BAR ELLER BORD: Katla får mye skryt av anmelderne. De liker også ideen med å ha bord for store menyer, og en bar man kan droppe innom for en kjapp matbit. Foto: Lars Eivind Bones / Dagbladet
BAR ELLER BORD: Katla får mye skryt av anmelderne. De liker også ideen med å ha bord for store menyer, og en bar man kan droppe innom for en kjapp matbit. Foto: Lars Eivind Bones / DagbladetVis mer

Restaurant Katla

Superkokken er tilbake med et smell: - Som å tygge romtemperert smør

Nyåpnede Katla lever opp til forventningene.

Superkokken er tilbake med et smell: - Som å tygge romtemperert smør

I et lyst og luftig hjørnelokale på Tullinløkka åpnet Katla nylig dørene, og dermed var høstens mest hypede restaurantåpning unnagjort.

De store forventningene skyldes at sjefkokken fra nå nedlagte Pjoltergeist-kjelleren, islandske Atli Mar Yngvason, står over grytene. Han er backet av restaurantkonglomeratet Lava Oslo - der Even Ramsvik, tidligere kjøkkensjef på Ylajali, er sentral.

På Katla - oppkalt etter vulkanen i kokkens hjemland - er det minst dobbelt så høyt under taket som hos forløperen. Det er luftigere og åpnere. Og betjeningen har fått matchende T-skjorter med restaurantens logo på. Klientellet synes også å ha forandret seg. Da Robinson og Fredag var innom, var det flere blåskjorter å se blant gjestene enn det vanligvis var på Pjoltergeist.

GODT PÅ GRILLEN: Mange av rettene på Katla kommer fra grillen. Og godt er det.
GODT PÅ GRILLEN: Mange av rettene på Katla kommer fra grillen. Og godt er det. Vis mer

- De spiller i det minste fortsatt hip hop over anlegget, sa Robinson.

- Vi får håpe dette ikke betyr «mo’ money, mo’ problems», sa Fredag.

Restauranten har to avdelinger: En drop inn-seksjon med en ambisiøs barmeny og en restaurantdel der man får en fast åtteretter. Robinson og Fredag var sultne og gikk for det siste.

Etter en svært fyrig spicy margarita-variant kom første appetittvekker på bordet: baconcrisp med baconmajones, en fin start og et nikk til Pjoltergeist-kjøkkenet. Grillet makrell i kefir- og rømmedressing hadde en deilig aroma fra grillen i det åpne kjøkkenet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Perfekt grillet tunfisk

Robinson og Fredag hadde valgt å følge vinkelnerens anbefalinger. Glassene fra den erfarne vinkelner Petter Svanæs (eks-Maaemo og Kontrast) lutet mot moderne, yngre produsenter fra Østerrike, Spania, USA og Tyskland, men det satt gjennomgående fint.

Takoyaki, innbakte blekksprutboller, var en Pjoltergeist-klassiker. Den kom med en søtsterk saus og majones, samt mengder av bonitoflak.

- Godt, men savnes det en anelse syre? undret Fredag.

- Tja. Sausen er i hvert fall god, sa Robinson, og brukte fingeren til å få opp de siste restene.

Skiver av perfekt grillet tunfisk var så fet og mør at det var som å tygge romtemperert smør, og framkalte smattende begeistring hos både Robinson og Fredag. Men neste rett, grillede kamskjell i en kraftig XO-saus, klarte de ikke å bli enige om.

FET TUNFISK: Tunfisken var som å tygge i romtemperert smør, sier anmelderne.
FET TUNFISK: Tunfisken var som å tygge i romtemperert smør, sier anmelderne. Vis mer

- Her er skjellene for mye stekt og sausen dominerer for mye, sa Fredag.

- Det heter jo at man skal ha respekt for råvarene. Men jeg er lei av vasne kamskjell. Smaken kommer bedre fram med litt røffere behandling, synes jeg.

Om de neste to rettene var Robinson og Fredag helt samstemte. Grillet piggvar med grillet kål og steinsopp-saus var en umami-vulkan av de sjeldne. Deretter fulgte en oksehalekraft med beinmarg, så kraftig og dyp at både Robinson og Fredag skjøv vinen til side for at smaken skulle sitte lengst mulig i munnen.

FIN FLYT: Rettene kommer som perler på en snor - det er lite å utsette på servicen på Katla.
FIN FLYT: Rettene kommer som perler på en snor - det er lite å utsette på servicen på Katla. Vis mer

Rettene hadde kommet i pent, jevnt tempo og ble avlevert med en vennlig og presis beskrivelse. Den lekne, uformelle tonen fra kjellerdagene er kanskje borte, men maten var det så langt lite å utsette på. Siste rett, en grisehodetaco i lefse, var saftig og smakte autentisk meksikansk, men opplevdes likevel som en litt skuffende finale for en ellers flott rekke retter.

Desserten rettet opp noe av sluttinntrykket: Verken Robinson eller Fredag er tilhengere av den magre melkeisen som mange sverger til, men Katlas variant, servert med plommer og rikelige mengder karamellcrumble, fungerte ypperlig.

Selv om Robinson og Fredag ikke var helt enige hele veien, var de til slutt enige om to ting: At med litt tid får nok Katla ristet av seg Pjoltergeist-spøkelset, og vokst på seg sitt eget særpreg. Og at mengden mat som ble servert var i minste laget – selv om de hadde bestilt 8-retteren.

- Jeg kjenner meg faktisk litt … sulten, sa Fredag og så avventende på Robinson.

- Henger meg på den, sa Robinson. - Jeg vil nødig beskylde kjøkkenet for erupsjonssvikt, men her kunne maten godt kommet i litt striere strømmer.