Grensehandelen mellom Norge og Sverige setter stadig nye rekorder. Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser at nordmenn har handlet i Sverige for over 17 milliarder på ett år.
Noe av det nordmenn kjøper mest av er vin, sprit og øl. Det finnes likevel ingen offisiell statistikk på hvor mye nordmenn handler alkohol for - og svenskene vil slettes ikke ut med disse tallene. De vil heller ikke svare på hvorfor de ikke offentliggjør statistikken (se nedenfor).
I tillegg til de ordinære utsalgene til svenske Systembolaget, finnes det også et nettverk av såkalte ombud. Det tilsvarer Vinmonopolets pol-i-butikk og er altså steder man kan hente ut forhåndsbestilte varer. Som kartet her viser, så trenger man ikke reise spesielt langt inn i landet for å finne utleveringsstedene:
- Publiserer ikke statistikk
Lennart Agén er pressesjef for Systembolaget og svarer slik da vi spør om det ikke er ikke påfallende mange ombud kloss innpå den norske grensa:
- Systembolaget har om lag 500 ombud, brorparten av disse er lokalisert på mindre steder og på landsbygda. Ombudene i nærheten av riksgrensa har vært der i mange år. Generelt er vi restriktive i forhold til å forverre servicen for kundene i disse områdene, svarer han.
- Er det en bevisst strategi å legge ombudene så nærme Norge?
- Systembolaget plasserer verken butikker eller ombud med tanke på å få så mange norske kunder som mulig, sier Agén til Dagbladet.
- Oppsiktsvekkende hemmelighold
Systembolaget vil ikke oppgi salgsstatistikk verken fra butikker eller på kommune- og fylkesnivå. Det betyr at vi ikke kjenner salgstall fra populære butikker for nordmenn, som for eksempel i Strømstad.
- Skyldes dette at Systembolaget ikke vil ha oppmerksomhet om salget langs grensa? Hvorfor holder dere tilbake denne informasjonen?
- Vi publiserer ikke salgsstatistikk for noen butikker, uansett hvor de ligger i Sverige. Og det gjelder også på kommunenivå, ettersom flertallet av Sveriges kommuner har en systembutikk.
At svenskene ikke vil offentliggjøre salgstall mener Ingunn Jordheim er merkverdig. Hun er generalsekretær i Vin - og brennevinsleverandørenes forening (VBF):
- Det er oppsiktsvekkende at et monopol får lov til å holde salgsstatistikken hemmelig. Det norske Vinmonopolet gir selvsagt ut statistikk på alle nivå. Salgsstatistikk bidrar til å forstå konsumet i befolkningen. Skal man ha en målrettet alkoholpolitikk, er første bud å finne ut av hvor mye folk faktisk konsumerer. Systembolaget bidrar ikke til det ved sitt hemmelighold.
Kort og kontant
Systembolaget ikke vil svare på hvorfor de ikke offentliggjør salgstall. De har tidligere antydet at det var av «sikkerhetsmessige» årsaker de ikke ville oppgi tall.
- Kan dere utdype om det er av sikkerhetshensyn dere holder tilbake informasjonen - har dere hatt mye problemer med ran?
- Vi har samme holdning uansett hvor våre butikker er plassert i Sverige.
På spørsmål om Systembolaget har gjort noen beregninger på hvor mye nordmenn legger igjen i svenske systembutikker er svaret kontant:
- Nej.
Like kontant er Jordheim:
- Dette tror jeg ikke på. Vi har gjort beregninger som viser at det bare i Strømstad omsettes for mer enn én milliard kroner, sier hun.
- Systembolaget må jo vite hvor stor andel nordmenn det er som handler i grensebutikkene – og da vet de også hvor mye dette utgjør, mener Jordheim.
At Systembolaget sier de ikke legger til rette for nordmenn mener Jordheim også er vanskelig å forsvare:
- Dette gjelder i hvert fall ikke Strømstadregionen. I en liten kommune har man etablert to butikker som til sammen er et av Sveriges største utsalg. Vi kaller det Norges største polutsalg.
- Vårt problem er at vi taper arbeidsplasser og verdiskapning, og at vi har en svekket monopolordning. Nordmenns handling på Systembolaget er støttekjøp til Sverige. Det burde vi slutte med, og da må avgiftene ned.
Vinmonopolet: - Kan bli alvorlig
- Hva synes dere om at svenskene legger utsalgsstedene så nærme grensa?
- Systembolaget tenker nok temmelig likt som det norske Vinmonopolet og legger butikker og utsalg der det er folk og aktivitet, sier Jens Nordahl, kommunikasjonssjef i Vinmonopolet.
- En ting er befolkningsgrunnlaget, men handel, hovedvei og turisttilstrømning kan også spille inn, for eksempel, utdyper han.
Nordahl bekrefter at grensehandelen kan være utfordrende for norske polutsalg. Og jo nærmere svenskegrensa et utsalg ligger, desto mindre selges det:
- Det er flere måter å gjøre disse beregningene. Hver nordmann kjøper om lag 15 vareliter i året. I Halden, et steinkast fra Sverige, selger vi snaut sju liter pr. innbygger, altså under halvparten av landsgjennomsnittet.
Nordahl bruker Halden og Hønefoss som eksempler:
- De er omtrent like store kommuner med drøyt 30.000 innbyggere, men salget på Hønefosspolet er nesten dobbelt så stort som i Halden, og antyder med det hvilken målestokk det her er snakk om.
- Vi har foreløpig ikke stengt en eneste butikk som følge av grensehandel, understreker Nordahl overfor Dagbladet. Noe av forklaringen på at de såkalte ombudene langs grensa ikke gjort livet altfor surt for norske butikker, kan være at varene må bestilles på forhånd. Og det har ikke nordmenn for vane å gjøre. Bare 1,3 prosent av salget i norske butikker er bestilt på forhånd.
Nordahl peker likevel på farer ved utviklingen:
- Om grensehandelen fortsetter å øke framover kan dette medføre alvorlige driftsmessige konsekvenser for de mest utsatte butikkene våre, eksempelvis nedbemanning eller stenging på lite trafikkerte dager. Grensehandelen omfatter utvilsomt mange millioner liter i Sverige. Ifølge tall fra SSB øker både antall grensehandlende og mengden penger de legger igjen i Sverige i år.
