende, er det lys i tunnelen. Og masse nye, fristende alternativer er på vei inn i butikkhyllene - som for eksempel vegetariske kjøttboller og kjøttdeig fra svenske VegMe.

- Hva tenker du er det mest prekære - og det mest skremmende med dagens utvikling?

- Selv om problemene knyttet til kosthold og matproduksjon er dramatiske og har utviklet seg på bare få tiår, betyr det også at vi har muligheten til å gjøre store endringer raskt – til det bedre.

- På hvilken måte?

- Med mer kunnskap om sammenhengene er det stadig flere politikere som innser at det er galskap å subsidiere det som gjør folk syke og ødelegger planeten - og næringslivsledere som ser at fremtiden dreier seg om løsninger som er bra for alt. Og fordi mat bringer fagdisipliner, sektorer og land sammen, fremmer det også samarbeid mot en felles målsetning - et globalt skifte til sunn og bærekraftig produsert mat vil kunne redde liv, forebygge sykdom og miljøproblemer, skape økonomisk vekst og utjevne sosiale forskjeller, sier Stordalen.

- Det er mange bevegelser på dette feltet. Hva er de beste ideene?

- Da jeg for ti år siden kjørte rundt i elbilen min og snakket om solceller, mente folk jeg var naiv. I dag er fornybar energi et konkurransedyktig alternativ til fossile kilder, skaper flere nye jobber og tiltrekker seg investeringer. Det er takket være effektiv politikk, men også imponerende teknologiutvikling, svarer hun.

- Og nå skjer det mye?

- Ja, nå strømmer investorene og innovatørene til matbransjen, der de møter dedikerte kokker som kan sette smak på fremtidens løsninger. Det er ikke bare idealisme. Det er i ferd med å bli big business, og de største kjøttprodusentene i verden, som Tyson Foods og Cargill, samt investorer som Bill Gates og Richard Branson, investerer nå i selskaper som Memphis Meat og Impossible Foods som produserer plantebaserte alternativer og såkalt «clean meat» - lab-dyrket kjøtt, fortsetter hun.

- Du har tro på plantebasert kjøtt?

- Ja. Med økte investeringer kommer forbedringer, og når disse produktene begynner å bli så bra at det er nesten umulig å smake forskjellen, de er bare sunnere og mer bærekraftige, hvem vil da savne Dagros?

Gunhilds tre råd til Dagbladet-leserne

- Når kan vi kjøpe disse produktene?

- De er allerede å finne i stadig nye butikker. Selv om det vil ta tid før dette er å finne til konkurransedyktige priser, er jeg overbevist om at overgangen vil gå mye raskere enn mange tror. Under et lunsjmøte i Davos tidligere i år refererte jeg til Richard Branson og hans uttalelse om at innen 2050 vil vi ikke lenger drepe dyr for mat. Jeg sa at EATs gjennomgang av forskningen ikke bare viser at han vil få rett, men at han få rett. Men da spratt Patrick Brown, grunnleggeren og konsernsjefen av Impossible Foods opp og korrigerte meg – han sa at med dagens markedsutvikling vil det skje lenge før – innen 2035!

- Omtrent 30 prosent av CO2-utslippet kommer fra matproduksjon. Noen av de mest fremoverlente og visjonære jordbrukerne er nå folk som kommer utenfra - og som forteller om et jordbruk som binder karbon. Hva tenker du om hvordan mat bør produseres i framtiden?

- Om vi skal nå FNs bærekraftsmål og Paris Avtalen på klima er vi tvingende nødt til å få kuttet CO2-utslippet fra matproduksjon. Målet for jordbruket i et lavutslippssamfunn er å produsere mat på den mest effektive og bærekraftige måten som gir minst mulig utslipp av klimagasser. Det største bidraget til å redusere klimagassutslipp vil være å kutte metanutslippene som kommer fra dyrenes fordøyelse. Vi må produsere og spise mye mindre storfekjøtt.

- Har du noen råd til Dagbladet lesere til slutt?

- Jeg synes den amerikanske matskribenten Michael Pollan sier det veldig godt: Spis ekte mat, ikke for mye og for det meste planter, runder Gunhild Stordalen av med.